Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Samisk

Dette kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet i samarbeid mellom Sametinget, Innovasjon Norge Arktis og Forskningsrådet. På grunn av en annerledes geografisk avgrensing og dermed ulik tilgang på data er det i form og innhold noe annerledes enn de regionale kunnskapsgrunnlagene. Kapittel 1, som oppsummer og beskriver bakgrunn for arbeidet, er utformet i både nordsamisk og norsk språk. Øvrige kapitler er skrevet på norsk.

Duogáš ja álggahus

Sámediggi, Innovašuvdna Norga Árktis ja Dutkanráđđi regiovdnaovddasvástideddjiid bokte Davvi-Norggas leat ovttas hábmen diehtovuođu mii válddaha ealáhuseallima, innovašuvdna- ja dutkandoaimma dan 25 gielddas mat gullet Sámedikki ealáhusovddidandoarjaga doaibmaguvlui.

Oktasaš mihttomearrin lea oččodit eanet dutkanvuđot innovašuvnna sámi guovllu siskkobealde, gos bajimuš dásis čohkkejuvvojit návccat ealáhuseallima birra, muhto seammás váikkuhit lávgadet ovttasbarggu máhttobirrasiiguin, almmolaš aktevrraiguin ja váikkuhangaskaoapmeapparáhtain, ja daid gaskka. Jos mihttomearri galgá juksojuvvot, de dárbbašat mii dovdat sámi gielddaid bures ja oažžut eanemus vejolaš dárkilis gova ealáhusstruktuvrras, innovašuvdnavuogádagas ja dutkan- ja innovašuvdnaaktivitehtas. Danne leat mii válljen hábmet máhttovuođu Dutkanráđi vásihusaid vuođul regionála máhttovuođuiguin.

Mii leat váldán vuolggasaji earret eará SSB, Sámedikki, Innovašuvdna Norgga, Regionála dutkanráđi olámuttu statistihkain ja Dutkanráđi dieđuin ráhkadan dihtii dillečilgehusa. Dán vuođul evttohuvvojit doaibmabijut viidáset ovttasbargui.

Dokumeanttas sáhttá šaddat ávki siskkáldas barggus Sámedikkis, Innovašuvdna Norggas ja Dutkanráđis, muhto maiddái gulahallamis ovdamearkka dihtii Sivain, Regionála dutkanfoanddain ja fylkagielddaiguin. Joatkkabarggus áigut áigeguovdilastit juohke nuppi jagi, dahje seamma dávjá go regionála máhttovuođuin Dutkanráđis.

Čoahkkáigeassun barggus mii lea dahkkojuvvon, háliidat mii bidjat fuomášumi čuovvovaš viđa “váldogávdnosii” mat min mielas sihke válddahit sámi gielddaid dutkama, ovdáneami ja innovašuvnna ja čujuhit deaŧalaš fokussurggiid máhttoovdáneami ja vejolaš doaibmabijuid várás.

  • Dutkojuvvon gielddaid ealáhuseallima FoU-aktivitehta lea viehka unni go buohtastahttá sihke fylkkagielddaid ja nationála  loguiguin.
  • Dutkojuvvon gielddaid barggolašvuohta vuolgá nana vuođđoealáhusain ja almmolaš suorggis, mii addá barggu eanet olbmuide go buohtastahttá loguiguin regionála ja nationála dásis.
  • Almmolaš aktevrrain lea stuorra oassi bargiin geain lea alla formála oahppu, dát sáhttá leat deaŧalaš katalysáhtor lassánan dutkanaktivitehtii.
  • Lohku geat barget sámi relevánta fáttáiguin nationála dutkanbirrasiin, stuorru, dát máhttovuođđu sáhttá leat deaŧalaš nannejuvvon ovttasbarggus FoU-birrasiid ja sámi ealáhuseallima ja almmolaš aktevrraid gaskka.
  • Doarjja ja váikkuhangaskaoamit leat viehka eahpedássedit juhkkojuvvon. Muhtun gielddat ja ovttaskas aktevrrat leat čeahpit geavahit váikkuhangaskaoapmeapparáhta ja ožžot das ávkki, go fas muhtun gielddain eai leat registrerejuvvon juolludeamit oppanassiige Innovašuvdna Norggas, Dutkanráđis dahje Sámedikkis. Dákko lea stuorra vejolašvuohta lonohallat vásihusaid ja mobiliseret.

Innovašuvdnavuogádat lea regionála dahje nationála vuogádat mas leat mielde fitnodagat ja institušuvnnalaš aktevrrat mat háhket oahppama, innovašuvnna ja lassemáhtu. Sámi innovašuvdnavuogádaga hábmen lea hástalus danne go dat lea unnán dutkojuvvon. Unnán lea dutkojuvvon dat movt sámi ovttaskas aktevrrat vásihit innovašuvdnavuogádaga, ja makkár nanusvuođat ja heittotvuođat das leat. Dasa lassin leat dutkojuvvon gielddat hui bieđgguid geográfalaččat. Sámi innovašuvdnavuogádagas leat ealáhuseallimis ollu unna fitnodagat, go gávdnojit unnán ovttaskas fitnodagat mat leat dan muttos stuorrát ahte sáhttet váikkuhit iešheanalis mohtoriin innovašuvdnavuogádagas. Eará aktevrrat leat iešguđege ealáhussiiddat (omd. Sápmi ealáhussiida), álggaheaddji fierpmádat nugo Johtit (sámi mátkeealáhusat) ja ásahuvvon Dáiddadállu (dáiddároktavuohta) ja konsuleantafitnodagat. Sáhttá jurddašit iešguđege máhttobuvttadeddjiid sámi innovašuvdnavuogádagas: instituhtat (omd. NORCE ja Telemarkforsking), UiT (Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta), Sámi allaskuvla ja DAVVI universitehta. Eará almmolaš aktevrrat leat earret eará dutkojuvvon gielddat ieža, fylkkagielddat, Sámediggi, Dutkanráđđi ja Innovašuvdna Norga. N2 lea golmma jagáš buvttadanovddidanprográmma man oktavuođas eaiggádat ja ovttasbargooasálaččat háliidit ollislaččat áŋgiruššat Davvi-Norggas. N2 duogábealde leat Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, eaiggádat Norlándda fylkkasuohkan, Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi, ovttasbargooasálaččat Innovašuvdna Norga Árktis/Norlánda ja Dutkanráđđi. Mis ii leat vuos juolludanhistorjá dán prográmmas, muhto prográmma sáhttá buvttihit eanet aktivitehta dutkojuvvon gielddain. Gulahallan ja ovttasbargu aktevrraiguin “sámi innovašuvdnavuogádaga” siskkobealde lea deaŧalaš viidáset mobiliserenbarggus.

Bakgrunn og introduksjon

Sametinget, Innovasjon Norge Arktis og Forskningsrådet ved de regionansvarlige i Nord-Norge har i fellesskap utformet et kunnskapsgrunnlag som omhandler næringsliv, innovasjons- og forskningsaktivitet innenfor de 25 kommunene som inngår i Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling.

Den felles målsettingen er å bidra til mer forskningsbasert innovasjon innenfor det samiske området, der man overordnet sett konsentrerer seg om næringslivet, men samtidig bidrar til tettere samarbeid med og mellom kunnskapsmiljøer, offentlige aktører og virkemiddelapparatet. Om målsettingen skal oppnås, trenger vi å kjenne de samiske kommunene godt og ha et mest mulig presist bilde av næringsstrukturen, innovasjonssystemet og av forsknings- og innovasjonsaktiviteten. Derfor har vi valgt å utforme et kunnskapsgrunnlag basert på Forskningsrådets erfaring med de regionale kunnskapsgrunnlagene.

Vi har tatt utgangspunkt i tilgjengelig statistikk fra blant annet SSB, Sametinget, Innovasjon Norge, Regionale forskningsfond (RFF) samt data fra Forskningsrådet for å utarbeide en situasjonsbeskrivelse. Basert på dette foreslås tiltak for videre samarbeid.

Dokumentet vil kunne være nyttig for det interne arbeidet i henholdsvis Sametinget, Innovasjon Norge og i Forskningsrådet, men også for dialog med for eksempel Siva, Regionale forskningsfond og fylkeskommunene. Vi tar i det videre arbeidet sikte på en oppdatering hvert andre år, det vil si med samme frekvens som for de regionale kunnskapsgrunnlagene i Forskningsrådet.

Som en oppsummering av det arbeidet som er gjort, ønsker vi å rette søkelyset mot følgende fem «hovedfunn» som vi mener både beskriver de samiske kommunene med hensyn til forskning, utvikling og innovasjon og peker på viktige fokusområder for kunnskapsutvikling og eventuelle tiltak.

  • Næringslivets FoU-aktivitet i de undersøkte kommunene er forholdvis lav sammenlignet både med fylkeskommunale og med nasjonale tall.
  • Sysselsettingen i de undersøkte kommunene preges av en sterk primærnæring og en solid offentlig sektor, som sysselsetter relativt flere sammenlignet med tall på regionalt og nasjonalt nivå.
  • Offentlige aktører bidrar med en høy andel personale med høy formell utdanning, dette kan være en viktig katalysator for økt forskningsaktivitet.
  • Antall nasjonale forskningsmiljøer som jobber med samisk relevante temaer øker, denne kunnskapsbasen vil kunne være viktig i et styrket samarbeid mellom FoU-miljøer og samisk næringsliv og offentlige aktører.
  • Tilskudd og virkemidler er relativt ujevnt fordelt. Enkeltkommuner og enkeltaktører har betydelig gjennomslag og erfaring med bruk av virkemiddelapparatet, mens noen kommuner ikke har registrert tildelinger verken fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller Sametinget. Her ligger et stort potensial for erfaringsutveksling og mobilisering.

Et innovasjonssystem er et regionalt eller nasjonalt system av bedrifter og institusjonelle aktører som skaper læring, innovasjon og spredning av kunnskap. Det er en utfordring å skissere et samisk innovasjonssystem siden det er lite studert. Det er lite undersøkt hvordan samiske enkeltaktører opplever innovasjonssystemet, og hvilke styrker og svakheter det har. I tillegg har de undersøkte kommunene en svært stor geografisk spredning. I et samisk innovasjonssystem vil næringslivet bestå av mange små bedrifter, da det finnes få enkeltbedrifter som er store nok til å kunne bidra som selvstendige motorer i innovasjonssystemet. Andre aktører vil være ulike næringshager (f.eks. Sápmi Næringshage), begynnende nettverk som Johtit (samisk reiseliv) og den etablerte klyngen Dáiddadállu (kunsterkollektiv) samt konsulentselskaper. Det kan tenkes ulike kunnskapsleverandører i et samisk innovasjonssystem: institutter (f.eks. NORCE og Telemarkforsking), UiT (Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet), Sámi allaskuvla og NORD universitet. Andre offentlige aktører er blant annet de undersøkte kommunene selv, fylkeskommuner, Sametinget, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. N2 er et treårig leverandørutviklingsprogram hvor eierne og samarbeidspartnerne ønsker å bygge en helhetlig satsing i Nord-Norge. Bak N2 står Kommunal- og moderniseringsdepartementet, eierne Nordland fylkeskommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget, med samarbeidspartnerne Innovasjon Norge Arktis/Nordland og Forskningsrådet. Vi har ennå ikke bevilgningshistorikk fra dette programmet, men programmet vil kunne medvirke til økt aktivitet i de undersøkte kommunene. Dialog og samarbeid med aktørene innenfor det «samiske innovasjonssystemet» vil være viktig i videre mobiliseringsarbeidet.

Avgrensning og definisjoner

Det finnes en rekke interessante publikasjoner knyttet til samisk næringsliv, sysselsetting og demografi. Disse bruker ulike geografiske avgrensninger, som alle henger sammen med Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling (STN), som har forandret seg i løpet av de siste årene. Dette gjør det i enkelte tilfeller utfordrende å sammenligne, og der data er sammenlignet og vurdert mot hverandre, blir det derfor redegjort for eventuell ulike avgrensninger.

I dette kunnskapsgrunnlaget er det, basert på enighet i prosjektgruppen, tatt utgangspunkt i de 25 kommunene som er listet opp i tabell 1. Den geografiske avgrensningen som er brukt, refereres i teksten som undersøkte kommuner. Det er ikke foretatt inndelinger eller avgrensninger innad i kommunene.

Tabell 1 Oversikt over kommuner som inngår i kunnskapsgrunnlaget og i datainnhenting.

1736 Snåase – Snåsa

1939 Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono

2020 Porsanger – Porsángu – Porsanki

1739 Raarvihke – Røyrvik

1940 Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono

2021 Kárásjohka – Karasjok

1849 Hamarøy – Hábmer

1941 Skjervøy

2022 Lebesby

1850 Divtasvuodna – Tysfjord

1943 Kvænangen

2023 Gamvik

1913 Skånland

2011 Guovdageaidnu - Kautokeino

2025 Deatnu – Tana

1919 Gratangen

2014 Loppa

2027 Unjárga – Nesseby

1920 Loabák – Lavangen

2017 Kvalsund

3425 Engerdal

1925 Sørreisa

2018 Måsøy

 

1938 Lyngen

2019 Nordkapp

 

Bevilgninger fra Forskningsrådet følger ikke denne geografiske avgrensningen. De tar utgangspunkt i bevilgninger utlyst nasjonalt, men som er merket som samisk forskning, eller som er relevant for samisk forskning. Det samme gjelder Innovasjon Norge, der enkelte programmer er øremerket samisk tematikk, og der bevilgingene presenteres i sin helhet og ikke i henhold til de 25 kommunene.

Aldersfordeling/demografi i det samiske virkeområdet

Mellom 2018 og 2019 økte antall bosatte i Norge med 0,6 prosent. Ifølge Samiske tall forteller (2019) bodde det per 1. januar 2019 totalt 54 801 personer innenfor «Sametingets STN-område», en nedgang på 0,9 prosent (502 personer). I samme området har det siden tusenårsskiftet vært et sammenhengende fødselsunderskudd, som delvis kompenseres med netto utenlandsk innflytting. Det forventes et økende fødselsunderskudd og en økning av befolkningens gjennomsnittsalder i årene som kommer. Ifølge rapporten var 31 prosent av innbyggerne innenfor rapportens STN‑område 60 år og eldre per 1. januar 2019, mens andelen i den samme aldersgruppen var 10 prosentpoeng lavere i 1990. Tilsvarende har andelen personer under 30 år blitt redusert fra 43 prosent i 1990 til 32 prosent i 2019.

Tabell 2 Endringer i aldersfordeling i perioden 2009–2019

Aldersgruppe

Undersøkte kommuner

Nasjonalt

0–19 år

-18 % (-88 personer)

+2 %

20–64 år

-4,2 % (-48 personer)

+10 %

65+

+26 % (+95 personer)

+30 %

Kilde: SSB

Ifølge SSB (2020) har det gjennomsnittlige antallet innbyggere per kommune (1973 personer per kommune) blitt redusert med 2 prosent innenfor de undersøkte kommunene i tiårsperioden 2009–2019. Storparten av denne nedgangen har skjedd i aldersgruppen 0–19 år, hvor antallet i gjennomsnitt er redusert med 88 personer (-18 prosent), og i aldersgruppen 20–64 år, som er redusert med 48 personer (-4,2 prosent). Aldersgruppen 65+ har derimot hatt en betydelig oppgang, i gjennomsnitt med 95 personer (+26 prosent) per kommune i samme periode. Nasjonalt sett har det vært en total vekst på henholdsvis 2 prosent og 10 prosent i samme periode innenfor aldersgruppene 0–19 år og 20–64 år, men innenfor aldersgruppen 65+ har stigningen vært på 30 prosent.

Disse strukturelle demografiske utfordringene er de samme over hele Nord-Norge og store deler av Nordkalotten: Gjennomsnittsalderen øker raskere enn landets gjennomsnitt, mens folketallet stagnerer (kilde: https://www.oecd.org/regional/regional-policy/Policy-highlights-NSPA.pdf). De undersøkte kommunene ser ut til å tape «kampen om ungdommen».

Utdanningsnivå

Ifølge undersøkelsen Et kunnskapsbasert Norge (Sasson og Reve, 2012) må framtidens bedrifter i et høykostland som Norge være kunnskapsbasert, miljørobuste, globale og endringsdyktige. Bedrifter og næringer som stagnerer og ikke innoverer og omstiller seg, vil miste konkurranseevne og til slutt forsvinne.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Som andre høykostland må Norge konkurrere med kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Da er det viktig at det legges til rette for fornyelse og omstilling til et enda mer kunnskaps- og forskningsintensivt næringsliv (Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028).

Likevel står næringslivet i Norge kun for litt under halvparten av det samlede forsknings- og utviklingsarbeidet. Sammenlignet med andre OECD-land befinner vi oss altså under gjennomsnittet. Utdanningsnivået er viktig for FoU, innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping. Tabell 3 nedenfor viser utdanningsnivået i de samiske kommunene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Tabell 3 Andel av befolkningen (> 16 år) inndelt etter fullført høyeste utdanningsnivå og kjønn innenfor det samiske området og nasjonalt i 2018.

Høyeste fullført formell utdanning

Undersøkte kommuner

Hele landet

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Totalt

Grunnskole

36,3

33,9

35,1

26,4

25,2

25,8

Videregående skole

38,1

34,7

36,4

39,8

34,5

37,2

Kort høyere utdanning (1–3 år)

12,8

24,8

18,8

19,5

28,7

24,1

Lang høyere utdanning (> 4 år)

3,7

4,9

4,3

10,6

9,5

10,0

Kilde: SSB

En oversikt over høyeste utdanningsnivå i samiske kommuner sammenlignet med nasjonalt nivå er presentert i tabell 3. I de undersøkte kommunene er andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå stor for begge kjønn sammenlignet med for resten av landet. I alle kommunene spiller primærnæringen en viktig rolle. Loppa kommune har høyest antall menn og kvinner med grunnskole som høyeste formelle utdanningsnivå. Man kan anta at få innbyggere med høyere utdanning i et område kan føre til færre arbeidsplasser som krever høy utdanning. Dette minsker i utgangspunkt også attraktiviteten for dem med høyere utdanning som vurderer å flytte til distrikter og kommuner der utdanningsnivået er lavt.

Andelen av menn og kvinner som tar lang høyere utdanning i de undersøkte kommunene (4,3 prosent), er langt lavere enn landsgjennomsnittet (10,0 prosent), og særlig blant menn er forskjellen stor (3,7 prosent vs. 10,6 prosent). Når det gjelder lang høyere utdanning for kvinner og menn, ligger alle de undersøkte kommunene langt under landsgjennomsnittet. Kautokeino og Karasjok ligger likevel relativt sett høyt på statistikken for begge kjønn og opp mot landsgjennomsnittet. Blant de undersøkte kommunene er Karasjok og Kautokeino de kommunene som har høyest andel med fullført høyere (kort og lang) utdanning. (Karasjok: 31,5 prosent og Kautokeino 30,1 prosent). Andelen av arbeidstakere med formell høy utdanning er altså stor i kommuner med mange offentlige arbeidsplasser.

Antakelsen om at «ungdom utdanner seg bort fra hjemkommunene», diskuteres ofte i regioner med lav sentralisering og høy andel primærnæring. Dette ser ut til å gjelde også innenfor de samiske kommunene. Det antas at dette bidrar til lavere FoU-aktivitet samt svake relasjoner til FoU-miljøer og til virkemiddelapparatet.

Sysselsetting – fordeling av arbeidsstokken og trender

I rapporten Regional analyse Samisk område 2019 fra Telemarksforsking beskrives en svakere vekst i antallet arbeidsplasser i de samiske områdene (en tidligere versjon av STN-området) enn i landet for øvrig. Dette gjelder for perioden 2000–2018 og både innen offentlig sektor (24 prosent svakere vekst) og i næringslivet (17 prosent svakere vekst). Rapporten peker samtidig på at næringslivet i den siste treårsperioden har hatt en bedre vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet og betydelig over det som var forventet nivå.

Tall fra SSB viser at antallet sysselsatte og fordelingen av sysselsetting i ulike sektorer innenfor det samiske området har vært relativt stabile over den siste tiårsperioden (2009–2018). Antall sysselsatte innenfor de viktigste næringene jordbruk, skogbruk og fiske har gått minimalt tilbake (-2,1 prosent), og nå sysselsetter næringen 9,7 prosent av alle sysselsatte i de undersøkte kommunene (ned fra 10,1 prosent). Når det gjelder andel av total sysselsetting, er næringens andel i de undersøkte kommunene 4,37 ganger så stor som i hele Norge, der næringens bidrag til total sysselsetting er kun 2,2 prosent.

Overnattings- og serveringsvirksomhet som står for en god del av turisme og reiseliv, har mellom 2009 og 2018 vært uforandret, både når det gjelder antall ansatte og næringens andel av total sysselsetting (2,8 prosent). Overnattings- og serveringsvirksomhetenes andel av total sysselsetting er omtrent fire femtedeler mindre enn på landsbasis. På landsbasis har antallet sysselsatte vokst med 21 prosent, og næringen bidrar i 2018 med 3,5 prosent av total sysselsetting (opp fra 3,1 prosent i 2009).

Sysselsettingen i de undersøkte kommunene viser større spesialisering enn på landsbasis innenfor fire næringskategorier som inneholder offentlige kjerneoppgaver. Dette gjelder 1) elektrisitet, vann og renovasjon, 2) offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, 3) undervisning og 4) helse- og sosialtjenester. Disse fire kategoriene sysselsetter 43,5 prosent av alle sysselsatte i de undersøkte kommunene, tilsvarende sysselsetter de 36,5 prosent av totalen på landsbasis. Spesialisering innenfor sysselsettingen i næringer som inneholder offentlige kjerneoppgaver, er dermed 1,2 ganger større enn på landsbasis. Dette viser en større avhengighet av sysselsetting i offentlig sektor, noe som bekreftes av fordelingen mellom sysselsetting i privat sektor (inkl. offentlig eide foretak) og kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning i de undersøkte kommunene. Der ligger andel sysselsatte i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning på rundt 42 prosent. For hele landet ligger denne verdien på rundt 31,6 prosent. Blant de undersøkte kommunene har følgende høyest andel i disse kategoriene: Lavangen (53,1 prosent), Karasjok (52 prosent), Nesseby (50,6 prosent) og Kautokeino (49,1 prosent) (tall fra SSB).

Rapporten Samiske tall forteller 12 (Sámi allaskuvla, 2019) viser til at gjennomsnittlig bruttoinntekt innenfor rapportens STN-område var betydelig lavere enn både gjennomsnittet ellers nord for Saltfjellet og et landsgjennomsnitt, som er cirka 68 000 kr høyere. Det pekes på at dette er normalt i områder med en høy andel primærnæring.

Blant de over 30 organisasjonsformene i Norge er aksjeselskap (52 prosent i 2017) og enkeltpersonforetak (ENK) (48 prosent i 2017) de dominerende organisasjonsformene (SSB). ENK utgjør 72 prosent i de undersøkte kommunene. Med hele 392 ENK mot 76 AS skiller Kautokeino seg ut når det gjelder forholdet mellom ENK og AS. Dette kan forklares med høy reindriftsaktivitet i kommunen (en virksomhet som tradisjonelt drives av enkeltpersoner) eller med at mange driver med kombinasjonsnæring, altså at en person har flere ENK (for eksempel reindrift, duodji og reiseliv). Seks av de undersøkte kommunene har flere AS enn ENK. Porsanger har den største forskjellen med 157 ENK mot 193 AS. Årsaken kan ligge i at Porsanger er et handelssentrum i Midt-Finnmark og har mange bygge- og anleggsvirksomheter. Tallene er hentet fra https://www.kommuneprofilen.no/profil/kommunefakta/Naring_kommune.aspx.

Finansiering av forskning, utvikling og innovasjon

Næringsrettede tildelinger fra Sametinget

I perioden 2015–2019 er det blitt delt ut om lag 87 mill. kr i søkerbaserte tilskudd til aktører i de undersøkte kommunene. Tilskudd til prosjekter i andre kommuner enn dem som inngår i denne undersøkelsen, er tatt ut av statistikken. Disse tilskuddene er fordelt på ulike ordninger. Hvilke budsjettrammer de ulike ordningene har, bestemmes av Sametingets plenum i det årlige budsjettvedtaket. Prioriteringene er dermed politisk styrt, men fordelingen mellom de ulike ordningene viser seg over tid å være relativt konstante. Den største ordningen er «Tilskudd til primærnæringer», med om lag 28 mill. kr til prosjekter i kommunene i perioden. Fra «Tilskudd til variert næringsliv» er det delt ut 27,2 mill., mens ulike duodjirelaterte tilskudd står for om lag 24 mill. kr av tildelingene. I tillegg er det delt ut midler til kreative næringer, samisk reiseliv og nyetablering og entreprenørskap i perioden.

Tildelinger til undersøkte kommuner

Tilskuddene fra Sametinget er relativt sett små, og større enkeltprosjekter vil gi store prosentvise utslag når man ser på enkeltår. Det er derfor naturlig å se på tallene aggregert i perioden 2015–2019.

Nesten 90 prosent av de søkerbaserte tilskuddsmidlene som Sametinget har bevilget til de undersøkte kommunene i perioden 2015–2019, har gått til prosjekter i en av de elleve kommunene listet opp i tabell 4. Det er store geografiske variasjoner i hvordan tilskuddene fordeler seg. I Kautokeino og Karasjok utgjør tilskudd til duodji og duodjirelaterte aktiviteter over halvparten av de søknadsbaserte tilskuddsmidlene, med om lag 9 mill. kr per kommune. Derimot har ingen i Lyngen og Nordkapp mottatt tilskudd til duodji. I Nordkapp går tilskuddene i vesentlig grad til primærnæringer (om lag 7 mill. kr) og i Lyngen til variert næringsliv (i overkant av 6 mill. kr). Av de kommunene som mottar mest tilskudd, har Porsanger og Tana en mer variert fordeling av tilskuddsmidlene.

Tabell 4 Tildelinger fra Sametinget i perioden 2015–2019. De elleve kommunene som har mottatt mest støtte, og totalt cirka 90 prosent av samlede bevilgninger.

Kommune

Kroner

%

Kommune

Kroner

%

2011 Kautokeino

14 707 349

16,9

2027 Nesseby

4 231 734

4,9

2021 Karasjok

13 173 569

15,1

1940 Kåfjord

3 196 017

3,7

1938 Lyngen

9 101 000

10,5

2023 Gamvik

2 976 000

3,4

2019 Nordkapp

8 443 000

9,7

1943 Kvænangen

2 746 800

3,2

2020 Porsanger

8 228 595

9,5

1941 Skjervøy

2 155 000

2,5

2025 Tana

7 946 448

9,1

 

 

 

Kilde: Sametinget

På tross av at alle kommuner i Sametingets STN-område er likestilt med tanke på Sametingets tilskuddsordninger, har mange av kommunene i perioden 2015–2019 hatt få prosjekter som har mottatt søkerbaserte tilskudd. En mulig tolkning av de store variasjonene er at det er stor forskjell på hvor godt kjent Sametingets ordninger er i de ulike næringsmiljøene, og at det for næringslivet i mange kommuner ligger et uutnyttet potensial i Sametingets tilskuddsordninger.

Tildelinger fra Innovasjon Norge

Data fra Innovasjon Norge viser at samlede lån, tilskudd og garantier til aktører innenfor de undersøkte kommunene i perioden 2013 til 2019 i gjennomsnitt har vært på 243 mill. kr i året, lavest i 2013 (183 mill. kr) og høyest i 2014 (298 mill. kr), men relativt stabilt de øvrige år. Totalt over perioden er det bevilget 1,7 mrd. kr, og den geografiske fordelingen viser at 956 mill. kr (56 prosent) er tildelt i Finnmark, 581 mill. kr (34 prosent) i Troms, 21 mill. kr (1 prosent) i Nordland, 115 mill. kr (7 prosent) i Trøndelag og 31 mill. kr (2 prosent) i Hedmark.

Reindriftsprogrammet er et nasjonalt program med mål om å stimulere til økt verdiskaping i reindriften. I tillegg har Innovasjon Norge (tidligere Landbruksbanken) også forvaltet støtte til konfliktforebyggende tiltak i reindrifta. Til sammen ble det i perioden 2013 til 2019 bevilget i overkant av 43 mill. kr som tilskudd, disse midlene inngår i de samlede tallene presentert ovenfor. Også her er det naturlig nok en hovedandel bevilget til prosjekter i Finnmark med totalt 21,3 mill. kr (49 prosent) over hele perioden. Over samme periode er det tildelt 11,8 mill. kr (27 prosent) til tiltak og prosjekter i Trøndelag, 5,8 mill. kr (13 prosent) i Nordland, 4,4 mill. kr (10 prosent) i Troms og 59 000 kr (0,1 prosent) til Hedmark.

Fordelingen av tilskudd fra Innovasjon Norge innenfor de undersøkte kommunene viser at det i perioden 2013–2019 er tildelt totalt 398 mill. kr i tilskudd, inkl. Reindriftsprogrammet. Bransjemessig fordeling viser at jordbruk/skogbruk har mottatt i overkant av 110 mill. kr (28 prosent), tett fulgt av industri med 98 mill. kr (25 prosent), forretningsmessig tjenesteyting (29 mill. kr / 7,4 prosent), faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (23,3 mill. kr / 5,9 prosent) og fiske/oppdrett (22,9 mill. kr / 5,8 prosent) utgjør de neste plassene, men altså med et betydelig lavere nivå enn de to største bransjekategoriene. Øvrige bransjer med betydelige tilskudd er overnatting/servering (4,7 prosent), varehandel og reparasjon av kjøretøy (3,6 prosent), omsetning og drift av fast eiendom (3,3 prosent), IKT-tjenester (2,9 prosent) og kulturell virksomhet (2,6 prosent).  

Innovasjon Norges ordning for etablerertilskudd er delt i to adskilte rammer, en regional ramme og en nasjonal ramme hvor kravene til nasjonale og internasjonale ambisjoner for satsingen er større enn for den førstnevnte. De regionale rammene er de fylkeskommunale oppdragene for bedriftsutviklingstiltak. Det er i perioden 2013–2019 tildelt totalt 21,5 mill. kr fra den regionale rammen for etablerertilskudd innenfor de undersøkte kommunene. Tildelingen fordeles med 10,6 mill. (50 prosent) i Finnmark, 4,9 mill. (23 prosent) i Troms, 4,0 mill. (19 prosent) i Trøndelag, 1,6 mill. (8 prosent) i Hedmark og 0,3 mill. (1,2 prosent) i Nordland. Fra den nasjonale rammen er det tildelt totalt 4,7 mill. kr over samme periode, fordelt med 51 prosent, 30 prosent og 19 prosent til henholdsvis Finnmark, Troms og Nordland, ingen i Hedmark. De regionale og største bevilgningene som omfatter de undersøkte kommunene, er fordelt på 39 bedrifter/bevilgninger i Finnmark, flest i Porsanger (9), Nordkapp (7), Karasjok (7), Kautokeino (4) og Måsøy (3). I Troms er det tildelt 21 etablerertilskudd over denne potten, geografisk fordelt med flest i Lyngen (10), Gratangen (3), Skjervøy (3), Lavangen (2), Kvænangen (2) og Skånland (1). Aktører i Trøndelag har mottatt totalt tolv tilskudd, fordelt med åtte i Snåsa og fire i Røyrvik, mens i Hedmark er det gitt totalt ett tilskudd til en aktør i Engerdal.

Fordelingen av tilskudd til industriell/offentlige forskning og utviklingskontrakter i perioden 2013–2019 er 3 prosent til de undersøkte kommunene. Totalt ble det bevilget 508 mill. kr til denne typen prosjekter til alle fylker med STN-kommuner, men kun 15 mill. kr av disse bevilgningene gikk til prosjekter i de undersøkte kommunene. Den største andelen av støtte til FoU-prosjekter finner vi i Finnmark, der 39 prosent av bevilgede beløp er innvilget til bedrifter innenfor de undersøkte kommunene. Tilsvarende andeler er 9 prosent i Troms og 2 prosent i Trøndelag. I Nordland og Hedmark er det ingen registrerte FoU-bevilgninger innenfor de undersøkte kommunene.

Skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen

Figur 1 viser bransjemessig fordeling av tildelte SkatteFUNN-prosjekter innenfor de samiske kommunene i perioden 2013–2019. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som skal bidra med risikoavlastning for bedriftens kostnader knyttet til innovasjon og utvikling av nye eller forbedrede produktet, tjenester eller prosesser. Bedrifter som søker SkatteFUNN for første gang, søker gjerne igjen eller på mer konkurranseutsatte virkemidler i neste omgang. Ordningen har dermed en rekrutterende effekt ut over risikoavlastning tilknyttet det konkrete prosjektet. Bruken av SkatteFUNN innenfor de undersøkte kommunene har vært lav i perioden 2013–2019. Totalt er det registrert mellom 6 og 28 godkjente søknader hvert år. Det er naturlig nok betydelig variasjon i antall søknader fra hver kommune, og flere kommuner har ikke registrert godkjente SkatteFUNN-prosjekter de siste seks år. Sammenlignet med nasjonal bruk av SkatteFUNN ligger de undersøkte kommunene ved omtrent 1,4 SkatteFUNN-prosjekter per 1000 sysselsatte. På nasjonalt nivå ligger denne verdien ved cirka 2,5.

Sektoren marin/sjømat representerer 39 prosent av antall søknader totalt i de undersøkte kommunene og utgjør henholdsvis 63 prosent av søknadene fra kommunene i Finnmark, 27 prosent av søknadene fra kommunene i Troms, 21 prosent av søknadene fra kommunene i Nordland og 10 prosent av søknadene fra kommunene i Trøndelag. Avslagsprosent i perioden 2013–2019 har vært 24 prosent, som er tilnærmet likt med eller marginalt høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 1 nedenfor viser fordelingen på sektorer i de fire fylkene.

Figur 1 Fordeling av godkjente SkatteFUNN-prosjekter (bransje/fylke) i de undersøkte kommunene i 2013–2019.

Samisk-Figur1.png

Kilde: Forskningsrådet

Ved små tall skal man være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på statistikken. Likevel kan vi se at samlet sett gjennomføres 45 prosent av prosjektene i samarbeid med en FoU-institusjon. Spesielt havbrukssektoren har tradisjon for samarbeid med FoU-miljøer.

En gjennomgang av porteføljen viser at det er tre SkatteFUNN-prosjekter med temaer knyttet til duodji (samisk tradisjonelt kunsthåndverk og husflid). Det er siden 2013 registrert åtte prosjekter med temaer relatert til reindrift, og det man har vært opptatt av i disse prosjektene, er utviklingen av kvalitetssystemer, omsetningssystem, produktutvikling samt utvikling av sporingssystem for flokk og enkeltindivider.

Tildelinger fra Regionale forskningsfond  

I 2010 ble det opprettet sju Regionale forskningsfond (RFF). I perioden 2010–2019 har fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet i henhold til retningslinjene hatt ansvaret for å ivareta samiske forskningsinteresser og -behov.

Fra RFF Nord-Norge ble det tildelt totalt 13,2 mill. kr til 17 prosjekter innenfor samiske utlysninger. Ett prosjekt har eierskap i næringslivet, instituttsektoren står for åtte prosjekter, UoH-sektoren for tre og offentlig sektor for fem. Av de 17 prosjektene er det 14 kvalifiseringsstøtteprosjekter (forprosjekter).

Temaet for de prosjektene som er tildelt midler, har vært bredt. Det har dreid seg om reindrift i prosjekter om kjøttkvalitet, om effekter av klimaendringer og om utvikling av kunnskapsgrunnlag for effektiv forvaltning. Samisk entreprenørskap og innovasjon har vært utgangspunktet i flere prosjekter om samisk reiseliv og kreative næringer, og kommunal tilrettelegging, samisk kultur og natur har vært utgangspunktet for opplevelsesproduksjon. Helse- og omsorgstjenester samt levekårsundersøkelser har vært adressert gjennom tre prosjekter, og ett prosjekt har handlet om fagfornyelse i samisk undervisning som skjer utenfor de sentrale samiske områdene.

RFF Midt-Norge har gitt støtte til prosjekter som omhandler samiske temaer, kun i perioden 2015–2019. Til sju prosjekter ble det totalt bevilget 8,4 mill. kr. Instituttsektoren står for tre prosjekter, UoH-sektoren for tre og offentlig sektor for ett. Også her var det flest forprosjekter, det vil si fem kvalifiseringsstøtteprosjekter.

Forvaltning og formidling av sørsamisk tradisjonskunnskap, identitet og kultur, tradisjonskunnskap innen reindrift, sørsamisk språk og unge sørsamers identitet har vært viktige temaer i disse prosjektene. I tillegg har det vært gjennomført et prosjekt om pasientsikkerhet hos samiske brukere av helse- og omsorgstjenester.

RFF Innlandet hadde bare tildelt midler til ett forprosjekt med samisk tema i 2010, dette handlet om sørsamisk kulturhistorie og kulturminneforvaltning.

Prosjekter med særlig samisk relevans finansiert av Norges forskningsråd

Statistikken om prosjekter med relevans for samiske forhold er hentet fra Forskningsrådets prosjektbank (https://prosjektbanken.forskningsradet.no/). Denne statistikken er ikke geografisk avgrenset, men systematiserer prosjekter som er kjennetegnet med «Forskning på samiske forhold og/eller forskning for samiske formål» og all forskning og innovasjon ved samiske institusjoner (forskningsinstitusjoner, museer, kultursenter etc.). Undersøkelsen gjort av programadministrasjonen viser en analyse av 131 prosjekter med relevans for samiske forhold finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2001–2020. Følgende søkeord ble benyttet: noaidi (sjaman), noaidevuođaosku (sjamanisme), birgen (det å klare seg, mestring, stategier), birgenvuogit (næringsutøvelse), birgengoansttat (overlevelsestrategier), boazodoallu (reindrift), ealáhus (næringsvirksomhet), ealáhusat (næringsaktiviteter), osku (tro, religion), jáhkku (tro), máilbmeoaidnu (verdensanskuelse), sápmelaš (same), sápmelaččat (samer), Sápmi, Sámieana, Sámieatnan (det samiske bosettingsområdet), sámi (samisk), urfolk, same(r), sámi, saami, rein, reindrift, urbefolkning, indigenous, duodji, shaman. Prosjektene i undersøkelsen tilhører i hovedsak forskerprosjekter og stipender. Fordi man i undersøkelsen begrenset seg til spesifikke søkeord da man hentet ut prosjekter som handler om samiske forhold, samt at man har ekskludert enkelte søknadstyper (arrangementsstøtte, kurs, seminarer utstillinger etc.), er det mange prosjekter som ikke er tatt med i undersøkelsen. Dette betyr at man kan forvente at Forskningsrådet årlig finansierer en større andel prosjekter som er relevante for samiske forhold.

Av de 131 registrerte prosjekttildelingene over perioden 2001–2020 er 67 tildelingene (51 prosent) gitt fra programmet for samisk forskning (SAMISK I-III), som har som hovedmål å bidra til utvikling av forskningsbasert kunnskap for sikring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. De andre ble tildelt fra andre programmer.

57 bevilgninger (44 prosent) har blitt gitt til UiT. Samisk høgskole har blitt tildelt 18 prosjekter (14 prosent), og UiO har blitt tildelt 7 prosjekter (6 prosent). De øvrige tildelingene er spredt over et bredt spekter av miljøer i hele Norge. For næringsaktører er det bare ett prosjekt som har fått en bevilgning, knyttet til en bokutgivelse. Blant de 131 prosjektene var det 58 forskerprosjekter. Denne prosjekttypen skal bidra til viktig ny innsikt i den internasjonale kunnskapsfronten. Også her har hovedandelen blitt tildelt UiT (28 prosjekter, 48 prosent), mens 8 forskerprosjekter (14 prosent) er tildelt Samisk Høgskole. I den siste tre- til femårsperioden har en rekke «nye» FoU-miljøer innenfor samisk tematikk mottatt støtte. For eksempel har NINA mottatt støtte til tre forskerprosjekter i perioden 2017–2020, mens både Nordlandsforskning, NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har mottatt støtte til ett forskningsprosjekt hver. Det er verd å merke seg at det siden 2001 ikke er tildelt midler til et eneste næringsstyrt og næringseid prosjekt innenfor samisk tematikk. Totalt 21 bevilgninger til personlige doktorgradsutdanninger vurderes å være høyt og antas å bidra positivt til både ny kunnskap og utvikling av forskerkompetanse. I 2019 har det blitt tildelt midler til doktorgradsutdanning i både Sametinget og i Nordnorsk Kunstmuseum. Alta Museum har en ansatt i utdanningsløp innenfor samme ordning (2016–2020). Det er ikke gitt tildelinger gjennom tilsvarende ordning for doktorgradsutdanning i næringslivet.

De resterende prosjektene ble tildelt under andre ordninger, som mindre bevilgninger til oversettelse og bokutgivelse, prosjekttildelinger som ikke ble kategorisert i prosjektbanken, strategiske midler for kompetansebygging samt forprosjektmidler. Undersøkelsen har ikke fanget opp næringsrelevante prosjekter innenfor de undersøkte kommunene knyttet til en tematikk som ikke faller innenfor søkeord som er brukt.

Tematisk sett har prosjektene hatt en overvekt mot miljø, ressurser og næring (60 prosjekter), kulturarv (54 prosjekter), samisk offentlighet og forvaltning av det samiske (42 prosjekter), samisk språk og språkbevaring (27 prosjekter), samisk helse (13 prosjekter) og samisk grunnopplæring (8 prosjekter).

Mål for videre næringsrettet mobilisering innenfor samiske kommuner

De regionale kunnskapsgrunnlagene utarbeides annethvert år av Forskningsrådets regionansvarlige og er en fylkesvis statusbeskrivelse av FoUoI grunnlag for planlegging og prioritering. På samme måte har arbeidsgruppen for dette kunnskapsgrunnlaget i fellesskap hatt mål om å utforme og formulere noen anbefalinger for videre samarbeid. Disse punktene er listet opp nedenfor og vil bli fulgt opp i videre samarbeidsmøter og dialog.

  1. Bedre kartlegging og forståelse av det samiske innovasjonssystemet og de viktigste aktørene. Det tas sikte på å etablere en felles samarbeidsplattform mellom kompetansemeglere, virkemiddelapparatet, Sametinget og øvrige aktører i innovasjonssystemet der det er relevant. Dette innebærer blant annet dialog og samarbeid med kompetansemeglere, næringshager, næringsforeninger og kommuneadministrasjon (næringsavdelingen) innenfor de samiske kommunene. Foreliggende kunnskapsgrunnlag brukes som utgangspunkt for diskusjoner og samarbeid.
  2. Gjennomføre regionale mobiliseringstiltak for å møte bedrifter, informere om relevante virkemidler og benytte verktøy for prosjektutvikling (for eksempel prosjektcanvas og prosjektverksted) der det er aktuelt. Dette inkluderer også én-til-én-møter med bedrifter og offentlige aktører.
  3. Arrangere møteplasser der forskere og bedrifter møtes. Som for Nord-Norge for øvrig er også de samiske kommunene preget av små produksjonsorienterte bedrifter og av relativt store avstander både mellom bedriftene og mellom bedrifter og relevante FoU-miljøer. Dette høyner terskelen for samarbeid bedriftene imellom og med relevante FoU-miljøer og for initiativer rettet mot virkemiddelapparatets ordninger. Derfor er det et mål å redusere denne avstanden og arbeide med å koble forskningsmiljøer og bedrifter med forskningsbehov.
  4. Synliggjøre mulighetsrom innenfor bedriftsnettverksordningen og det nasjonale klyngeprogrammet, koble samiske aktører på allerede etablerte nettverk og klynger samt pågående store satsinger som N2 og BA-senter Nord
  5. Systematisk mobilisere til økt bruk av SkatteFUNN-ordningen
  6. Sørge for større mobilitet og bruk av mobilitetsordninger, for eksempel Forskerpool, i dialogen mellom næringsliv og relevante FoU-miljøer
  7. Mobilisere flere til å søke næringsrettede FoU-virkemidler i og utenfor Forskningsrådets programmer, bidra til økt samarbeid med og bistand fra relevante FoU-miljøer i utviklingen av prosjekter.
  8. Mobilisere relevante forskningsmiljøer til å forske på temaer Sametinget er opptatt av
  9. Undersøke muligheten for samisk oversettelse av de mest relevante utlysningene