Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Innlandet

Hedmark og Oppland ble slått sammen til Innlandet fylke den 1. januar 2020 og er landets nest største fylke i areal. Kommunene Lunner og Jevnaker er fra samme dato blitt en del av Viken fylke, og Innlandet fylke består dermed av 46 kommuner. Fylket dekker cirka 17 prosent av Norge og er større enn Danmark. I tillegg til Mjøsa, landets største innsjø, huser Innlandet også Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell, og Glomma, Norges lengste elv. Folketallet i Innlandet går ned og var 370 482 personer ved utgangen av andre kvartal 2020. Innlandet er ellers det første fylket i landet som har flere eldre enn yngre innbyggere. Hamar er med 31 000 innbyggere Innlandets største by, og Hamarregionen har størst vekst i befolkning og arbeidsplasser i storfylket. Nærheten til Oslo-regionen og Oslo lufthavn gjør regionen lett tilgjengelig fra hovedstaden og utlandet. NHOs Kommune-NM 2019, som rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft, plasserer Hamar kommune på 26.‑plass nasjonalt, med Lillehammer, Ringsaker og Gjøvik på henholdsvis 54.-, 94.- og 95.-plass.

Offentlig sektor sysselsetter flest personer med 35 prosent av arbeidsplassene i Innlandet. Herav er kommunal tjenesteyting den største næringen med i overkant av 40 000 ansatte. Deretter følger statlig tjenesteyting og varehandel, som begge har omtrent 19 000 ansatte. Andre næringer i privat sektor som er viktige med tanke på sysselsetting, er bygg og anlegg (16 000 ansatte), private tjenester (15 000 ansatte) og forretningsmessige tjenester (13 000 ansatte). Jordbruk og skogbruk er større næringer i Innlandet enn på landsbasis, men med litt over 8000 ansatte utgjør disse næringene likevel en liten andel av alle ansatte. Hovedutfordringen for Innlandet, med hensyn til arbeidsplassutvikling i privat sektor, er en næringsstruktur bestående av en stor andel næringer som er i tilbakegang, og få næringer som er i nasjonal vekst. Bioøkonomi er et regionalt strategisk hovedsatsingsområde for Innlandet, som har sterke regionale kunnskapsmiljøer og næringsaktører innen dette området. 

I dette kunnskapsgrunnlaget er både Innlandet og de gamle fylkesnavnene brukt. Der det har vært mulig, har tallene fra de gamle fylkene blitt slått sammen til Innlandet. De to kommunene som ble overført fra Oppland (Jevnaker og Lunner) til Innlandet, hadde liten FoU-intensitet i næringslivet, og FoU-tall basert på summen av de to tidligere fylkene beskriver derfor FoU-aktiviteten i Innlandet på en tilfredsstillende måte.

Det foreligger også et Samisk Kunnskapsgrunnlag 2020 utarbeidet av Sametinget, Innovasjon Norge Arktis og Forskningsrådet. Dette kunnskapsgrunnlandet omfatter 25 norske kommuner, herunder Engerdal kommune i Innlandet.

De totale FoU-utgiftene i Innlandet i 2018 var 1,52 mrd. kr fordelt på henholdsvis 577 mill. kr i Hedmark og 945 mill. kr i Oppland. Totalt utgjorde FoU-utgiftene i Innlandet 2,1 prosent av det nasjonale nivået i 2018. Hedmark hadde samme år landets laveste FoU-utgifter per innbygger (2923 kr/innb.), og Oppland var tredje fra bunn (4986 kr/innb.). I perioden 2007–2018 har de totale FoU-utgiftene i forhold til resten av landet gått opp noe i Hedmark fylke, fra 0,5 prosent til 0,8 prosent av landets totale FoU-utgifter. I samme periode har prosentandelen i Oppland gått ned fra 1,5 prosent til 1,3 prosent.

Av de totale FoU-utgiftene i Innlandet i 2018 var det stor forskjell mellom fordelingen per sektor i Hedmark og Oppland (figur 1). Næringslivet sto for 44 prosent av FoU-utgiftene i Hedmark og 60 prosent i Oppland. I universitets- og høgskolesektoren i Hedmark og Oppland i 2018 var fordelingen henholdsvis 40 prosent og 22 prosent, og i instituttsektoren/helseforetak var fordelingen 16 prosent og 18 prosent.

Figur 1 Relativ fordeling av FoU-utgifter på fylker og sektorer i 2018. Totalt beløp i mill. kr per fylke i parentes.

Innlandet-Figur1.png

Kilde SSB og NIFU

Sju utvalgte funn

  • Innlandet har hatt en positiv økning i FoU-utgifter i næringslivet i perioden 2010–2018: 197 prosent i Hedmark og 195 prosent i Oppland
  • Bevilgningene fra Forskningsrådet til næringslivet i Oppland og Hedmark har gått opp i perioden 2015–2019
  • Næringslivet i Oppland mottok vesentlig mer forskningsmidler fra Forskningsrådet per forskerårsverk med master- og doktorgrad enn andre fylker i 2019
  • Næringslivet i Gjøvikregionen hadde i 2018 høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn gjennomsnittet i Norge
  • Hedmark hadde i 2018 landets laveste FoU-utgifter per innbygger
  • Innlandet er nest dårligst i landet på å hente forskningsmidler per sysselsatt fra Forskningsrådet.
  • Innlandet sto for bare cirka 2 prosent av norske FoU-utgifter i 2018

FoU-utgifter i næringslivet

Norsk næringsliv er den største FoU-utførende sektoren i landet og har hatt høy vekst i FoU‑utgiftene fram til 2017. Tjenesteytende næringer har høyere FoU-utgifter enn industrien. Andelen store foretak som utfører FoU, er langt høyere enn andelen små.

Virksomheter i Innlandet har under halvparten så store FoU-investeringer per sysselsatt som landsgjennomsnittet, og veksten i investeringene er lavere enn landsgjennomsnittet (figur 2).

Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

Innlandet-Figur2.png

Kilde SSB

Når det gjelder kostnader til egenutført FoU i næringslivet, har bedrifter i Oppland mer enn dobbelt så høye FoU-kostnader som bedrifter i Hedmark (figur 3). Gjøvikregionen (inkludert bl.a. Raufoss næringspark) ligger høyest med 438 mill. kr, nesten tre ganger så mye som kostnadene i Hamarregionen. Det er verdt å merke seg at næringslivet i Tynset i 2018 brukte mer på FoU enn næringslivet i Elverum og Kongsvinger.

Figur 3 Næringslivets FoU-utgifter fordelt på økonomiske regioner i Innlandet i 2018

Beløp i mill. kr.

Innlandet-Figur3.png

Kilde SSB

Figur 4 viser FoU-utgiftene korrigert for sysselsatt. Det er kun Gjøvik-regionen av de økonomiske regionene i Innlandet som ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Næringslivet i Tynset-regionen hadde i 2018 høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn Hamar og Lillehammer i 2018 når vi korrigerer for sysselsatte.

Figur 4 FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Hedmark og Oppland (Innlandet) i 2012–2018.

Beløp i 1000 kr.

Innlandet-Figur4.png

Kilde SSB

Ifølge tall fra SSB har det vært en økning i FoU-utgifter i næringslivet i Hedmark i perioden 2010–2018 og samtidig en liten nedgang i Oppland (ikke korrigert for inflasjon). Selv om Hedmark og Oppland ligger lavt i forhold til FoU-utgifter i næringslivet sammenlignet med mange andre fylker, har vi sett en økning på 197 prosent i Hedmark i perioden 2010–2018 og på 69 prosent i perioden 2017–2018. Oppland hadde en oppgang på 105 prosent i 2010–2014, men har opplevd en liten nedgang på 11,4 prosent fra 2015 til 2018.

Dersom vi ser på den tematiske og teknologiske fylkesfordelingen av FoU i næringslivet i Innlandet, ble hovedparten av FoU i Hedmark utført i landbrukssektoren i 2018, med en fylkesandel på hele 8,1 prosent av det nasjonale nivået – noe som er en dobling fra 2015 og dobbelt så mye som i samme sektor i Oppland. Her spiller bioøkonomiklyngen NCE Heidner Biocluster en sentral rolle. Andre FoU-tunge sektorer i Hedmark er fornybar energi, energieffektivisering, miljøteknologi og helse. Innlandet har stor produksjon av fornybar energi: vannkraft, bioenergi og vindkraft. Når det gjelder Oppland, sto miljøteknologi og energieffektivisering og omlegging for den største delen av FoU i næringslivet i 2018, med henholdsvis 3 prosent og 1,7 prosent av de nasjonale FoU‑utgiftene i disse sektorene. Her spiller industriklyngen og det nasjonale kompetansesentret for lettvektsmetaller og automatisert produksjon, NCE Raufoss, en sentral rolle. Dette bekrefter at bioøkonomi og materialteknologi er to viktige FoU-satsingsområder for Innlandet.

Finansiering av FoU i næringslivet

Totalt utgjorde bevilgningene fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU til Innlandet 398,6 mill. kr i 2019. Den største andelen kom fra SkatteFUNN, etterfulgt av Forskningsrådet og EU. Det har vært en positiv utvikling for bevilgninger fra Forskningsrådet sammenlignet med skattefradrag fra SkatteFUNN-ordningen de senere år.

Bevilgningene fra Forskningsrådet til Innlandet var totalt 232 mill. kr i 2019 og var fordelt med 74 mill. kr til Hedmark og 158 mill. kr til Oppland. Det tilsvarer om lag 2,3 prosent av Forskningsrådets totale bevilgning i fjor. Næringslivet i Innlandet ble bevilget 2,4 prosent av alle bevilgninger tildelt hele landets næringsliv fra Forskningsrådet i 2019. I gjennomsnitt vokste bevilgningene til næringslivet fra Forskningsrådet med 18,5 % fra 2015 til 2019 (ikke korrigert for inflasjon). Men næringslivet i Innlandet har i denne perioden hatt enda høyere vekst i FoU-bevilgningen fra Forskningsrådet, med henholdsvis 62 prosent og 33 prosent i Hedmark og Oppland.

I 2019 var det totalt 225 aktive SkatteFUNN-prosjekter i Innlandet, fordelt med 114 prosjekter i Oppland og 111 prosjekter i Hedmark. Totalt var det budsjettert med 145,7 mill. kr i skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen til bedrifter i Innlandet. Det utgjør 2,6 prosent av det samlede skattefradraget gjennom denne ordningen i Norge. Det har vært en oppgang i antallet SkatteFUNN-prosjekter i Innlandet i perioden 2015–2019 (22,6 prosent i Hedmark og 27,9 prosent i Oppland), selv om det var en liten nedgang i antallet innvilgede prosjekter i 2018–2019 på lik linje med for hele landet. IKT-sektoren og landbruks- og matsektoren er de største sektorene i SkatteFUNN-ordningen i Innlandet, med budsjetterte skattefradrag på henholdsvis 25,8 og 21,4 mill. kr i 2019. Deretter følger metallsektoren, transportsektoren og helsesektoren med skattefradrag på henholdsvis 15,9 mill., 8,1 mill. og 6,7 mill. kr. Litt overraskende kommer vareproduserende industri og skog- og tresektoren, som er viktige sektorer for Innlandet, på henholdsvis sjette og sjuende plass med budsjetterte skattefradrag på henholdsvis 5,5 og 5,3 mill. kr.

Når det gjelder FoU-finansiering fra EUs Horisont 2020-program, hadde næringslivet i Innlandet totalt sett bevilgninger på 14,6 mill. kr i 2019. Midlene var fordelt på 4,8 mill. kr i Hedmark og 9,8 mill. kr i Oppland. Det utgjør 2,2 prosent av den totale bevilgningen fra Horisont 2020 til norsk næringsliv i 2019. Totalt hentet Innlandet 20,9 mill. kr fra EU i 2019, tilsvarende 1 prosent av den totale bevilgningen fra Horisont 2020 til Norge.

Som det framgår av figur 5, utgjør det forventede skattefradraget i SkatteFUNN-ordningen en viktig del av FoU‑bevilgningene til næringslivet i Innlandet. I 2019 gikk 2 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet i Norge til Hedmark og 3,1 prosent til Oppland.

Figur 5 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

virkemidler.png

Kilde Forskningsrådet og SkatteFUNN

Ser vi på bevilgninger fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU til Innlandet i 2019, ligger Hedmark nest nederst i landet med hensyn til bevilgninger fra Forskningsrådet og SkatteFUNN, kun Finnmark ligger lavere. Oppland ligger noe høyere når det gjelder bevilgninger fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU, med fire fylker etter seg (gammel inndeling). Bevilgningene fra Forskningsrådet til næringslivet i Oppland og Hedmark har gått opp fra 2015 til 2019. Det har også vært en økning i antallet søknader fra Innlandet, noe som er interessant med tanke på det relativt sett lavere antallet FoU-årsverk i næringslivet. I forhold til resten av landet ligger Oppland plassert omtrent i midten på skalaen, mens Hedmark ligger noe lenger ned. Den største delen av Forskningsrådets bevilgninger til Innlandet går til vareproduserende industri, etterfulgt av landbruk, helsenæringen, IKT, energi og bygg, anlegg og eiendom.

Forskningskapasitet i næringslivet

Befolkningens utdanningsnivå er viktig for næringslivets forskningskapasitet. Det er en tydelig sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og lave FoU-utgifter i næringslivet i Innlandet. I perioden 2009–2018 hadde nesten alle fylker en andel med kort høyere utdanning på cirka 30 prosent av befolkningen i aldersgruppen 30–39 år. Andelen med lang høyere utdanning har også hatt en positiv utvikling i alle fylker, selv om det er store forskjeller mellom fylkene.

I 2019 hadde henholdsvis 29,7 prosent og 28,8 prosent av befolkningen i aldersgruppen 30–39 år i Oppland og Hedmark en kort høyere universitets- og høgskoleutdanning (UoH-utdanning), og for begge fylkene hadde rundt 10 prosent en lang universitets- og høgskoleutdanning. Det er blant de laveste nivåene i landet – kun Østfold og Telemark har lavere andel med UoH-utdanning. Unntaket er befolkningen i de tre største byene i Innlandet (Hamar, Lillehammer og Gjøvik), som har utdanning på nivå med andre byer på Østlandet, unntatt Oslo.

Antall og andel forskere med lang høyere utdanning har stor betydning for evnen til å drive FoU i næringslivet. Andel forskere med master- og doktorgrad blant forskere i næringslivet varierer relativt mye fylkene imellom. Nasjonalt har andelen med master- og doktorgrad blant FoU-personalet de siste ti årene ligget på rundt 69 prosent. Innlandet var blant fylkene med det laveste antallet FoU‑årsverk i næringslivet i 2018, med 447 årsverk i Oppland og 236 årsverk i Hedmark.

Dersom vi ser på andelen FoU-personale med lang høyere universitets- og høgskoleutdanning i næringslivet i perioden 2010 til 2018 (figur 6), så har andelen økt fra 37 prosent til 66,5 prosent i Hedmark og gått noe ned i Oppland, fra 48 prosent til 47 prosent. Det betyr at Hedmark nå ligger rett under det nasjonale gjennomsnittet på 69 prosent, og at Oppland med 47 prosent har en lav andel, bare Finnmark ligger lavere.

Figur 6 Andel forskerårsverk med lang høyere utdanning av forskerne i næringslivet fordelt på fylker i 2010, 2014 og 2018.

Innlandet-Figur6.png

Kilde SSB

Innlandet hadde det laveste antallet FoU-årsverk med doktorgrad i næringslivet i 2018 (figur 7). Det betyr at kun en liten andel av de 683 FoU-årsverkene i næringslivet i Innlandet hadde doktorgrad i 2018. Forskningsrådets nærings-ph.d.-ordning er dermed et interessant virkemiddel for Innlandet. Fra denne støtteordningen ble etablert, er det bare sju og tre doktorgradsprosjekter i henholdsvis Hedmark og Oppland som har benyttet ordningen, storparten tilknyttet de to NCE-klyngene i Innlandet.

Figur 7 Utdanning (andel) av FoU-personalet (årsverk) i næringslivet 2018 fordelt på nye fylker.

Innlandet-Figur7.png

Kilde SSB

Næringslivet FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

Bedrifter i Norge med over ti ansatte kjøpte FoU-tjenester for 7,6 mrd. kr i 2018. Næringslivet kjøpte mest fra andre bedrifter, i og utenfor eget konsern. Innkjøp av FoU-tjenester fra FoU-miljøene i Norge utgjorde i 2018 1,2 mrd. kr, og 19 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter (egenutført og innkjøpt FoU) gikk til å kjøpe FoU-tjenester. I Innlandet utgjorde innkjøpt FoU 94 mill. i 2018, fordelt slik: 51 mill. var innkjøpt av bedrifter i Oppland og 43 mill. av Hedmarks-bedrifter, herav hoveddelen i Gjøvikregionen og Hamarregionen. Dette er godt under gjennomsnittet for Norge.

Planlagt innkjøpt FoU i andel av totalbudsjettet i SkatteFUNN-prosjekter i Innlandet i 2019 var 5,3 prosent i Hedmark og 10,6 prosent i Oppland, det vil si over landsgjennomsnittet på 3,9 prosent. I Hedmark har det vært en liten nedgang i andelen innkjøpt FoU fra 2015, og i Oppland har det vært en liten oppgang. Da hovedtyngden av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) finansiert av Forskningsrådet er innenfor sektorene bioøkonomi og vareproduserende industri i Innlandet, finner vi også forskningspartnerne innen disse områdene. Blant viktige FoU-samarbeidspartnere for næringslivet i Innlandet i både SkatteFUNN-, Forskningsråds- og EU-prosjekter finner vi for eksempel SINTEF Manufacturing og andre SINTEF-avdelinger, NIBIO Apelsvoll, Norsk Treteknisk Institutt, NMBU, Nofima, Veterinærinstituttet, Høgskolen i Innlandet.

Innlandet har to etablerte forskningsbaserte bedriftsklynger: NCE Heidner Biocluster og NCE Raufoss. Dertil finnes det et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon), SFI Manufacturing, og et Siva-finansiert katapultsenter, Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre. Andre etablerte regionale klynger inkluderer trebyggeriklyngen Norwegian Wood Cluster, XR og gamification-klyngen VRINN Immersive Learning Cluster, helseklyngen HelseINN, dataspillklyngen Hamar Game Collective og cyber- og informasjonssikkerhetsklyngen CyberLand.