Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Viken

Viken – det nye fylket etter at Akershus, Buskerud og Østfold ble slått sammen – har samlet et innbyggerantall på 1,2 mill. og er med det Norges mest folkerike fylke med nesten dobbelt så mange innbyggere som Oslo. Viken hadde 51 kommuner per 1. januar 2020, og i siste kvartal i 2019 hadde fylket totalt 532 000 sysselsatte, hvorav 372 000 i privat sektor. Totalt har Viken cirka 20 prosent av alle sysselsatte i Norge, der Akershus i 2019 hadde flere sysselsatte enn Østfold og Buskerud til sammen.

Det er store variasjoner i næringsstrukturen, verdiskapingen og arbeidsmarkedet i de ulike delene av Viken. Noen deler av fylket opplever typiske distriktsutfordringer og har en lite robust næringsstruktur, mens andre igjen preges av sentralisering, press på areal og etterspørsel etter spesialisert arbeidskraft og kompetanse. Viken har tre universiteter med campuser i fylket: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), men andelen UoH-forskere er likevel lav sammenlignet med andre fylker. FoU-Instituttene på Kjeller og Ås representerer tyngdepunktet i denne sektoren i Viken, i tillegg har vi to institutter i tidligere Østfold: Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden og Norsk institutt for bærekraftsforskning AS (NORSUS) i Fredrikstad (tidligere Østfoldforskning).

I dette kunnskapsgrunnlaget blir Viken og de gamle fylkesnavnene brukt litt om hverandre. I tillegg til en sammenslåing av de tre fylkene har Viken også fått tilført tre kommuner fra Vestfold (Svelvik) og Oppland (Jevnaker og Lunner). Ettersom dette er kommuner med relativt liten FoU-intensitet i næringslivet, beskriver FoU-tallene fra de tre tidligere fylkene Viken på en tilfredsstillende måte. I tallene fra Forskningsrådet og SkatteFUNN er de tre kommunene inkludert i tallunderlaget fra Viken.

FoU-utgiftene var i 2018 på 14,3 mrd. kr og fordelt slik: næringslivet med 8,6 mrd. kr, instituttsektoren med 2,9 mrd. kr og UoH-sektoren med 2,8 mrd. Kr (figur 1).

Figur 1 Relativ fordeling av FoU-utgifter på fylker og sektorer i 2018. Totalt beløp i mill. kr per fylke i parentes.

Viken-figur1.png

Kilde SSB og NIFU

Totalt utgjorde FoU‑sektoren i Viken cirka 20 prosent av det samlede nasjonale FoU-utgiften i 2018. For å nyansere bildet ytterligere sto Akershus alene for 14,6 prosent, samtidig med at tyngdepunktet i alle sektorene ligger der. Buskerud skiller seg ut ved å ha en forholdsvis liten UoH-sektor og instituttsektor sammenlignet med andre fylker. Østfold, gjennom blant annet IFE Halden og NORSUS, har en relativt stor instituttsektor om vi sammenligner med fylker som har FoU-utgifter på omtrent samme nivå.

Næringslivets FoU i Viken utgjorde 26,3 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene i 2018 (figur 1), mens UoH‑sektoren utgjorde 11 prosent av FoU-utgiftene i denne sektoren i Norge. Det er spesielt næringslivet i Kongsberg og Asker/Bærum som er FoU-intensive, og. Kongsberg og Asker/Bærum er de økonomiske regionene i Norge med høyest FoU-innsats per sysselsatt. Men fylket har samtidig noen av regionene med landets laveste FoU-innsats. Disse to regionene sto i 2018 for 77 prosent av næringslivets FoU-utgifter i Viken.

Sju utvalgte funn

  • Næringslivet i Viken sto for cirka 26,3 prosent av FoU-utgiftene i denne sektoren i 2018 i Norge.
  • Næringslivet i Kongsberg og Asker/Bærum hadde høyest FoU-utgifter per sysselsatt i Norge i 2018.
  • Næringslivet i Viken hadde høyere FoU-utgifter per sysselsatt i privat sektor enn landsgjennomsnittet i 2018.
  • Av samtlige fylker var det Østfold som i 2019 hadde den største andelen FoU-finansiering fra EU til næringslivet målt per sysselsatt.
  • Ni av tolv økonomiske regioner i Viken hadde i 2018 en FoU-utgift per sysselsatt i næringslivet som var lavere enn gjennomsnittet.
  • Det er stor variasjon i kommunene når det gjelder utdanningsnivå, og Viken hadde i 2019 kommuner både i kategorien med høyest utdanningsnivå i Norge (Bærum) og flere i kategorien med lavest nivå.
  • Bare fem av tolv økonomiske regioner i Viken hadde en større andel FoU-personell med lang høyere utdanning enn det som var landsgjennomsnittet i 2018.

FoU-utgifter i næringslivet

Norsk næringsliv er den sektoren i Norge som utfører mest forsknings- og utviklingsarbeid, og har hatt høy vekst i FoU-utgiftene fram til 2017. I tall er det naturlig nok mange flere små enn store foretak som driver med dette arbeidet, da Norge har flest små og mellomstore bedrifter, men ser vi på andelen foretak med FoU innad i hver foretakskategori inndelt etter størrelse, så er den langt høyere for de store foretakene. I tillegg har tjenesteytende næringer høyere FoU-utgifter enn industrien.

I 2018 utgjorde næringslivets FoU-utgifter i Viken 8,5 mrd. kr og var fordelt slik: 5,8 mrd. kr i Akershus, 2,0 mrd. kr i Buskerud og 0,8 mrd. i Østfold (SSB). I Norge som helhet har næringslivet i gjennomsnitt hatt en vekst i FoU-utgifter på 72,8 prosent i løpende priser fra 2010 til 2018. Til sammenligning har veksten i Viken i den samme perioden vært noe høyere, 78,8 prosent. Alle de tre tidligere fylkene hadde en vekst høyere enn gjennomsnittet for hele Norge i denne perioden.

For å kunne sammenligne FoU-tall i næringslivet nasjonalt og regionalt er det vanlig å korrigere for sysselsatte i privat sektor. Tallene i figur 2 er hentet fra SSB etter fylkesstrukturen i 2018.

Næringslivets FoU-utgifter per sysselsatt i Akershus og Buskerud lå med henholdsvis 63 300 kr og 58 100 kr klart over det nasjonale gjennomsnittet på 42 000 kr. FoU per sysselsatt i Østfold med 26 600 kr lå på sin side godt under det nasjonale gjennomsnittet.

Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

Viken-figur2.png

Kilde SSB

FoU-utgifter i næringslivet fordelt per sysselsatt viser at det er stor forskjell i FoU-intensiteten mellom de økonomiske regionene i Viken (figur 3). Det var for eksempel 50 ganger så høy FoU-intensitet i Kongsberg sammenlignet med regionen Ullensaker/Eidsvoll i 2018. I Viken var det tre regioner (en region fra hvert av de tre tidligere fylkene) som hadde høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet: Kongsberg og Bærum/Asker var de to regionene i Norge med høyest FoU‑utgifter per sysselsatt i 2018, men også i Halden var FoU-utgiftene per sysselsatt høyere enn landsgjennomsnittet. Sammenlignet med nivået i 2016 har det vært relativt størst vekst i Moss og Askim/Mysen og størst nedgang i Lillestrøm og Follo.

Figur 3 FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Oslo og Viken i 2016–2018.

Beløp i 1000 kr.

Viken-figur3.png

Kilde SSB

Målt i kroner er de samlede FoU-utgiftene innen IKT med 4,8 mrd. kr størst innen teknologiområdene i Viken. Dette utgjør 30,7 prosent av næringslivets FoU innen IKT i Norge. Til tross for en relativt høy andel av de nasjonale FoU-utgiftene i 2018 var andelen enda høyere i 2016 med 35,1 prosent. Det er innen nanoteknologi at Viken har størst fylkesandel med hele 47,6 prosent av det nasjonale nivået, men på nasjonalt nivå er driftskostnadene kun 248 mill. kr.

Sammenlignes tallene for alle fylkene, har næringslivet i Viken en relativt høy prosentvis andel av FoU-innsatsen innen fornybar energi (26,3 prosent), energieffektivisering og omlegging (17,1 prosent), klimateknologi og annen utslippsteknologi (31,6 prosent) og miljøteknologi (29,6 prosent) om vi ser på de samlede FoU-utgiftene innen disse områdene i Norge. Totalt utgjorde FoU-utgiftene i Viken innen disse områdene 1,1 mrd. kr. Innen maritim sektor hadde fylket størst FoU-innsats sammenlignet med andre fylker med 446 mill. kr i FoU-utgifter, noe som utgjorde 27,4 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene innen denne sektoren. I kroner er FoU innen petroleum størst med 639 mill. kr i utgifter, men dette utgjorde samtidig kun 16,6 prosent av næringslivets FoU-utgifter i petroleumssektoren i Norge i 2018. FoU-utgiftene innen petroleum har i Viken hatt en betydelig nedadgående trend sammenlignet med tallene for resten av Norge siden 2015, da fylkesandelen var 28,1 prosent.

Finansiering av FoU i næringslivet

Totalt utgjorde bevilgningene til næringslivet fra Forskningsrådet til Viken 321 mill. kr i 2019 og var fordelt med henholdsvis 182, 70 og 69 mill. kr på fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Andelen bevilgningene til næringslivet utgjorde av nasjonalt nivå, var for Viken 21 prosent og har ligget på rundt 20 prosent de fem siste årene. Korrigert for sysselsatte i privat sektor er det bare næringslivet i Østfold med 870 000 kr som har mottatt mer støtte per sysselsatt enn landsgjennomsnittet på 840 000 kr.

I 2019 var det 679 aktive SkatteFUNN-prosjekter i Akershus, 248 i Buskerud og 224 i Østfold. Totalt var det budsjettert med 903 mill. kr i skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen til bedrifter i Viken. Det utgjør 16,4 prosent av det samlede skattefradraget gjennom denne ordningen i Norge. Det er IKT-sektoren som er klart størst i Viken med et budsjettert skattefradrag på 240 mill. kr i 2019 – bare Oslo med 636 mill. kr har et større skattefradrag innen IKT i Norge. Helse med 100 mill. kr budsjettert skattefradrag er nest største næringssektor i Viken, og også her er det bare Oslo med 289 mill. kr som er større. Innen kraft og energi og transport er den budsjetterte støtten på henholdsvis 54 og 44 mill. kr, men Viken er likevel det fylket med størst fylkesandel med 23 prosent i begge disse sektorene.

Som tidligere nevnt utgjorde FoU-utgiftene i næringslivet i Viken ifølge SSB 26,3 prosent av næringslivets FoU-utgifter i Norge i 2018. Fylkesandelen FoU-støtte til næringslivet i 2018 gjennom SkatteFUNN‑ordningen og Forskningsrådet utgjorde henholdsvis 15,5 prosent og 19,5 prosent. Sammenlignet med andre fylker er det spesielt bruken av SkatteFUNN som er lav i Viken. Næringslivet i Østfold har likevel en høyere fylkesandel av SkatteFUNN og Forskningsrådets bevilgninger enn det andelen FoU som er rapportert til SSB skulle tilsi. Noe av forklaringen kan være at en del store bedriftsaktører i Akershus som rapporterer inn mye FoU-utgifter til SSB, i 2019 møtte begrensninger i form av maksimumsbeløpet for SkatteFUNN, som var på 50 mill. kr.

Når vi ser på hvordan virkemidlene i Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU virker sammen i 2019, og korrigerer for sysselsatte i privat sektor, er det Oslo som topper listen (figur 4). Men Akershus og Østfold ligger på fjerdeplass og femteplass – begge fylkene over det nasjonale gjennomsnittet. Akershus og Østfold har høyere andel FoU-finansiering fra Forskningsrådet per sysselsatt i forhold til landsgjennomsnittet, mens Buskerud ligger under. Alle de tre fylkene som inngår i Viken, har et lavere forventet skattefradrag per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder FoU-finansiering fra EU, skiller Østfold seg ut med relativt mye midler per sysselsatt sammenlignet med andre fylker. Næringslivet i Buskerud har generelt noe lavere støtte fra disse tre virkemidlene i forhold til tallet på sysselsatte enn landsgjennomsnittet.

Figur 4 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

virkemidler.png

Kilde Forskningsrådet og SSB

Forskningskapasitet i næringslivet

Befolkningens utdanningsnivå er viktig for næringslivets forskningskapasitet og også for muligheten til å hente inn medarbeidere med lang høyere UoH-utdanning. I 2018 hadde nesten alle fylker for aldersgruppen 30–39 år en andel av denne delen av befolkningen med kort høyere utdanning på cirka 30 prosent, og det har holdt seg rundt dette nivået siden 2009 (figur 5). Andelen med lang høyere utdanning har imidlertid hatt en positiv utvikling i alle fylker, selv om det er store forskjeller mellom fylkene. I 2018 hadde 32,6 prosent av Oslos befolkning i aldersgruppen 30–39 år lang høyere utdanning. Akershus følger deretter med 20,3 prosent, og i Buskerud og Østfold er andelen henholdsvis 14,2 prosent og 9,9 prosent. Østfold hadde i 2018 den laveste andelen med lang høyere utdanning i denne aldersgruppen. Østfold har som alle andre fylker hatt en økende andel med lang høyere utdanning i 2018 sammenlignet med i 2009, men har hatt vesentlig mindre vekst enn det de andre fylkene med lavt utdanningsnivå i 2009 har hatt. Dette kan gjøre Østfold mindre attraktiv for etablering av kunnskapsintensive bedrifter i konkurransen med de andre fylkene i Oslofjord-området.

Figur 5 Prosentandel personer med lang høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år, etter fylke i 2009 og 2018

Viken-Figur5.png

Kilde SSB

Totalt ble det i 2018 registrert 1701 FoU-årsverk i Norge med doktorgrad i næringslivet, hvorav 338 var i Viken, det vil si rundt 20 prosent av doktorgradsårsverkene i næringslivet i Norge. Figur 6 viser andelen forskerårsverk med doktorgrad, mastergrad og uten master- og doktorgrad, med totale FoU-årsverk per fylke i parentes.

Figur 6 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).

Figur_utd_gml.png

 

Kilde SSB

Antallet og andelen forskere med lang høyere utdanning har stor betydning for evnen til å drive FoU i næringslivet (figur 7). Andelen forskere med master- og doktorgrad blant forskerne i næringslivet varierer relativt mye fylkene imellom. Nasjonalt har andelen med master- og doktorgrad blant FoU-personell de siste ti årene ligget på rundt 69 prosent. Andelen forskere med lang høyere utdanning i næringslivet har de siste ti årene vært høyest i Akershus og var på 82 prosent i 2018. Utdanningsnivået blant forskerne i næringslivet i Buskerud har hatt en positiv utvikling de siste ti årene, men lå likevel under det nasjonale gjennomsnittet med 65 prosent i 2018. I Østfold var andelen forskere med lang høyere utdanning i 2018 på 53 prosent, et nivå den har ligget på de siste ti årene. Østfold har likevel den høyeste andelen (10 prosent) doktorgrader blant forskerne i næringslivet i Viken. Akershus og Buskerud ligger begge under det nasjonale gjennomsnittet på 8,1 prosent, henholdsvis med 7,4 og 2,9 prosent. Næringslivet i Buskerud har lavest andel med doktorgrader blant FoU-personell i næringslivet i Norge, med bare 33 av 1153 FoU-årsverk.

Figur 7 Andel forskerårsverk med lang høyere utdanning av forskerne i næringslivet, fordelt på fylker i 2010, 2014 og 2018.

Viken-Figur7.png

Kilde SSB

Totalt var det registrert 5063 FoU-årsverk i næringslivet i 2018 i Viken, fordelt på henholdsvis 3281 i Akershus, 1153 i Buskerud og 629 i Østfold. Bare 6 av 12 økonomiske regioner hadde flere enn 100 FoU-årsverk (Asker/Bærum, Kongsberg, Drammen, Fredrikstad/Bergen, Lillestrøm og Halden)

Av regioner med mer enn 100 FoU-årsverk er det Asker/Bærum som har den relativt høyeste andelen forskerårsverk i næringslivet med lang høyere utdanning i Norge. I tillegg har også næringslivsforskerne i Hønefoss en større andel forskere med lang høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Det er verd å merke seg at utdanningsnivået blant forskerne har hatt en positiv utvikling i Hønefoss, Moss, Halden, Kongsberg og Drammen de to siste årene. I regioner med få forskere vil andelen med lang høyere utdanning variere forholdsvis mye (mellom årene).

Siden Nærings-ph.d.-ordningen ble etablert, har det blitt bevilget 96 prosjekter til Viken, hvorav 71 i Akershus. Totalt utgjør dette 22 prosent av de bevilgede prosjektene i denne ordningen. Ordningen er viktig for å bygge forskningskapasitet i bedriftene.

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

Bedrifter i Norge med over ti ansatte kjøpte ifølge SSB FoU for 7,6 mrd. kr i 2018. Næringslivet kjøpte mest fra annet næringsliv i og utenfor eget konsern. Innkjøp av FoU fra FoU-miljøene i Norge beløp seg til 1,2 mrd. kr, og kjøp fra FoU-miljøene i utlandet utgjorde 225 mill. kr. SSB-tallene for innkjøpt FoU er ikke differensiert på fylkesnivå, men presentert som et samlet beløp. Av næringslivets samlede FoU-utgifter (egenutført og innkjøpt FoU) i 2018 gikk 19 prosent av utgiftene til å kjøpe FoU. I Viken utgjorde innkjøpt FoU cirka 10 prosent, med andre ord godt under gjennomsnittet for Norge.

I 2019 var det totalt 533 innovasjonsprosjekter (med næringslivet som kontraktspartner) i Forskningsrådet. I disse prosjektene var 1037 samarbeid med andre bedrifter og 1026 innkjøp av FoU fra FoU-institutter og bedrifter. 120 av prosjektene hadde en prosjektansvarlig fra Viken, og i disse prosjektene ble det samarbeidet med 238 bedrifter og kjøpt FoU-tjenester fra 215 FoU-aktører i Norge. I tillegg samarbeidet 70 av prosjektene med aktører i utlandet. Næringslivet i de ulike fylkene samarbeider imidlertid mest med næringslivet i sitt eget fylke. Dette gjelder også næringslivet i Viken, men med samarbeid med bedrifter i Rogaland som en god nummer to. Som de fleste andre fylker kjøper næringslivet i Viken mest FoU fra FoU-miljøene i Trøndelag, etterfulgt av FoU-miljøene i Viken og Oslo.

I SkatteFUNN var det i 2019 planlagt FoU-innkjøp fra FoU-miljøene på 1 238 mill. kr i 2019. Av samlet prosjektkostnad utgjør dette en andel på 3,9 prosent. Innkjøpt FoU har omtrent ligget på samme nivå siden 2015 målt i kroner, men i og med at det har vært vekst i SkatteFUNN, har andelen gått ned fra 5,7 prosent. Det planlagte FoU-innkjøpet fra Akershus, Buskerud og Østfold var henholdsvis 147 mill., 43 mill. og 20 mill. kr og utgjorde henholdsvis 3,5, 4,6 og 2,4 prosent av de totale prosjektkostnadene. I alle de tre fylkene har det vært en nedgang i andelen innkjøpt FoU fra 2015.

Klyngene er viktig for mobilisering til FoU. I Viken har NCE Energy Technology finansiering gjennom klyngeprogrammet. I tillegg er har Solenergiklyngen «Arena Pro»-status med finansiering gjennom klyngeprogrammet. Dessuten har Sustainable Autonomous Mobility Systems Norway «Arena»-status med finansiering gjennom klyngeprogrammet.

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanningen. Av de totalt 17 SFI-ene som er i sving, er det to prosjekter som har kontraktspartnere i Oslo. Disse prosjektene er ledet av henholdsvis Nofima og NIBIO på Ås. Av landets sju forskningssentre for miljøvennlig energi er det her to – ett med prosjektansvarlig ved IFE Kjeller og ett ved NMBU.