Det norske forskningssystemet – statistikk og indikatorer 1997 ForrigeInnholdsfortegnelseNeste

4. Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet


4.1 Bibliometriske indikatorer –
Norge og andre land

4.1.1 Publisering

4.1.2 Siteringer

4.1.3 Publisering og sitering i utvalgte fagfelt innenfor matematikk/ naturvitenskap

 

Forskning og innovasjonsvirksomhet er en avgjørende ressurs for kunnskapsmessig, kulturell og materiell fornyelse og en viktig bidragsyter til problemløsing både i privat og offentlig sektor. Forskningen må i økende grad dokumentere sin nytte både i offentlige budsjettprosesser og i private investeringsanalyser. Det er likevel generelt betydelig vanskeligere å måle eller skaffe gode indikatorer for resultatene av FoU og innovasjonsvirksomhet enn å måle innsatsen.

Det er nødvendig ikke å miste formålet med forsknings- og innovasjonsvirksomheten av syne når en ser etter resultatmål. Formålet med forskningen er først og fremst å utvikle ny kunnskap, og som en del av innovasjonsvirksomhet å ta i bruk kunnskapen til å utvikle nye produkter og prosesser i vid forstand i samfunnet.

I dette kapitlet presenteres resultatindikatorer for forskningens kunnskapsproduksjon i form av tradisjonelle måleenheter som publikasjoner (bibliometriske indikatorer) og mål for teknologisk nyutvikling (patentindikatorer). Selv om slike indikatorer kan brukes som mål for resultater av FoU, har de også sine begrensninger. Antall publikasjoner eller patenter sier f.eks. ikke noe om kvalitet eller produktivitet forstått som resultat i forhold til innsats. I et forsøk på å måle produktivitet må det bl.a. kontrolleres for årsverkinnsats, forskningsmiljøenes størrelse, økonomiske ressurser etc. Dette har vi ikke hatt materiale til å kunne gjøre her.

Forskning og utviklingsarbeid er en viktig del av innovasjonsvirksomhet. Industrielle innovasjoner kan derfor betraktes som et resultat av FoU-innsatsen, selv om kostnadene til FoU bare utgjør en del av innovasjonskostnadene. Indikatorer for både kostnadsfordeling og resultater i form av nye og endrete produkter av innovasjonsvirksomheten i norsk næringsliv inngår i innovasjonsindikatorer. Regnskapsmessige indikatorer brukes som indikator for lønnsomhet. Et resultat av forskning og innovasjonsvirksomhet er spredning av kunnskapsressurser i økonomien. Denne resultatindikatoren (produktbundne teknologistrømmer) forteller hvilke næringer som er de viktigste teknologiutviklere og -leverandører, og hvem som er mottakere.

opp.gif (133 bytes) 4.1 Bibliometriske indikatorer – Norge og andre land

Science Citation Index (SCI) er verdens største tverrfaglige bibliografiske database over vitenskapelige tidsskrifter i naturvitenskap, medisin og teknologi. SCI er dessuten den mest kjente og mest benyttete database for bibliometrisk analyse. I databasen registreres artikler fra ledende internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Vi vil her sammenligne Norge med et utvalg av de land som inngår i databasen (se tekstboks) med hensyn til omfanget av artikkelproduksjonen1. På grunnlag av publiseringsdataene er det videre mulig å avtegne den nasjonale forskningsprofil for Norge, dvs. peke på i hvilke fagfelt aktivitetsnivået er høyt relativt sett, og i hvilke fagfelt aktiviteten er lav. Vi vil også se på i hvilken grad publiserte artikler blir sitert i senere artikler, og om norske artikler blir sitert i større eller mindre grad enn andre lands artikler.

Materialet viser at norske forskere publiserer færre artikler per capita enn sine kolleger i de øvrige nordiske land i seks av åtte undersøkte fagfelt. I geovitenskap scorer Norge derimot høyt. Også i botanikk/zoologi/veterinærfag ligger Norge godt an. Men Norge har færre artikler per capita enn de øvrige nordiske land både innen biologi og biokjemi, fysikk, kjemi, klinisk medisin, matematikk og molekylærbiologi og genetikk.

National Science Indicators on Diskette (NSIOD)

Bibliometriske indikatorer måler omfanget av 1) publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, og 2) i hvilken utstrekning tidskriftartiklene blir referert til eller sitert i senere artikler i de samme tidsskriftene.

National Science Indicators on Diskette (NSIOD) er en database med aggregert publiserings- og siteringsstatistikk som dekker data for 95 land gjennom tidsrommet 1981–96. Artiklene er klassifisert under 24 fagfelt, de fleste hjemmehørende under naturvitenskap og teknologi, og noen få under samfunnsvitenskap. NSIOD utarbeides av Institute for Scientific Information (ISI) i Philadelphia, USA, som er et kommersielt foretak som også står for utgivelsen av Science Citation Index (SCI), Social Science Citation Index (SSCI), Arts & Humanities Citation Index (AHCI) og en rekke andre bibliometriske produkter vedrørende vitenskapelig publisering m.m.

I tidsrommet 1981–96 ble det publisert i alt nærmere 8,7 millioner artikler i de tidsskrifter som inngår i databasen. I nærmere 50_000 av disse hadde forfatteren – eller én av flere forfattere – norsk adresse. Med artikler menes i denne sammenheng følgende dokumenttyper: articles, reviews, notes og proceedings.

Et fagfelt er i disse dataene definert ved de tidsskrifter som er klassifisert som tilhørende fagfeltet. Utgangspunktet for klassifikasjonen er Current Contents, som er en database som gir innholdsfortegnelser i vitenskapelige tidsskrifter og bibliografiske opplysninger om hver enkelt publisert artikkel. Current Contents utgis av ISI og publiseres ukentlig i syv forskjellige deler («editions»). Disse er:

– Life Sciences
– Clinical Medicine
– Physical, Chemical and Earth Sciences
– Engineering, Technology & Computer Sciences
– Agriculture, Biology & Environmental Sciences
– Arts & Humanities
– Social & Behavioural Sciences

Innenfor hver av disse delene er tidsskriftene henført til fagkategorier. I den såkalte DeLuxe-versjonen av NSIOD inngår 102 slike fagkategorier. I standardversjonen av NSIOD, som ligger til grunn for tallmaterialet her, er fagkategoriene aggregert til en noe grovere fagfeltinndeling med 24 kategorier – gjengitt her med de engelske betegnelser:

Agricultural Sciences
Astrophysics
Biology & Biochemistry
Chemistry
Clinical Medicine
Computer Science
Ecology/Environment
Economics & Business
Education
Engineering
Geosciences
Immunology
Law
Materials Science
Mathematics
Microbiology
Molecular Biology & Genetics
Multidisciplinary
Neuroscience
Pharmacology
Physics
Plant & Animal Science
Psychology/Psychiatry
Social Sciences, general

I NSIOD er hvert enkelt tidsskrift som hovedregel klassifisert under ett fagfelt. Imidlertid kan et tidsskrift være relevant for og derfor inngå i flere enn én av de syv Current Contents «editions». I så fall kan de også inngå i to eller flere NSIOD-fagfelt og bidra til en viss dobbelttelling av artikler. En annen kilde til dobbelttellinger skyldes at mange artikler har forfattere fra flere land enn ett. I slike tilfeller blir artikkelen talt med én gang for hvert enkelt land.

Hovedregelen er at alle artiklene i et tidsskrift blir talt opp som tilhørende det fagfelt tidsskriftet er henført til. Unntatt er de tverrfaglige Science, Nature og Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA, hvor hver enkelt artikkel er kodet til under et fagfelt. Dataene er aggregert på nasjonsnivå, noe som muliggjør sammenligninger landene imellom for de ulike fagfeltene.

opp.gif (133 bytes) 4.1.1 Publisering

Antall artikler er ett, men ikke det eneste, uttrykk for resultater av vitenskapelig aktivitet og kan derfor ses som en indirekte indikasjon på aktivitetsnivået i forskningen. Høy aktivitet fører til mange publikasjoner.

I tabell 4.1.1 inngår et utvalg av de land som det er vanlig å sammenligne Norge med. Disse landene dekker til sammen vel 3/4 av det totale antall artikler i databasen i tidsrommet 1992–96. Av landene i tabell 4.1.1 står USA for 40 prosent av artiklene og Storbritannia, Japan og Tyskland for i underkant av 10 prosent hver. Norges andel av artikkelproduksjonen utgjør 0,6 prosent med vel 19_000 registrerte artikler. Dette er lavere enn både Sverige med 2,0 prosent, Danmark med 1,0 prosent og Finland med 0,9 prosent.

Siden landene er svært ulike i størrelse, har vi relatert artikkelproduksjon til folkemengde. I året 1996 ble det publisert i gjennomsnitt 790 artikler per mill. innbyggere i de land vi her sammenligner med. Tilsvarende tall for Norge var om lag 1_000 artikler. Norge rangerer med dette som nr 10 av landene. Sverige rangerer med sine vel 1_500 artikler som nr. 2 etter Sveits. Det høye antall artikler for Sveits kan til dels forklares ved at store internasjonale forskningsinstitusjoner som CERN er lokalisert i landet. Danmark rangerer som nr. 3 med nærmere 1.300 artikler per mill. capita og Finland som nr. 5 i 1995, en betydelig framgang fra tiendeplassen i 1981. Norske forskere publiserer altså et lavere antall artikler per capita enn de øvrige nordiske land.

Figur 4.1.1 illustrerer utviklingen i den totale artikkelmengden per capita fra 1981 til 1996 for noen av landene. Nederland, Finland og Japan er de land som har størst relativ økning i tidsrommet med mer enn en fordobling av artikkelantallet. Sverige hadde 86 prosent flere artikler i 1996 enn i 1981, Norge 75 prosent flere og Danmark 68 prosent flere.

Landene har ulike fagprofiler, dvs. de har ulik publiseringsaktivitet i de ulike fagfelt. Tabell 4.1.2 viser den faglige profil for utvalgte fagfelt i fire av de nordiske land. Med data for femårsperioden 1992–96 sammenlignes her den relative prosentfordelingen på fagfelt for artikler fra det enkelte land med den tilsvarende prosentfordeling for alle land i tabell 4.1.1. En verdi høyere enn 1 er et uttrykk for høy publiseringsaktivitet i forhold til landenes samlete artikkeltall. Er verdien lavere enn 1, er publiseringsaktiviteten i feltet lavere enn gjennomsnittet. Når Norge har verdien 0,79 innen biologi og biokjemi, forteller dette at andelen norske artikler utgjør 79 prosent av det man ville forvente hvis andelen i fagfeltet hadde vært den samme som biologi & biokjemis andel for landene samlet. Denne størrelsen kaller vi her relativ publiseringsaktivitet. I bibliometrisk litteratur er også brukt betegnelser som comparative advantage index, relative specialisation index eller performance index.

opp.gif (133 bytes) 4.1.2 Siteringer

I vitenskapelige artikler inngår referanser til tidligere publiserte artikler og annen vitenskapelig litteratur. I den grad de refererte tidsskrifter inngår i databasen, kan referansene tallfestes som siteringer av artiklene. Antall siteringer av en artikkel kan ses som et uttrykk for hvor stor innflytelse, oppmerksomhet eller gjennomslagskraft (impact på engelsk) artikkelen har fått i forskersamfunnet. I denne sammenheng ser vi på aggregatdata av siteringer på nasjons- og fagfeltnivå. Det totale antall siteringer av et lands artikkelmengde innen et spesifikt fagfelt kan ses som et uttrykk for landets innflytelse eller gjennomslagskraft i fagfeltet. Det gjennomsnittlige antall siteringer per publikasjon gir en indikator som gjør det mulig å foreta sammenligninger landene imellom. Denne størrelsen kan igjen normeres slik at det gjennomsnittlige siteringstall relateres til gjennomsnittet for alle verdens land eller til et utvalg av land. En slik indikator kan betegnes som relativ siteringsindeks.

Av tabell 4.1.3 framgår den relative siteringsindeks – for alle fagfelt samlet – for Norge og en rekke andre land for perioden 1992–96. USA veier her tungt med nærmere halvparten av alle de siteringer som til sammen er registrert for disse landene. Det er bare Sveits og USA som har en verdi for relativ sitering som i vesentlig grad overstiger 1. Artikler fra Sverige, Danmark og Island siteres omtrent i samme grad som gjennomsnittet. Finland har riktignok en verdi som ligger noe under 1, men dette er likevel klart over Norges verdi på 0,77. Norske artikler siteres altså bare 77 prosent så hyppig som det man ville forvente dersom siteringsfrekvensen for Norge hadde vært den samme som for alle 22 land samlet. Imidlertid varierer antallet siteringer per artikkel sterkt fra fagfelt til fagfelt. Dette gir en skjev vektfordeling mellom fagfeltene, som ikke kommer til uttrykk når vi ser fagfeltene samlet. Det gir derfor mest mening å foreta sammenligninger mellom landene innenfor det enkelte fagfelt.

bibliometriske indikatorer må benyttes med varsomhet

Svakheter og styrke ved bruk av slike indikatorer diskuteres i faglitteraturen, se f.eks. Hansen og Jørgensen 1995.

Nedenfor omtales en del forhold som kan ha betydning for tolkingen av det material som er presentert her.

– ISIs databaser produseres i USA. Hvilke tidsskrifter som tas med i basene bestemmes av ISI selv – som mener at verdens ledende tidsskrifter innen de enkelte fagfelt inngår. Oversikt over tidsskriftutvalget er tilgjengelig, slik at den enkelte selv kan vurdere representativiteten.

– Engelskspråklige tidsskrifter er overrepresentert i databasen i forhold til andre språk.

– Tidsskriftutvalget reflekterer i første rekke etablerte fagfelt. Det tar tid før nye tidsskrifter innen nyetablerte fagfelt blir tatt med i databasen, fordi databasene krever tidsserier.

– Tidsskriftpublisering er ikke like relevant i alle fagfelt. I humaniora og de fleste samfunnsvitenskapelige fag publiseres forskningsresultatene primært på annen måte enn i internasjonale tidsskrifter. Monografier, nasjonalt orienterte tidsskrifter som ikke inngår i ISIs databaser, institusjonenes rapportserier osv., er viktigere formidlingskanaler i mange fag.

– Også innen de naturvitenskapelige fagfelt og i teknologi er det stor variasjon mellom fagene i hvilken grad relevante tidsskrifter i feltet er dekket i databasen. Fysikk, kjemi og biomedisin er eksempler på fagfelt hvor det meste av all publisering verden over konsentreres i store og ledende tidsskrifter – som også mottar de fleste siteringer – som er inkludert i ISIs databaser. For biologi og geovitenskap er det derimot større innslag av publisering i nasjonalt orienterte tidsskrifter, som i mindre grad – og på en mer tilfeldig måte – er dekket i ISI-databasene. I teknologi, som i humaniora og de fleste samfunnsfag, har tidsskriftpublisering i det store og hele mindre betydning.

– Når det gjelder siteringer, er det ikke entydig hva disse er uttrykk for. Det er både ulike motiver for sitering og varierende siteringsatferd i ulike deler av forskersamfunnet. Siteringstall gir ikke et tallmessig uttrykk for kvaliteten av forskningslitteraturen, men snarere for gjennomslagskraft eller bruksverdi.

– Tilbøyeligheten til å sitere sitt eget lands forskere varierer fra land til land, og er spesielt stor i USA. Dette påvirker de relative siteringsindeksene også for andre land.

– I tillegg kommer måletekniske problemer av ulik art – f.eks. trykkfeil, registrering av ulike varianter av samme artikkel (synonymi), ulike forfattere med samme navn (homonymi).

opp.gif (133 bytes) 4.1.3 Publisering og sitering i utvalgte fagfelt innenfor matematikk/ naturvitenskap

I det følgende skal vi se nærmere på Norges posisjon innen åtte utvalgte fagfelt. Disse fagfeltene er de samme som er gjengitt i tabell 4.1.2 og representerer 60 prosent av artiklene i databasen i femårsperioden 1992–96. Tabell 4.1.4 gir en samlet oversikt for alle disse fagfeltene.

Biologi og biokjemi

Sverige og Danmark, sammen med Sveits, skiller seg ut blant landene i dette fagfeltet med et betydelig høyere antall publikasjoner per capita enn de øvrige land det her sammenlignes med. Sammenlignet med Norge har Sverige om lag tre ganger så mange artikler per capita. Også Finland har betydelig flere artikler enn Norge. I de fleste land – ikke minst våre naboland – har det vært en betydelig økning i artikkeltallet over tid. Dette gjelder ikke Norge, hvor nivået har vært omtrent uendret fra 1981 til 1996.

Norge scorer lavere enn alle land bortsett fra Island og Hellas på publiseringsindeksen. I Norge utgjør således biologi og biokjemi en mindre andel av landets artikler enn tilfellet er for de fleste andre land.

Også i siteringer scorer Norge relativt lavt. Mens svenske artikler publisert i 1992–96 ble sitert i gjennomsnitt 8 ganger, var det tilsvarende tall for Norge 5 ganger. På den relative siteringsindeks rangerer Norge lavt, bare foran fire søreuropeiske land og Irland.

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at det tidsskriftutvalg som definerer dette fagfeltet i hovedsak synes å dekke biokjemi og mer generell biologi. Biologi knyttet til planter og dyr inngår primært i fagfeltet botanikk/zoologi/veterinærfag, se nedenfor.

Botanikk, zoologi og veterinærfag

er den norske betegnelsen vi har valgt å benytte på den kategori som på engelsk betegnes Plant & Animal Science. Her inngår også tidsskrifter innenfor fiskeriforskning, marinbiologi m.m.

Dette er det ene av to av de undersøkte fagfeltene hvor Norge skiller seg positivt ut i forhold til Norge, Sverige og Finland mht. antall artikler. Norge rangerer som nr. 5 blant de land det sammenlignes med, med 100 artikler per mill. capita i 1996. Økningen fra 1981 har også vært betydelig, selv om Finland og Sverige viser en relativt sterkere økning.

I forhold til andre land finner vi en relativt stor andel av Norges samlete publikasjoner innenfor dette fagfeltet. Bare New Zealand og Australia scorer høyere på publiseringsindeksen.

I gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel ligger derimot Norge lavere enn både Sverige og Danmark – og flere andre land – i botanikk/zoologi/veterinærfag. Norske artikler siteres noe hyppigere enn verdensgjennomsnittet, og rangerer som nr. 7 av de land som sammenlignes her.

Fysikk

Også i fysikk har Sverige, Sveits og Danmark et høyt antall artikler i forhold til folketallet. Sveits scorer eksepsjonelt høyt. Forklaringen på dette kan være at CERN er lokalisert i landet. Antallet artikler per capita er betydelig lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land, bortsett fra Island. Det har vært en økning i norske artikler over tid, men ikke sterkere enn for de fleste andre land.

Fysikk har en relativt liten andel av de samlete norske publikasjoner i forhold til tilsvarende andel i andre land. Det er bare Island og New Zealand som scorer lavere på publiseringsindeksen blant de land som sammenlignes her.

Norske artikler blir sitert ca. 3,5 gang i gjennomsnitt. Dette er i samme størrelsesorden som en rekke andre land, deriblant Sverige. Høyeste kommer Sveits med 6 siteringer og Danmark med 5. Norske artikler i fysikk blir riktignok sitert noe høyere enn verdensgjennomsnittet, men kommer likevel i den nederste halvpart av de 21 land det sammenlignes med her.

Geovitenskap

Her er situasjonen for Norge annerledes enn i de foregående fagfelt når det gjelder publisering. Norge rangerer som nr. 3 i antall publikasjoner per innbygger i 1996, etter Island og New Zealand. Island er på topp, lokaliseringen av Nordisk vulkanologisk institutt i Reykjavik spiller en rolle her. Utviklingen over tid viser at Norge har hatt en sterkere relativ økning i artikkeltall per innbygger enn de fleste andre land.

Island har mer enn 4 ganger så mange artikler som gjennomsnittet for alle land. Norge kommer som nr. 2 på publiseringsindeksen med nærmere 2,5 ganger gjennomsnittet. Danmark og Sverige ligger noe under gjennomsnittet i geovitenskap.

Høy publiseringshyppighet betyr ikke nødvendigvis høy siteringshyppighet. Norske artikler i geovitenskap siteres i samme grad som svenske og faktisk i lavere grad enn verdensgjennomsnittet. Norge rangerer som nr. 12 på siteringsindeksen når vi ser på 5-årsperioden 1992–96 samlet. Island står som nr. 1 og Danmark som nr. 4.

Kjemi

I dette fagfeltet rangerer Norge lavere enn de øvrige nordiske land, bortsett fra Island når det gjelder publiserte artikler per capita i 1996. Av de land som her sammenlignes rangerer Sveits som nr. 1, Sverige som nr. 2 og Danmark som nr. 3 sammen med Nederland, Tyskland og Storbritannia. Sverige har i gjennomsnitt 1‡ gang så mange artikler som Norge. Norge har hatt en økning i artikkeltall per capita fra 1981 til 1996 som er litt sterkere enn gjennomsnittet for de land som sammenlignes her.

Kjemi har en mindre del av det samlete norske artikkeltall enn gjennomsnittet for alle land som sammenlignes her. Det gjelder også de andre nordiske land. Den norske andelen i kjemi er imidlertid større enn i fysikk.

Artikler i kjemi med forfatteradresse Norge blir sitert i gjennomsnitt knapt tre ganger i senere artikler i databasen; dette er lavere enn verdensgjennomsnittet i fagfeltet. Danske og svenske artikler blir til sammenligning sitert hyppigere. Mens Norge – sammen med Finland – rangerer som nr. 18 på siteringsindeksen for de 22 land som her sammenlignes, rangerer Danmark som nr. 3 og Sverige som nr. 6.

Klinisk medisin

Dette fagfeltet er representert med flest tidsskrifter og flest artikler i databasen. Vel 20 prosent av alle artiklene i basen er klassifisert under dette fagfeltet.

I klinisk medisin ligger alle de nordiske land høyt når man ser på antall artikler i forhold til innbyggertallet. I 1996 rangerer Sverige som nr. 1, Danmark som nr. 3, Finland som nr. 4, Island som nr. 5 og Norge som nr. 7. Men mens både Sverige, Finland og Danmark har mer enn 400 artikler per capita, ligger det tilsvarende tallet for Norge under 300. Selv om det har vært økning i norske artikler mellom 1981 og 1996, svarer den bare til gjennomsnittsøkningen for alle land i tabellen. Finland har hatt en betydelig større økning i artikkeltall per innbygger.

Når det gjelder fagprofil, dekker klinisk medisin i alle de nordiske land en større andel av artikkelmengden enn gjennomsnittet for de land som sammenlignes. Andelen for Norge er noe lavere enn for Finland, Danmark og Sverige.

Selv om artikkelmengden per capita er like høy for Norge som for Norden for øvrig, blir ikke norske artikler sitert i samme grad. Siteringsindeksen for Norge ligger på gjennomsnittet for alle verdens land, men de andre nordiske land ligger noe over.

Matematikk

Artiklene i matematikk utgjør bare 1,5 prosent av totalantallet artikler i databasen. Det er derfor forholdsvis få artikler i forhold til innbyggertallet i de fleste land. Norge rangerer som nr. 14 av landene og ligger også i dette fagfeltet noe under de andre nordiske land, bortsett fra Island. Danmark har halvannen gang flere artikler enn Norge i 1996. Det har vært forholdsvis liten endring i artikkeltallet per innbygger fra 1981 til 1996 både for Norge og for landene samlet.

Matematikk har en relativt beskjeden plass i de nordiske lands fagprofil – Island unntatt. Svenske artikler i matematikk utgjør bare vel 50 prosent av det artikkeltall som svarer til gjennomsnittet for alle land. Tilsvarende andel for Norge er 70 prosent; det samme har Finland.

Norge scorer imidlertid høyt på siteringsindeksen. Norske artikler siteres i gjennomsnitt 1‡ gang så hyppig som gjennomsnittet for alle verdens land. Til sammenligning ligger siteringshyppigheten for svenske artikler på verdensgjennomsnittet, altså atskillig lavere. Danske artikler siteres derimot dobbelt så hyppig som verdensgjennomsnittet. I matematikk rangerer Norge som nr. 3 på siteringsindeksen etter Island og Danmark.

Molekylærbiologi og genetikk

Dette er igjen et fagfelt hvor Norge kommer dårligere ut enn de øvrige nordiske land når det gjelder antall artikler per capita. Danmark og Sverige har dobbelt så mange artikler og Finland halvannen gang så mange. Artikkeltallet for Norge er fordoblet mellom 1981 og 1996; dette er likevel en lavere relativ økning enn økningen for alle landene samlet.

Molekylærbiologi og genetikk står for en mindre andel av norsk artikkelproduksjon enn av den samlete artikkelmasse for alle de land som sammenlignes her. De øvrige nordiske land scorer høyere på publiseringsindeksen enn Norge.

På siteringsindeksen ligger Norge med rang nr. 19 lavere enn de fleste land i dette fagfeltet. Også de øvrige nordiske land ligger rundt eller under verdensgjennomsnittet for antall siteringer per artikkel, men alle har en høyere indeksverdi enn Norge.

Fotnoter:

opp.gif (133 bytes) 1.
For tidligere analyser med sammenligninger mellom Norge og andre land, se bl.a. Sivertsen 1991, Sivertsen 1992 og Olsen 1994. Se ellers tabelldel A.9 for mer detaljerte bibliometriske data.

  ForrigeInnholdsfortegnelseNesteØverst på siden