Bladet Forskning

Mai Nr 3/1995 Årgang 3

Prosessindustrien vil doble FoU-innsatsen

Nå svarer industrien på tiltale: De akter å gjøre noe med den begredelige jumboplassen Norge har når det gjelder FoU-innsats i næringslivet. De kommende seks årene nesten dobler norske bedrifter FoU-aktiviteten og legger 1,5 milliarder kroner i forskningsprogrammet Prosmat. Forskningsrådet bidrar med ytterligere en milliard.

Notiser

Mai Nr 3/1995 Årgang 3

Redaksjonelt

Industri-løft

Mange, også vi her på lederplass i Forskning, har klaget over næringslivets manglende vilje til å satse på forskning og utvikling. Desto mer gledelig er det derfor at vi nå kan ta fram rosen.

I dette nummeret forteller vi hvordan prosessindustrien planlegger et betydelig forskningsløft de neste årene. Det er snakk om nesten en dobling av forskningsinnsatsen i forhold til tidligere, og det er bemerkelsesverdig. Og når industrien selv viser en slik vilje, blir det også enklere for Forskningsrådet å øke sin innsats.

Noe av det mest gledelige med det som nå skjer, er at den økte forskningsinnsatsen har utspring i industriens egne ønsker. Gjennom grundige bransjeanalyser har bedriftene meldt inn sine forskningsbehov og hva de selv er villig til å satse. Dette forplikter, men vi har ingen grunn til å tro at bedriftene ikke vil følge opp sine uttalte ambisjoner. Vi stoler på at det er industrien selv som nå erkjenner at mer kunnskap må til for å holde markedsandeler og øke verdien av de produktene som produseres.

Prosessindustrien i Norge, som i denne sammenheng omfatter treforedling, lettmetaller, petrokjemi og petroleumsindustrien, har tradisjonelt vært en råvareleverandør. Vi har ikke vært flinke nok til å bearbeide produktene innenlands med de arbeidsplasser det ville kunne gitt. Det må være en viktig oppgave for det nye Prosmat-programmet å finne koplinger mellom råvarer og nye og mer bearbeidede produkter som kan gi økt verdiskaping i Norge. Det vil også være en utfordring å finne fram til gode samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Fortsatt er det for stor avstand mellom disse aktørene.

Til tross for at vi nå ser en svært positiv satsing fra industriens egen side, vil vi advare mot å tro at et forskningsprogram kan løse alle problemer. Riktignok er det nye Prosmat-programmet med sine 2, 5 milliarder kroner svært stort i norsk sammenheng, men en slik satsing blir liten i internasjonal målestokk. Vi er og blir et lite land med en liten industri. Derfor er det enda viktigere å satse på de produkter og de nisjer der vi har klarest fortrinn og størst muligheter.