Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Nordland

Bosetting, sysselsetting og verdiskaping i Nordland er i stor grad knyttet til naturressurser som sjømat, mineraler, vannkraft og opplevelser. Ifølge Indeks Nordland 2020 er Nordland et fylke som leverer godt på verdiskaping, eksport og omsetning i næringslivet, men som også preges av lav sysselsettingsvekst, lavt utdanningsnivå i næringslivet, sentralisering i arbeidslivet og netto befolkningsnedgang. Bedriftene i Nordland omsatte for rekordhøye 235 mrd. kr i 2019, en vekst fra 2018 på 7,4 mrd., og omsetningen utgjorde 5 prosent av Norges fastlandsøkonomi. I løpet av siste femårsperiode økte BNP med 15 prosent, mens bruttoproduksjonen i Nordland steg med 29,4 prosent. I samme periode økte omsetningen i nordlandsbedriftene med 31 prosent, mot en nasjonal økning på 16 prosent. Denne veksten er positiv, men forsterker utfordringer knyttet til at fylket opplever en befolkningsnedgang, spesielt i aldersgruppen 20–29 år, og til endringer i fylkets alderssammensetning (Indeks Nordland 2020).

Industri, inkludert kraftproduksjon og bygge- og anleggsnæringen, er den største næringen i Nordland og omsatte for 84 mrd. kr i 2018. Dette utgjorde 31,7 prosent av omsetningen og en vekst på 3,6 prosent fra 2018. Varehandel, reiseliv og logistikk er den nest største sektoren, med en omsetning på 77 mrd. kr i 2019. Dette utgjør 30,8 prosent av samlet omsetning og en vekst på 3,4 prosent fra 2018. Tjenestenæringer rettet mot private og offentlige aktører omsatte for henholdsvis 5,2 mrd. (2,7 prosent) og 41,4 mrd. (21,5 prosent). Mye av den sterke veksten i markedet som retter seg mot bedrifter, skyldes eiendomsutvikling og IKT-leveranser. Ellers er fiskeri og havbruk en viktig næring i Nordland og omsatte for 24 mrd. kr i 2019. Dette var en vekst på 4 prosent, som er noe lavere enn forventet. Lavere kvoter i fiskeriene og lavere produksjon i oppdrett på grunn av alger og lakselus er viktige forklaringsparametre.

Nordland fylke er videreført som eget fylke etter regionreformen uten geografiske endringer, og er med 240 000 innbyggere Norges minste fylke. Kommunereformen reduserte antall kommuner fra 44 til 43 ved at Tjeldsund kommune ble overført til Troms og Finnmark fylkeskommune. Nordland består av mange og små kommuner, og halvparten av fylkets kommuner har under 2000 innbyggere.

I 2019 var det i overkant av 117 000 sysselsatte i Nordland, uendret fra 2018. Arbeidsledigheten i Nordland er ved inngangen til 2020 på 1,9 prosent (2300 personer), noe lavere enn nasjonalt nivå på 2,1 prosent. Sysselsettingsveksten i Norge går mer enn dobbelt så raskt som i Nordland. Over siste femårsperiode er det industri, bygg og anlegg og primærnæringene som har vært sektorene med størst sysselsettingsvekst i Nordland. Befolkningen i fylket har vokst med 3,4 prosent over de siste ti år, dette er betydelig lavere enn nasjonal befolkningsvekst på 11 prosent i samme periode, og veksten er lavere enn i Troms og Finnmark. Kun de største byene opplever befolkningsvekst, og andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk, har økt fra 66 prosent til 72 prosent i perioden 2002–2017.

Sju utvalgte funn

  • Nordland har over den siste tiårsperioden hatt en kraftig økning i antallet FoU-årsverk i næringslivet, og økningen er betydelig høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.
  • Bedriftene i Nordland har i stigende grad tatt i bruk SkatteFUNN.
  • Nordland har både en tematisk og geografisk bredde på FoU-aktiviteten, og miljøer i Nordland er representert innenfor et bredt spekter av Forskningsrådets programmer.
  • Nasjonale klyngeprogrammer, FORREGION og EU-nettverk ser ut til å ha en positiv effekt på samarbeidsrelasjoner i Nordland, både bedriftene imellom og mellom bedrifter og FoU-miljøer.
  • Nordland hadde i 2018 lav befolkningsandel med kort og lang høyere utdanning sammenlignet med andre fylker.
  • Andelen forskerårsverk i næringslivet med lang høyere utdanning er vesentlig lavere i Nordland enn gjennomsnittet for Norge i 2018, og andelen har vært avtakende de siste åtte årene.
  • Næringslivet i Nordland søker i liten grad på virkemidler i Forskningsrådet, dette til tross for at tilslagsprosenten ligger på landsgjennomsnittet eller er høyere innenfor flere bransjer.

I samarbeid med Sametinget er det utformet et samisk kunnskapsgrunnlag, dette viser at de samiske kommunene står overfor mange av de samme utfordringene som Nordland fylke med hensyn til demografi, befolkningsvekst og utdanningsnivå. Samisk næringsliv utnytter i liten grad virkemidler for FoU, men det er over de siste årene bygd betydelig kompetanse i FoU-miljøene rundt samisk næringsliv, kultur, språk og tradisjonshåndverk.

FoU-utgifter i næringslivet

Totalt var FoU-utgiftene i Nordland på 1,34 mrd. kr i 2018, fordelt med 0,600 mrd. i næringslivet (45 prosent), 0,165 mrd. i instituttsektoren (12 prosent) og 0,577 mrd. i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) (43 prosent). Dette var 5512 kr per innbygger i Nordland, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 12 149 kr per innbygger. Målt i absolutte tall er dette lavt sammenlignet med det nasjonale fylkesgjennomsnittet på i overkant av 4 mrd. Kun Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark lå lavere enn Nordland på denne statistikken.

Næringslivet i Nordland registrerte i 2018 kostnader til egenutført FoU tilsvarende 599,7 mill. kr. Dette er en økning på 7,5 prosent fra 2017 og 23,3 prosent fra 2016 og tilsvarte 1,83 prosent av næringslivets totale egenutførte FoU-arbeid i Norge. Næringslivet i Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark hadde lavere kostnader til egenutført FoU enn Nordland. Ser vi på hvor i fylket FoU-arbeidet foregikk, ble nærmere 46 prosent av egenutført FoU i Nordland utført i Bodø, mens 15 prosent ble utført i Mo i Rana, 14 prosent i Vesterålen, 8 prosent i Narvik, 4 prosent i Lofoten og 2 prosent i Mosjøen. Innenfor SSB sine kriterier ble det ikke registrert egenutført FoU-arbeid i verken Brønnøysund eller Sandnessjøen. Imidlertid ser vi en fin økning i både Mo i Rana, Vesterålen og i Narvik over de siste to–tre årene. 

Figur 1 gir en oversikt over kostnader til egenutført FoU-arbeid per sysselsatt i alle fylker. Kostnader til egenutførte FoU-utgifter per sysselsatt i Nordland var cirka 22 000 kr i 2018, dette er en betydelig økning fra et stabilt nivå på rundt 10 000 kr i årene 2010–2015. Nasjonalt gjennomsnitt var 42 000 kr i 2018, og den nasjonale veksten var på 55 prosent over siste 10-årsperiode mot en vekst på 120 prosent i Nordland. Kun Hedmark og Finnmark har et lavere FoU-nivå per sysselsatt enn det Nordland har. Figur 2 viser fordelingen av egenutført FoU innen de økonomiske regionene i Nordland. Regionene Bodø (29 000 kroner), Vesterålen (25 000 kroner), Mo i Rana (19 000 kroner) og Narvik (18 000 kroner) er viktige motorer, og Lofoten (9000 kroner), Mosjøen (5000) samt Brønnøysund og Sandnessjøen (uten registrerte kostnader) ligger litt etter

Sammenligner vi med nasjonale tall, representerer havbruk og helse de to største forskningsområdene i Nordland med henholdsvis 110 og 122 mill. kr brukt til egenutført forskning i 2018. For havbruk tilsvarte dette 7,8 prosent av nasjonale kostnader og for helserelatert forskning 5,6 prosent av nasjonale kostnader. Næringslivet innenfor marin sektor står for kun 1,0 prosent av den nasjonale forskningen, landbruk står for 1,9 prosent og petroleum 0,4 prosent – dette er lavere tall enn forventet for disse sektorene. Forskning rundt CO2-håndtering ble registrert med beskjedne 11 mill. i driftskostnader, men utgjorde likevel 6,4 prosent av samlet nasjonal forskning. Sammen med forskningsaktivitet relatert til klimateknologi og utslippsreduksjon (13 mill. kr og 2,86 prosent av samlet nasjonal forskning), klima og klimatilpasninger (7 mill. kr og 4,58 prosent) og miljøteknologi (32 mill. kr og 2,02 prosent) framvises likevel en betydelig samlet forskningsinnsats i forbindelse med CO2-håndtering, klima og miljøteknologi i Nordland.

Figur 1 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kroner.

Nordl-figur1.png

Kilde SSB

Figur 2 FoU-kostnader per sysselsatt i næringslivet per økonomiske region i Nordland og Norge, 2016–2018.

Beløp i 1000 kroner.

Nordl-figur2.png

Kilde SSB

Øvrige sektorer utgjør et beskjedent omfang, for eksempel fornybar energi (21 mill. kr og 2,62 prosent av samlet nasjonal forskning), petroleum (15 mill. kr og 0,93 prosent), landbruk (15 mill. kr og 1,91 prosent), marin (2 mill. kr og 0,98 prosent) og maritim (3 mill. kr og 0,18 prosent). Sektorenes omfang av forskning og andel av nasjonal FoU-aktivitet har vært relativt stabil over den siste treårsperioden. Innenfor rene teknologifag er forskningsomfanget lavt i Nordland.

Finansiering av FoU i næringslivet

Figur 3 gir en fylkesvis oversikt over tildelinger fra Forskningsrådet og Horisont 2020 i 2019 samt det budsjetterte skattefradraget gjennom SkatteFUNN-ordningen. I 2019 var det registrert 240 aktive SkatteFUNN-prosjekter i Nordland, en nedgang fra 273 aktive prosjekter i 2018, som var et toppår. Budsjetterte skattefradrag gjennom ordningen i Nordland var 145 mill. kr i 2019, en nedgang fra 161 mill. kr året før, men en økning på 51 prosent fra 2015 (96 mill. kr). Den relative økningen i den siste femårsperioden har vært på nasjonalt nivå. Figur 4 viser en fylkesvis oversikt over budsjetterte skattefradrag gjennom SkatteFUNN de siste fem årene.

Figur 3 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

virkemidler.png

Kilde Forskningsrådet og SkatteFUNN

Figur 4 Næringslivets budsjetterte skattefradrag i SkatteFUNN-prosjekter fordelt på fylker i perioden 2015–2019.

Beløp i mill. kr.

Nordl-figur4.png

Kilde Forskningsrådet

Antall aktive prosjekter utgjorde i 2019 3,4 prosent av nasjonalt antall (6982 prosjekter) – en andel av det nasjonale antallet som har ligget stabilt over den siste femårsperioden. Karakteristisk for SkatteFUNN-porteføljen i Nordland er den høye andelen av prosjekter innenfor sektoren marin/sjømat og relaterte virksomheter samt en relativt høy andel innkjøp av FoU-tjenester. Bransjemessig fordeling av antall godkjente søknader for Nordland i 2019 er vist i figur 5.

Figur 5 Antall godkjente SkatteFUNN-søknader i Nordland i 2019 fordelt etter bransjer

Nordl-figur5.png

Kilde Forskningsrådet

De siste 5 årene har det i snitt vært innkjøpt FoU-tjenester for 40 mill. kr i SkatteFUNN-prosjektene i Nordland. I 2019 utgjorde det 4,8 prosent av de totale budsjettkostnadene, nasjonal andel var på 3,9 prosent. I 2019 var budsjetterte SkatteFUNN-fradrag innen marin sektor / sjømat i Nordland på i overkant av 60 mill. kr, eller 40,1 prosent av samlede budsjetterte fradrag i Nordland, og 8,7 prosent av samlede nasjonale budsjetterte fradrag innen bransjen. I Nordland er helse, IKT og metallindustri viktige SkatteFUNN-brukere med henholdsvis 15,3 mill. kr (2,7 prosent av nasjonalt budsjetterte fradrag), 11,5 mill. kr (0,9 prosent av nasjonalt) og 16,6 mill. kr (13,8 prosent av nasjonalt) i budsjetterte fradrag. Bare næringslivet i Agder og Oslo forsker mer på metall gjennom SkatteFUNN enn Nordland. Når det gjelder bransjemessig bredde i SkatteFUNN, er den svak i Nordland. Per sysselsatt i næringslivet utgjør forventede SkatteFUNN-fradrag i Nordland 1532 kr. Dette er lavere enn det nasjonale snittet på 2272 kr. Ordningen er viktig for næringslivet i Nordland, og det ser ut til at bedrifter som tar i bruk SkatteFUNN, ofte søker på nytt og gjerne søker mer konkurranseutsatte virkemidler i neste fase. 

Totalt (ekskl. SkatteFUNN) ble det til næringslivet i Nordland bevilget 18,2 mill. kr fra Forskningsrådet i 2019. Dette utgjør 1,2 prosent av de samlede bevilgningene til næringslivet, og kun Finnmark hadde en lavere tildeling. Fylkene Aust-Agder og Sogn og Fjordane lå på tilsvarende (bare marginalt høyere) nivå. Målt per sysselsatt utgjør dette for Nordland 257 kr i 2019. Ellers er det Trøndelag og Oslo som topper denne statistikken med henholdsvis 1555 og 1065 kr per sysselsatt, og også her var det kun Finnmark som hadde lavere tildeling enn Nordland i 2019, med 61 kr per sysselsatt.

Tall fra Forskningsrådets prosjektbank viser at næringslivet i Nordland har hentet ut mellom 15 og 24 mill. kr i tildelinger (ekskl. SkatteFUNN) de siste 5 årene (2015–2019). Dette fordeler seg over totalt 68 prosjekter, og 72,6 prosent av disse tildelingene har vært knyttet til innovasjonsprosjekter i næringslivet. 18,7 prosent har blitt tildelt innenfor kategorien «annen støtte», som omfatter blant annet mobilitetsstøtte og VRI/FORREGION.

Prosjekttypen innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er Forskningsrådets største utlysning for næringslivet. Totalt ble det i 2019 mottatt og behandlet 343 søknader om Innovasjonsprosjekter i Forskningsrådet. 156 av disse, det vil si 45 prosent, ble innvilget. Totalt ble det fra bedrifter i Nordland sendt inn søknad om ni IPN-prosjekter i 2019, hvorav tre prosjekter (33 prosent) ble innvilget. Antall IPN-søknader fra Nordland og innvilget andel har variert de siste årene og var for årene 2016 til 2018 respektive sju (to godkjente), seks (fire godkjente) og fire (én godkjent). Samlet gir det en innvilget andel i Nordland på 38 prosent, noe som viser at dette er en krevende, men langt fra umulig konkurransearena. Per 2019 var det sju pågående IPN-prosjekter med næringsaktører fra Nordland som kontraktspartnere. Av disse var fem prosjekter tematisk forankret i havbruk, de to øvrige kom fra samme bedrift innenfor mineralprosessering.

Ser vi på bevilgninger til næringslivet fra Forskningsrådet per forskeårsverk med master- eller doktorgrad, ble det i Nordland tildelt cirka 74 000 kroner per forskerårsverk i 2019. Dette er 56 prosent av nasjonalt gjennomsnitt (132 000 kr), og kun Vestfold og Akershus ligger på et lavere nivå med henholdsvis 71 000 og 68 000 kr per forskerårsverk.

Nærings-ph.d.-ordningen har finansiert totalt elleve stipendiatløp hos næringsaktører i Nordland. Dette utgjør 1,9 prosent av antallet nasjonale tildelinger og en samlet støtte på 13,6 mill. kr. Sju nærings-ph.d.-kandidater er i dag i utdanningsløp i Nordland.

Det akkumulerte antallet deltakelser i søknadsinitiativer rettet mot Horisont 2020 er godt fra Nordland, med totalt 152 deltakelser i innsendte søknader og 37 deltakelser i innstilte søknader. Per mars 2020 har partnere fra Nordland deltatt i 32 prosjekter der kontrakt er signert, med et samlet støttebeløp på 11,4 mill. euro. Suksessraten er høyere enn nasjonalt (24,3 prosent vs. 17,6 prosent). Nasjonalt sett ligger dermed Nordland rangert som nummer tolv i antall deltakelser og rangert som nummer ni i antall signerte kontrakter og på plass nummer åtte med hensyn til antall innstilte søknader. Tildelt beløp per sysselsatt fra Horisont 2020 er 133 kr i Nordland mot et nasjonalt nivå på 357 kr. Finnmark, Hedmark, Troms og Sogn og Fjordane ligger lavere på denne statistikken. Sju miljøer fra Nordland har hatt eller innehar rollen som koordinator. Faglig sett har det vært god bredde i initiativer, og aktører innen romforskning, mineraler, industri, oppdrett, maritim teknologi og sikkerhet, IKT samt offentlig virksomhet har deltatt i søknadsprosesser. Nordlandsforskning og Nord universitet har vært viktige i dette arbeidet, sammen med EU-nettverket Nordland 2020 og Nordland fylkeskommune.

Forskningskapasitet i næringslivet

Det er en høyere andel av befolkningen i Nordland som ikke har høyere utdanning, enn det er nasjonalt, og denne andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. På samme måte ser vi at en lavere andel av befolkningen har tatt både kort og lengre høyere utdanning enn nasjonalt. Selv om en betydelig større andel kvinner enn menn i Nordland tar høyere utdanning, er andelen likevel mindre enn nasjonalt. I aldersgruppen 30–39 år har befolkningsandelen i Nordland med høyere utdanning (mer enn 3 år) økt fra 34,1 prosent i 2009 til 38,9 prosent i 2019. Dette var i 2019 cirka 10 prosentpoeng under nasjonalt snitt. I 2019 hadde 32,2 prosent av de sysselsatte i Nordland høgskole- eller universitetsutdanning. Dette er lavere enn det nasjonale nivået på 39,4 prosent (Indeks Nordland 2020). Troms ligger på nasjonalt nivå, mens Finnmark ligger marginalt høyere enn Nordland. Høyt utdanningsnivå antas å være en viktig faktor for å prioritere FoU, samarbeid med relevante FoU-miljøer og for vilje og kapasitet til å søke FoU-virkemidler.

I 2018 ble det registrert 243 forskerårsverk utført av personer med høyere grads utdanning i Nordland. Dette utgjør 1,7 prosent av tilsvarende årsverk i Norge. Som det framgår av figur 6, så utføres om lag 5 prosent av forskerårsverkene i Nordland av personale med ph.d.-grad, og om lag 50 prosent utføres av personale med mastergrad. Totalt ble det i 2018 registrert 20 forskerårsverk med doktorgrad i næringslivet i Nordland. Dette er lave tall i en nasjonal sammenheng både når det gjelder antall forskerårsverk og andel med ph.d.-utdanning.

Figur 6 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes)

Figur_utd_gml.png

Kilde SSB

Prosentandelen med lang høyere utdanning (minimum mastergrad) av FoU-personalet i Nordland var 57 prosent i 2018, betydelig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 69 prosent. Høyest andel FoU-personale med høy utdanning finner vi i Mo i Rana med 72 prosent, en sterk økning fra henholdsvis 32 prosent i 2010 og 50 prosent i 2014. Bodø har hatt en nedgang fra 76 prosent i 2010 til 62 prosent i 2018, det samme gjelder Narvik med 83 prosent i 2010 og 49 prosent i 2018. Vesterålen og Lofoten har hatt en fin økning og ligger på henholdsvis 43 prosent og 65 prosent i 2018. Dette er illustrert i figur 7.

Figur 7 Andel av FoU-personale med høy UoH-utdanning (mer enn tre år) i Nordland og i de ulike økonomiske regionene i Nordland.

Nordl-figur7.png

Kilde SSB

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringslivet og FoU-institusjoner

Næringslivets FoU-statistikk i Nordland preges av en sterk havbruksnæring med lang tradisjon for forskning i samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale FoU-miljøer. Spesielt er dette tydelig innenfor SkatteFUNN-ordningen, hvor 55–60 prosent av porteføljen i Nordland er havbruks- eller sjømatrelatert. Fire av sju pågående nærings-ph.d.-prosjekter er relatert til havbruk og fiskeri, og flere havbruksaktører i Nordland har over de siste årene fått tildelt innovasjonsprosjekter (IPN).

Innenfor SkatteFUNN-porteføljen i Nordland utgjorde innkjøpt FoU 4,8 prosent av totalbudsjettet, dette er høyere enn landsgjennomsnitt (3,9 prosent). Andel innkjøpt FoU har gått noe ned fra 6,5 prosent i 2015. Vi ser at en del bedrifter vokser og bygger egne utviklingsavdelinger, dette kan muligens redusere FoU-samarbeid tilknyttet SkatteFUNN. I porteføljen av sju pågående IPN- prosjekter med bedrifter i Nordland som prosjektansvarlige var det involvert totalt tre utenlandske samarbeidspartnere, tre bedriftspartnere fra Nordland samt bedriftspartnere fra Oslo, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Viken og Vestland (én fra hvert fylke). Disse prosjektene har i tillegg omfattende samarbeid med UoH- og instituttsektoren i Nordland (tre miljøer), Agder (to), Oslo (fire), Troms og Finnmark (fire), Trøndelag (fem), Vestland (to), Viken (tre), Rogaland (én).

Totalt kjøpte næringslivet i Nordland FoU-tjenester for 53,3 mill. kr i 2018, dette utgjør 0,7 prosent av innkjøpt FoU nasjonalt og cirka 15 prosent av et nasjonalt fylkesgjennomsnitt på 400 mill. kr. Kostnadene var fordelt slik: 51 prosent i Bodø, 24 prosent i Mo i Rana, 8,4 prosent i Narvik og 6,8 prosent i Vesterålen. Totalt beløp er på nivå med Troms og mer enn dobbelt så høyt som i Finnmark.  

Vi ser i Nordland at klynger, bedriftsnettverk, kompetansemeglere og innovasjonsselskaper i fylket har en viktig funksjon for å sette i gang prioritering og initiering av utviklingsløp i næringslivet samt å koble næringsliv til relevante FoU-miljøer i og utenfor fylket. Det samme gjelder prosjektene innen FORREGION-satsingen, hvor nettopp dette er en viktig resultatindikator. Alt dette har en mobiliserende effekt både når det gjelder SkatteFUNN, IPN og ph.d.-ordningen. På grunn av et lavt utdanningsnivå blant forskerårsverkene er antakelsen at disse funksjonene relativt sett er viktigere i Nordland. Det bidrar dessuten til tettere relasjoner, tillit og kunnskapsflyt bedriftene imellom og mellom bedrifter og FoU‑miljøer. En næringsrettet instituttsektor som etter hvert er etablert på flere plasser i fylket, bidrar i dette samspillet med viktig kapasitet og kompetanse. Dette er nødvendige aktører og funksjoner for innovasjonssystemet i Nordland, som for mange bransjer preges av små enheter, driftsfokus, stor avstand til andre aktører og FoU-miljøer i tillegg til svake tradisjoner for FoU.