Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Trøndelag

Trøndelag er et fylke i vekst. Det er positive tall for utvikling i befolkning, sysselsetting, verdiskaping og eksport. Trøndelag har en tydelig todeling når det gjelder befolkningsmønster. Av de rundt 450 000 innbyggerne som bor i Trøndelag, bor omtrent halvparten i Trondheim og i randkommunene rundt Trondheim. Steinkjer og Stjørdal har hver i overkant 20 000 innbyggere, og det innebærer at det bare finnes én «storby» i Trøndelag.

Generelt kan man si at det er byene og kystkommunene som har vekst når det gjelder folketall, mens veksten er langt mindre eller negativ i innlandskommunene. Det oppleves også en stor befolkningsvekst i randkommunene til Trondheim.

Primærnæringene står sterkt i Trøndelag når det gjelder sysselsetting, og både fiskeri, skog- og jordbruk har tradisjonelt vært viktige næringer, men disse sto i 2018 for bare 4 prosent av verdiskapingen. 73 prosent av verdiskapingen kom fra de tjenesteytende næringene. Når det gjelder industri, ligger det et belte av bedrifter langs Trondheimsfjorden fra Orkanger gjennom Trondheim, Stjørdal, Skogn, Levanger, Verdal og opp til Steinkjer, og disse sto i 2018 for 13 prosent av verdiskapingen. Fiskere på Hitra og Frøya var pionerer på fiskeoppdrett i 1970-årene, og regionen har senere utviklet en betydelig oppdrettsindustri som har fått stor betydning for både Trøndelag og store deler av Norges kystlinje. Forskningsmiljøene i Trondheim er ellers så store og betydningsfulle at de ofte definerer seg selv som en forskningsindustri.

Foruten primærnæringene og fiskeoppdrett har ikke Trøndelag noen markante tyngdepunkter i andre bransjer. Næringslivet er spredt over nesten alle bransjer, og de spesialiseringene man kan peke på, er forbundet med forskning og innovasjon (gründervirksomhet, intraprenørskap/entreprenørskap).

Trøndelag ble ett fylke fra 1. januar 2018 da sør og nord ble slått sammen. I tillegg slo også to kommuner seg sammen, og i 2020 er det gjennomført ytterligere ni kommunesammenslåinger. Tre av disse går på tvers av fylkesgrensen mot Møre og Romsdal, og en kommune fra Møre og Romsdal er blitt en del av Trøndelag. Til sammen har Trøndelag i 2020 38 kommuner.

Fylket har utarbeidet en FoU-strategi der hovedmålet er at forskning og kunnskap skal være viktige drivkrefter for innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig sektor i et bærekraftig og framtidsrettet Trøndelag. Fylket har en betydelig FoU-sektor som understøtter dette.

Trøndelag er ifølge EUs Regional Innovation Scoreboard en av de mest innovative regionene i Europa. Det skåres spesielt høyt på andeler høyere utdanning, livslang læring, vitenskapelige sampublikasjoner, næringslivets FoU, innovative små og mellomstore bedrifter.

Sju utvalgte funn

  • Sammenlignet med andre fylker ligger næringslivet i Trøndelag meget høyt når det gjelder bruken av FoU per sysselsatt, og bare Akershus og Vestfold hadde mer FoU per sysselsatt i 2018.
  • Kun næringslivet i Oslo mottok mer offentlig FoU-støtte per sysselsatt enn næringslivet i Trøndelag gjennom virkemidlene i Forskningsrådet og SkatteFUNN i 2019.
  • Trøndelag er en av de mest innovative regionene i Europa. (EUs Regional Innovation Scoreboard).
  • Kun Oslo hadde en høyere andel av befolkningen med lang høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år i 2018.
  • Ni av tolv økonomiske regioner i Trøndelag hadde mindre FoU per sysselsatt i næringslivet enn landsgjennomsnittet.
  • FoU-personalet i næringslivet i Trøndelag har det siste tiåret hatt en synkende andel med lang høyere utdanning.
  • Trøndelag har hatt en svakere vekst i bruken av SkatteFUNN sammenlignet med gjennomsnittet for Norge.

FoU-utgifter i næringslivet

De totale FoU-utgiftene i Trøndelag var i 2018 på 11,2 mrd. kr, noe som er 15,3 prosent av de totale FoU-utgiftene i Norge. Kun Oslo hadde høyere samlede FoU-utgifter enn Trøndelag i 2018, og UoH- og instituttsektoren i Trøndelag er nest størst etter Oslo i Norge. Næringslivet i Trøndelag brukte i 2018 3,5 mrd. på FoU, noe som var 10,8 prosent av FoU-utgiftene til næringslivet i Norge. I 2012 var andelen 13,9 prosent, og den har sunket siden da. Vi kan se at FoU-utgiftene i denne perioden har vokst i tidligere Nord-Trøndelag, men ikke nok for å kompensere utviklingen i tidligere Sør-Trøndelag. Figur 1 viser at fordelingen mellom sektorene ikke skiller seg vesentlig fra for Oslo, men Trøndelag har en relativt stor instituttsektor sammenlignet med andre fylker. Fordelingen av FoU-utgiftene mellom sektorene er nesten identisk med slik det ser ut for Hordaland.

Figur 1 Relativ fordeling av FoU-utgifter på fylker og sektorer i 2018. Totalt beløp i mill. kr per fylke i parentes.

TRD-figur1.png

Kilde SSB og NIFU

I figur 2 er FoU-utgiftene i næringslivet korrigert for sysselsatte i næringslivet i 2018. I gjennomsnitt brukte næringslivet i 2018 42 000 kr per sysselsatt i Norge. Med FoU-utgifter på 60 100 kr per sysselsatt lå Trøndelag like bak Akershus og Vestfold, men godt foran Oslo. Trøndelag er det eneste fylket som har FoU-utgifter per sysselsatt utenfor Oslo-regionen som ligger over det nasjonale gjennomsnittet.

Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

TRD-figur2.png

Kilde SSB

Trondheim, Røros og Rørvik lå i 2018 over landsgjennomsnittet på 42 000 kr når det gjelder egenutført FoU per sysselsatt. I 2016 og 2017 lå Røros foran Trondheim, men har noe lavere FoU-utgifter i 2018. Røros er et gammelt industristed med flere solide bedrifter som samspiller om forskning og kompetanseressurser. Hitra/Frøya og Rørvik lå i 2016 og 2017 foran det nasjonale gjennomsnittet, men Frøya/Hitra hadde i 2018 en kraftig tilbakegang og lå da under det nasjonale gjennomsnittet. I Rørvik og Frøya/Hitra er det det spesielt FoU innen havbruksnæringene som trekker opp. Trondheim ligger naturlig nok høyt som følge av teknologibedriftene og nærheten til SINTEF/NTNU. For Stjørdalshalsen og Grong er materialet for lite til å komme med i tallunderlaget.

Figur 3 Egenutført FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Trøndelag i perioden 2016–2018.

Beløp i 1000 kr. 

TRD-figur3.png

Kilde SSB

SSB ber næringslivet om å fordele FoU-utgiftene sine på utvalgte tema- og teknologikoder. Innen de havrelaterte næringene er det innen kategoriene petroleum, havbruk og maritim det er størst FoU-aktivitet i næringslivet. Sammenlignet med andre fylker hadde Trøndelag med 1136 mill. kr høyest FoU-utgifter innen petroleum.

Figur 4 Næringslivets FoU-utgifter i næringene petroleum, havbruk og maritim fordelt på utvalgte fylker.

Beløp i mill. kr.

TRD-figur4.png

Kilde SSB

Til tross for høy FoU-innsats innen petroleum i Trøndelag har Trøndelag forholdsvis liten sysselsetting knyttet til olje- og gassektoren i forhold til andre fylker. Innen havbruk har fylket en FoU-utgift på 253 mill. kr og ligger med det bak Rogaland og Vestland. Sammenlignet med flere av de andre kystfylkene er FoU-utgiftene innen maritim sektor relativt lav.

Finansiering av FoU i næringslivet

I 2019 utgjorde offentlig støtte til næringslivet i Trøndelag fra SkatteFUNN (skattefradraget) og Forskningsrådet henholdsvis 531 og 235 mill. kr. Fra Horisont 2020 var støtten på 59 mill. kr i 2019. Samlet utgjorde støtten til Trøndelag 10,8 prosent av samlet støtte. Det er spesielt når det gjelder støtten fra Forskningsrådet, at Trøndelag med sine 15,2 prosent av de totale midlene skiller seg ut. Når vi ser på de ulike næringssektorene, er det marin og sjømat og IKT med henholdsvis 110 mill. og 102 mill. kr som er de største sektorene i SkatteFUNN i Trøndelag. Petroleum, som er størst av havnæringene i Trøndelag, er tredje største med et 65 mill. kr budsjettert skattefradrag. I Forskningsrådet er det IKT-næringen og helsenæringen som er de to største næringsområdene med henholdsvis 57 mill. og 42 mill. kr og med energi (fornybar) som nummer tre. Disse tre næringsområdene er også på nasjonalt nivå de største, med helse øverst.

Siden ordningen med nærings-ph.d. ble etablert, er det bare næringslivet i Oslo og Akershus som har benyttet denne ordningen mer enn gamle Sør-Trøndelag. Det kan være med på å forklare hvorfor Trøndelag i 2018 hadde nest høyest andel med doktorgrader blant FoU-personalet. Siden etableringen av ordningen har Sør-Trøndelag mottatt 80,4 mill. kr, noe som utgjør 13 prosent av midlene som er delt ut gjennom denne ordningen.

Når vi ser på hvordan virkemidlene i Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU virker sammen i 2019, og korrigerer for sysselsatte i privat sektor, er det Oslo som topper listen. Men Trøndelag ligger like etter Oslo og har klart mest støtte av fylkene fra Forskningsrådet når vi korrigerer for sysselsatte. Når det gjelder SkatteFUNN og Horisont 2020, er også støtten her høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, men næringslivet i flere andre fylker mottar likevel mer støtte gjennom disse ordningene når man korrigerer for sysselsatte.

Figur 5 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

virkemidler.png

Kilde Forskningsrådet og SSB

SkatteFUNN har vokst i nesten alle fylker i perioden 2015 til 2019. I Trøndelag var veksten 29 prosent, men er til tross for det godt bak det nasjonale gjennomsnittet på 59 prosent. Til sammenligning var veksten i samme periode i Oslo på 104 prosent. Både næringslivet i Oslo og i Rogaland hadde et høyere forventet skattefradrag enn Trøndelag per sysselsatt i 2019. Som i mange andre fylker var det en nedgang i SkatteFUNN fra 2018 til 2019 i Trøndelag.

Figur 6 Budsjettert skattefradrag i mill. kr per år i perioden 2015 til 2019 fordelt på fylker.

TRD-figur6.png

Kilde Forskningsrådet

Forskningskapasitet i næringslivet

I 2018 var det 1776 av 2379 FoU-årsverk i næringslivet i Trøndelag med lang høyere utdanning. Dette utgjorde en andel på 73 prosent av totalt antall FoU-årsverk. I gjennomsnitt hadde 68 prosent av FoU-personalet i næringslivet lang høyere utdanning i 2018 i Norge. FoU-personalet i næringslivet i Akershus, Oslo og Troms hadde i 2018 høyere andel med forskere med lang høyere i utdanning enn Trøndelag, men i 2014 var det bare Akershus som hadde høyere andel. I 2010 og 2014 lå andelen i Trøndelag på henholdsvis 76 og 77 prosent. Av de økonomiske regionene i Trøndelag var det i 2018 bare Trondheim, med en andel av FoU-personalet med lang høyere utdanning på 81 prosent, som var over gjennomsnittet i Norge. Andelen i Trondheim har ligget rundt 80–83 prosent siden 2010. Andelen med doktorgrad blant FoU-personalet i Trøndelag ligger godt over det nasjonale gjennomsnittet med 12,3 prosent av FoU-personalet, og det er bare Vestfold og Telemark som hadde en høyere andel forskere med doktorgrad i næringslivet i 2018.

Ved å se på endringer i utdanningsnivået i aldersgruppen 30–39 år kan vi si mye om arbeidskraften og mulighetene for FoU i et fylke og fylkene sammenlignet. I 2009 hadde 15,3 prosent i aldersgruppen 30–39 år høyere utdanning, og tilsvarende tall for Nord-Trøndelag var 6,3 prosent. Kun Oslo hadde høyere andel med 23,8 prosent. Nord-Trøndelag var blant de fylkene med lavest andel. I 2018 var det størst andel med lang høyere utdanning i Oslo med 32,6 prosent, etterfulgt av Akershus (20,3 prosent), Troms (18,7 prosent), Hordaland (18,7 prosent) og Trøndelag (18,6 prosent).

Figur 7 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).

TRD-figur7.png

Kilde SSB

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

Trøndelag er preget av at landets to største teknisk-naturvitenskapelige kompetansemiljøer, NTNU og SINTEF, er lokalisert med hovedsete i fylket. I tillegg har NORD universitet, som har hovedsete i Bodø, betydelig aktivitet i fylket med campuser i Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Disse er oppdragsaktører både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I 2018 kjøpte næringslivet (ifølge SSB) FoU for 7,6 mrd. kr i Norge, hvorav innkjøpt FoU fra norske FoU-miljøer utgjorde 18 prosent av totalt innkjøpt FoU. Ser vi på egenutført FoU i næringslivet og innkjøpt FoU samlet, utgjorde innkjøpt FoU cirka 19 prosent. I Trøndelag var andelen innkjøpt FoU på 26,8 prosent, noe som tyder på at det er mer FoU-samarbeid i prosjektene i Trøndelag enn i landet for øvrig.

I SkatteFUNN utgjorde innkjøpt FoU fra FoU-miljøene 3,9 prosent av de totale budsjetterte prosjektkostnadene i 2019. Denne andelen var vesentlig høyere tidligere, men har ligget omtrent på dette nivået siden 2016. I SkatteFUNN-prosjektene i Trøndelag utgjorde denne andelen 3,7 prosent i 2019, men var på 8,5 prosent i 2015. Det betyr at det er planlagt vesentlig mindre samarbeid med FoU-miljøene i 2019 enn det ble i 2015. Andelen innkjøpt FoU var i 2019 størst i Oppland med 10,6 prosent, og det er ellers ingen klar sammenheng mellom andelen innkjøpt FoU og nærheten til FoU-miljøer. SINTEF og NTNU er de FoU-miljøene som har mest FoU-samarbeid med næringslivet i SkatteFUNN-prosjektene.

I 2019 var det totalt 533 innovasjonsprosjekter (med næringslivet som kontraktspartner) i Forskningsrådet. I disse prosjektene var 1037 samarbeid med andre bedrifter og 1026 innkjøp av FoU fra FoU-institutter og bedrifter. 63 av prosjektene hadde en prosjektansvarlig fra Trøndelag, og i disse prosjektene ble det samarbeidet med 112 bedrifter og kjøpt FoU-tjenester fra 132 FoU-aktører i Norge. I tillegg hadde 26 samarbeid med aktører i utlandet. Næringslivet i de ulike fylkene samarbeider mest med næringslivet i eget fylke. Dette gjelder også næringslivet i Trøndelag med 32 samarbeid, og deretter følger 19 samarbeid med bedrifter i Viken og 16 i Oslo.

I 2019 utgjorde næringslivets innkjøp av FoU fra FoU-miljøene totalt 1037 unike innkjøp i Forskningsrådets innovasjonsprosjekter. 42,3 prosent av FoU-innkjøpet ble kjøpt fra FoU-miljøene i Trøndelag, 16,3 prosent fra Viken og 14,9 prosent fra Oslo. I de 63 innovasjonsprosjektene fra Trøndelag var det 132 FoU-innkjøp fra FoU-miljøene. Totalt var det flest FoU-innkjøp fra FoU-miljøene fra Trøndelag (73,5 prosent) og Viken (9,8 prosent). Det er ikke overraskende at næringslivet i Trøndelag, med SINTEF og NTNU, har mer samarbeid med FoU-miljøer i eget fylke enn hva som er tilfellet for næringsliv i andre fylker.

De trønderske kompetansemiljøene drifter også flere sentre for forskningsdrevet innovasjon og sentre for fremragende forskning, som er grobunn for næringsrettet kunnskap som høstes gjennom Forskningsrådets øvrige virkemidler. NTNU har også Kapasitetsløftet Brohode Havbruk 2030 som har vist seg å være et viktig prosjekt for å knytte havbruksnæringen til NTNU. I fylket er det seks næringshager og tre innovasjonsselskaper som er med å skape god dynamikk mellom næringsliv og kompetansemiljøer. Tre klynger som har «Arena»-status er også lokalisert i fylket. Disse har egne forskergrupper og samspiller tett med næringslivet og genererer forskningsprosjekter. I Trøndelag er det altså et tett samspill mellom offentlig sektor, næring og forskning. Trøndelags næringsstrategi har et betydelig forskningsinnslag og leverandørutviklingsprogrammet, har regionkontor i Trondheim.