Bladet Forskning

Februar Nr 1/2000 Årgang 8

Kan laks lide?

Hvorfor betrakter vi fisk som laverestående dyr uten særlig bevissthet når data faktisk tyder på at fiskens nervesystem ikke er vesensforskjellig fra pattedyrs? Nå møtes fiskefysiologer og filosofer til debatt om fiskeoppdrettens etikk.

Notiser

Februar Nr 1/2000 Årgang 8

Redaksjonelt

Verden rundt

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

Mona Gravningen Rygh (Foto: Eva Brænd)

Kort etter at denne utgaven av Forskning kjøres ut fra trykkeriet, skal Stortinget behandle Forskningmeldingen. Det er fristende å bruke all tilgjengelig spalteplass på å undestreke de forventningene som knytter seg til det – både fra Forskningsrådet og forskningssystemet for øvrig.

Litt plass har vi satt av, og vi kommer tilbake til saken i neste nummer!

Men vane tro har vi også denne gangen forsøkt å lage en godt mikset cocktail av Forskningsrådets egne nyheter, glimt fra prosjekter under de forskjellige fagområdene, diskusjoner, debatt og forskningspolitikk i inn- og utland.

På vår nordiske turné er turen kommet til Sverige, der det har vært livlig, forskningspolitisk aktivitet i det siste. Vi beveger oss også lenger av sted – til oljeboringsvirksomheten i Aserbajdsjan og til norske utviklingsprosjekter på Sri Lanka, med menneskerettigheter som fellesnevner. Spranget kan synes enda større fra menneskerettigheter og over til fiskens "rettigheter", der spørsmålet er om fisk kjenner smerte.

Gjennom historien har nok mennesket vært mest opptatt av sin egen smerte og lidelse, og ikke minst av å skaffe botemidler for den. I dag søker stadig flere mennesker hjelp i den såkalte alternative medisinen, mens skolemedisinen kanskje har mistet noe av autoriteten En lege/homøopat og en lege/forsker diskuterer i denne utgaven noen av problemstillingene rundt vitenskapelig dokumentasjon av medisinsk behandling.

God lesning!