Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Agder

Agder har et variert næringsliv der de fleste sysselsatte jobber innenfor bygg- og anleggsbransjen og i mekanisk industri. Næringsstrukturen består av IKT- og elektronikkbransjen, trebearbeidende industri, prosessindustri, mekanisk industri, leverandørindustri til olje- og gassvirksomhet, bygg- og anleggsvirksomhet og kultur- og reiselivsbransjen. Dessuten var fritidsbåtnæringen stor på Sørlandet for noen år tilbake. Regionen har et verdensledende miljø for høyteknologiske utstyrsleveranser til olje- og gassindustrien med røtter tilbake til skipsbyggingstradisjonen. Det var regionens store, fornybare kraftressurser som la grunnlaget for å etablere den kraftkrevende prosessindustrien. Flere av prosessindustribedriftene har lange tradisjoner med forskning og har vist seg å være svært omstillingsdyktige.

Bare Troms og Finnmark og Oslo hadde lavere sysselsetting i industrien i 2017 enn Agder. Selv om Agders industri i landsmålestokk er relativt beskjeden, har den likevel vesentlig betydning innenfor enkeltbransjer. Verkstedindustrien hadde størst andel av industribransjene i fylket med i alt 44 prosent av sysselsettingen i industri i 2017, hvorav produksjon av maskiner og utstyr/maskinreparasjoner og ‑installasjoner utgjorde 26 prosent alene (Store norske leksikon). Agder har få verdikjeder med nasjonalt tyngdepunkt, og denne sårbarheten kan ha blitt forsterket ved at spesielt verdikjeden fossil energi har blitt svekket i Agder. Nedgangen i sysselsettingen i verdikjeden fossil energi var på 6 prosent i perioden 2013–2018 (utvinning: -12 prosent, tjenester: +5 prosent, utstyr: -10 prosent). Nedgangen er på linje med Møre og Romsdal, men etter Rogaland med nedgang på 7 % (Verdikjeder i Norge). Verdikjeden fornybar energi har vokst relativt mye i Agder i samme tidsperiode, noe som trolig representerer en styrke for fylket.

I forbindelse med regionreformen ble Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner sammenslått til Agder fylkeskommune 1. januar 2020. Antallet kommuner ble redusert fra 30 til 25. Fylket hadde ved sammenslåingen vel 307 000 innbyggere, noe som tilsvarer 5,7 prosent av Norges befolkning. Nye Kristiansand kommune, med tidligere Søgne kommune og Songdalen kommune innlemmet, er fylkets største kommune med i underkant av 112 000 innbyggere (Norges sjette største by).

Agder er blant fylkene med svakest vekst i FoU-utgifter i perioden 2007–2018, og Agders andel av Norges samlede FoU-utgifter gikk i perioden ned fra 2,6 prosent til 2,4 prosent. Næringslivets andel av de totale FoU-utgiftene var 54 prosent i 2018. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2017. Instituttsektorens og universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde respektive 16 prosent og 30 prosent av totalen på 1 762 mill. kr i 2018. I 2019 var FoU-utgifter per innbygger 5800 kr i Agder mot det nasjonale gjennomsnittet på 12 100 kr. Regionen ligger generelt på et noe lavere nivå enn landsgjennomsnittet for de andre indikatorene for FoU og innovasjon (Indikatorrapporten 2019).

Universitetet i Agder (UiA) har sin aktivitet fordelt på campus Kristiansand (samfunnsvitenskap, humaniora og pedagogikk, kunstfag, realfag, økonomi og ledelse, helse og idrett, lærerutdanning) og campus Grimstad (teknologi og helse). Innenfor instituttsektoren finner man NORCE (tidligere Agderforskning og Teknova), avdelinger av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), Havforskningsinstituttet (avdeling Flødevigen) og NIVA (Region Sør). Sørlandet Sykehus HF har også en betydelig forskningsaktivitet.

Regionen har flere næringsklynger som gjenspeiler næringsstrukturen i fylket: mekanisk industri, prosessindustrien, IKT-bransjen og kultur- og reiselivsnæringene. GCE NODE er nettverket for leverandørindustrien til olje og gass, energi og maritim industri og består av 90 bedrifter. NCE Eyde er prosessindustriens klynge og består av 72 medlemmer, hvorav 19 er kjernemedlemmer (store selskaper) og 53 kompetanseleverandører, inkludert flere FoU-organisasjoner. Klyngen jobber for at Norge skal bli verdensledende i utvikling av lavutslippsindustri. Agder har også en klynge innenfor reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringene (USUS AS) og IKT-klyngen Digin, som arbeider med å utvikle et bedre samspill mellom IKT-bedriftene i regionen. I Listerregionen er det etablert et klyngesamarbeid innenfor marine næringer (Innakva). I 2020 ble treklyngen «Tre på Agder» etablert med formål om å løfte og synliggjøre bransjer og bedrifter i hele verdikjeden fra skog til ferdig produkt. Agder har ett SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon), SFI Offshore Mechatronics, der UiA er vertsinstitusjon. Regionen har tre næringshager og en inkubator i Sivas næringshage- og inkubatorprogrammer. Katapultsentret Future Materials AS har sitt hovedsete ved Mechatronics Innovation Lab (MIL) på UiAs campus i Grimstad. Testsentret skal tilby materialtekniske tjenester i en sirkulær økonomi og være med på å utvikle morgendagens avanserte materialer og produkter.

Noen utvalgte funn

  • Begge Agder-fylkene rangeres blant topp 5 på oversikten over bevilgninger fra Forskningsrådet per FoU-årsverk i næringslivet i 2019.
  • Regionalt næringsliv har et utstrakt samarbeid med regionens forskningsorganisasjoner i innovasjonsprosjekter finansiert av Forskningsrådet og i SkatteFUNN.
  • I perioden 2014–2018 hadde Agders næringsliv en vekst på 62 prosent i FoU-investeringen innen temaområdene fornybar energi, klima og miljøteknologi.
  • Antallet SkatteFUNN-prosjekter innen petroleum har holdt seg stabilt i perioden 2017–2019 på tross av en reduksjon i egenutført FoU på 36 prosent innen denne sektoren i perioden 2017–2018.
  • Begge Agder-fylkene ligger på den nedre delen av fylkesoversikten og under landssnittet for egenutførte FoU-utgifter per sysselsatt i næringslivet. I 2018 har Vest-Agder hatt en nedgang på 20 prosent fra toppåret 2016.
  • Begge Agder-fylkene har hatt en reduksjon i antallet aktive SkatteFUNN-prosjekter i perioden 2017–2019 med 13 prosent i Aust-Agder og 12 prosent i Vest-Agder mot 8 prosent for Norge.
  • Vest-Agder har en betydelig nedgang i FoU-årsverk i næringslivet med doktorgrad (fra 71 til 51) i perioden 2016–2018.

FoU-utgifter i næringslivet

Ifølge SSB brukte næringslivet i Agder totalt 960 mill. kr i driftskostnader til FoU i 2018, noe som utgjorde 2,4 prosent av egenutført FoU i Norge. Næringslivets FoU-aktivitet i Agder utgjorde 54 prosent av de totale FoU-utgiftene på 1,76 mrd. i 2018, en liten reduksjon fra 2017 (995 mill. kr). Aust-Agder hadde imidlertid en økning på 16 prosent mot en reduksjon i Vest-Agder på 10 prosent i samme tidsperiode. Industrien bidro med om lag to tredjedeler av næringslivets FoU-utgifter i begge Agder-fylkene. De rapporterte kostnadene i perioden 2013–2018 viser en god økning fram til 2016, etterfulgt av en reduksjon på 7 prosent i perioden 2016–2018. Reduksjonen er størst innen temaområdet petroleum, som hadde en reduksjon på hele 36 prosent fra 2017 til 2018. En slik nedgang var ventet grunnet den utfordrende markedssituasjonen for bransjen. Petroleum utgjorde en andel på 20 prosent og temaområdet maritim 5 prosent (47 mill. kr) av totalt egenutført FoU i næringslivet i Agder i 2018 – en reduksjon på hele 46 prosent fra toppåret 2016 (87 mill. kr). I perioden 2014–2018 var det en vekst i FoU-investeringen i Agders næringsliv på 62 prosent innen temaområdene fornybar energi, klima og miljøteknologi, med en topp i 2018 (278 mill. kr) etterfulgt av en reduksjon på 14 prosent i perioden 2016–2018. Agder har et stort kraftoverskudd, og fylkeskommunen har en visjon om å skape verdens første helelektriske samfunn på 100 prosent ren energi innen 2030 (Electric Region Agder). For å få dette til må også næringslivet utvikle mer miljøvennlige løsninger ved å investere i forskning og innovasjon. Agders andel innen temaområdene fornybar energi og klimateknologi og andre utslippsreduksjoner var henholdsvis 9,7 prosent (nummer fem i Norge) og 6,4 prosent (nummer seks i Norge) av de totale driftskostnadene for egenutført FoU for næringslivet i Norge i 2018.

Figur 1 viser en fylkesvis fordeling av FoU-utgiftene per sysselsatt i næringslivet. Begge Agder-fylkene ligger på den nedre delen av skalaen og under snittet for Norge. I Vest-Agder har det vært en nedgang på 20 prosent fra toppåret 2016, noe som skyldes reduksjon i FoU-aktiviteten innen leverandørindustrien til olje- og gassektoren. Det er kun Sogn og Fjordane som har større nedgang (26 prosent) av samtlige fylker på denne indikatoren.

Figur 1 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

Agder-Figur1.png

Kilde SSB

Figur 2 viser egenutført FoU per sysselsatt i økonomiske regioner i Agder i perioden 2014–2018 samt for Norge. Alle de økonomiske regionene ligger under nasjonalt snitt. Forskningsaktiviteten i næringslivet er relativt jevnt fordelt i de økonomiske regionene i Agder, men Aust-Agder har hatt en god vekst de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig en betydelig økning i aktiviteten i den økonomiske regionen Lillesand, som inkluderer Lillesand og Birkenes. Mandal lå tidligere over landsgjennomsnittet (2015), men ligger nå under snittet etter en betydelig nedgang i FoU-aktiviteten i 2016.

Figur 2 Egenutført FoU per sysselsatt i økonomiske regioner i Agder i perioden 2014–2018.

Beløp i 1000 kr.

Agder-Figur2.png

Kilde SSB

Forholdet mellom andelen egenutført FoU innrapportert til SSB, andelen skattefradrag gjennom SkatteFUNN og andelen av bevilgninger i Forskningsrådets næringsrettede ordninger (figur 3) viser at næringslivet i Vest-Agder og Møre og Romsdal har like høy andel av sin FoU-aktivitet knyttet til bevilgninger fra Forskningsrådet. Dette gir en delt sjetteplass på fylkesoversikten. Rangeringen i figur 3 tar utgangspunkt i høyeste andel egenutførte FoU-utgifter, og her ligger begge Agder-fylkene under nasjonalt snitt.

Figur 3 FoU-utgifter, skattefradrag (SkatteFUNN) og FoU-støtte fra Forskningsrådet (næringslivet) 2018.

Agder-Figur3.png

Kilde Forskningsrådet og SSB

Finansiering av FoU i næringslivet

Agder-fylkene, Oppland og til en viss grad Hedmark har opplevd en betydelig økning i bevilgningene fra Forskningsrådet i perioden 2008–2018. I figur 4 er de totale bevilgningene fra EU, Forskningsrådet og SkatteFUNN korrigert for sysselsatte samlet. Begge Agder-fylkene ligger under landsgjennomsnittet for tildelinger per sysselsatt, og skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen er den viktigste inntektskilden for alle fylkene unntatt Østfold i 2019. Forventede skattefradrag utgjorde 63 og 65 prosent av de totale bevilgninger til FoU i næringslivet i 2019 for henholdsvis Vest-Agder og Aust-Agder. Dette plasserer fylkene midt på fylkesoversikten, noe som viser hvor viktig denne ordningen er for finansiering av FoU i næringslivet. Andelen bevilgning fra Forskningsrådet utgjorde 30 prosent av totalfinansieringen i Vest-Agder og 28 prosent i Aust‑Agder. Her ligger Hedmark (39 prosent), Troms og Oppland (38 prosent) på topp av fylkene.

Figur 4 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

virkemidler.png

Kilde Forskningsrådet og SSB

Flere bedrifter i Agder har søkt og fått tilslag i den nasjonale konkurransen om større, flerårige innovasjonsprosjekter de siste årene, og bevilgningen fra Forskningsrådet til næringslivet i Agder har hatt en positiv utvikling fram til 2018. I toppåret 2018 utgjorde andelen bevilgninger til næringslivet i Agder 5,8 prosent (91,7 mill. kr) av totalbevilgningene (1,58 mrd. kr) fra Forskningsrådet til næringslivet i Norge. Det er spesielt bedrifter innen næringsområdene prosessindustri, leverandørindustri til olje- og gassektoren, bygg, anlegg og eiendom og energi som har nådd opp i den nasjonale konkurransen om forskningsmidler de siste årene.

En korrigering av bevilgninger fra Forskningsrådet per FoU-årsverk (med lang høyere utdanning) i næringslivet gir et mer positivt bilde for begge Agder-fylkene, der Vest-Agder og Aust-Agder rangeres blant topp 5 av fylkene i 2019 (figur 5). Dette betyr at forskerne i Agders næringsliv har høyere suksessrate i den nasjonale konkurransen om forskningsmidler enn forskerressurser i næringslivet i mange andre fylker.

Figur 5 Bevilgninger fra Forskningsrådet per forskerårsverk med lang høyere utdanning, 2019.

Beløp i kr.

Agder-Figur5.png

Kilde Forskningsrådet og SSB

I 2019 var budsjetterte kostnader for de 357 aktive SkatteFUNN-prosjektene i Agder på 1,181 mrd. kr. Dette utgjorde 3,7 prosent av totalen mot 4,1 prosent i 2017. Mange fylker har hatt en nedgang i budsjetterte innkjøp av FoU som andel av totalbudsjettet i perioden 2018–2019. I Vest-Agder var reduksjonen på 25 prosent, fra 6,1 til 4,6 prosent, mens i Aust-Agder holdt andelen seg uendret på 1,7 prosent i den samme perioden. Landsgjennomsnittet var på 3,9 prosent, uendret fra 2018. Agder har hatt en god vekst i antall SkatteFUNN-prosjekter de siste årene, med en topp i 2017 med 407 aktive prosjekter. Deretter har det vært en nedgang i antall aktive prosjekter i begge fylkene med 13 prosent i Aust-Agder og 12 prosent i Vest-Agder mot 8 prosent for Norge. Nedgangen i Agder skyldes betydelig færre SkatteFUNN-prosjekter innen IKT i Aust-Agder og maritim sektor i Vest-Agder. Den tidligere nevnte nedgangen i egenutført FoU innen petroleum gjenspeiles imidlertid ikke i SkatteFUNN-porteføljen, hvor det har vært en svak vekst i antall søknader fra sektoren i 2018–2019 i begge fylker. Med en andel på 16,6 prosent av SkatteFUNN-prosjekter innen næringsområdet metall kommer Agder på andreplass på fylkesoversikten etter Oslo i 2019. Dette gjenspeiler høy forskningsaktivitet i prosessindustrien i Agder. Innen bygg og anlegg kommer Agder på fjerdeplass med en prosentandel på 11,3, etter Viken, Oslo og Rogaland. Det er godt samsvar mellom de nevnte næringsområdene i SkatteFUNN og andre bevilgninger fra Forskningsrådet.

Bedrifter i Vest-Agder og Aust-Agder fikk totalt bevilget henholdsvis 72,5 mill. kr (23 prosjekter) og 33,4 mill. kr (13 prosjekter) fra Horisont 2020 i perioden 2014 og til mai 2020. Dette utgjør til sammen 3,8 prosent av den totale bevilgningen fra EU til næringslivet i Norge. De største beløpene har blitt tildelt fra ordningen SMB-instrumentet (fase 1 og 2) med 69,4 mill. kr til næringslivet i Agder. Merk at store konsern, som Elkem, registrerer sine prosjekter på hovedkontoret i Oslo. Elkems prosjekter blir dermed ikke med i statistikken for Agder.

Forskningskapasitet i næringslivet

Forskningskapasiteten i næringslivet vil kunne ha betydning for graden av samarbeid med forskningsorganisasjoner. Erfaringsmessig samarbeider forskningsintensive bedrifter mer med forskningsorganisasjoner i sitt innovasjonsarbeid og vil ved et slikt samarbeid få økt tilfang av spisskompetanse ut over den bedriften har selv. Vest-Agder og Aust-Agder hadde en relativ økning på henholdsvis 70 og 69 prosent av befolkningen mellom 30–39 år med lang høyere utdanning i perioden 2009–2018 (figur 6). Nordland og Møre og Romsdal har hatt størst relativ økning med henholdsvis 88 og 83 prosent. Den utvalgte aldersgruppen 30–39 år er en viktig rekrutteringsbase for det regionale arbeidslivet. Økningen kan være en effekt av at UiA de siste årene har etablert flere relevante mastergrader for arbeidslivet i Agder.

Figur 6 Relativ endring i andelen av befolkningen mellom 30–39 år med lang høyere utdanning i perioden 2009–2018.

Agder-Figur6.png

Kilde SSB

Agders tekst må det rettes litt opp i forhold til ovennevnte figur. Agders næringsliv har et lavt nivå av FoU-personale med lang høyere utdanning. Flere fylker har hatt en nedgang i antall forskere i næringslivet med doktorgrad i perioden 2016–2018, og i Vest-Agder er nedgangen betydelig med 20 FoU-årsverk (fra 71 til 51). Fylket beholder likevel sin tredjeplass fra 2016 på fylkesoversikten, mens Aust-Agder plasserer seg nest nederst (figur 7). Vest-Agder har en fordeling av forskerpersonale med lang (master- og doktorgrad) og kort høyere utdanning (bachelor) som gjenspeiler næringsstrukturen i fylket der deler av industrien har hatt begrenset behov for personale med lang høyere utdanning.

Figur 7 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).

Figur_utd_gml.png

Kilde SSB

Bedrifter i Vest-Agder har fått bevilget 23 Nærings-ph.d.-prosjekter siden oppstarten i 2009 og til 2019. Dette utgjør en andel på 6 prosent av bevilgninger fra denne ordningen i Norge og plasserer fylket som nummer fem på fylkesoversikten. Aust-Agder ligger nesten nederst på rangeringen med bare tre innvilgede prosjekter. Halvparten av Nærings-ph.d.-prosjektene i Agder er innen teknologi, og både store internasjonalt eide konsern og små gründerbedrifter har benyttet seg av denne ordningen for å bygge forskerkompetanse i egen bedrift.

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

I 2018 kjøpte næringslivet i Norge FoU-tjenester for 7,6 mrd. kr (SSB), hvorav innkjøpt FoU fra norske FoU-miljøer utgjorde 18 prosent av totalt innkjøpt FoU. Innkjøpt FoU utgjorde cirka 19 prosent når man ser egenutført FoU i næringslivet og innkjøpt FoU samlet. I Agder har innkjøpt FoU svingt betydelig i perioden etter 2010 – fra toppåret 2015, med 132 mill. kr i Vest-Agder og 72 mill. kr i Aust‑Agder, til et svært lavt nivå i 2017, med innrapporterte FoU-innkjøp på 77 mill. kr (Vest-Agder) og 49 mill. kr (Aust‑Agder). Disse skiftene gjenspeiler svingningene i de internasjonale markedene som store deler av verdikjeden innen olje og gass og maritim sektor er avhengige av. Innkjøpte FoU-kostnader var på vei opp igjen i 2018 for næringslivet i både Vest-Agder (132 mill. kr) og Aust-Agder (54 mill. kr).

I 2019 hadde næringslivet i Agder 26 aktive innovasjonsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. I disse 26 prosjektene samarbeidet søkerbedrift (det vil si kontraktspartner) med totalt 46 andre norske bedrifter, hvorav 12 av disse var hjemmehørende i Agder. Sammenlignet med andre fylker er denne andelen den nest laveste, det vil si at bedrifter i andre fylker har flere samarbeidspartnere fra eget fylke enn det bedrifter i Agder har. I 23 av 26 innovasjonsprosjekter har imidlertid bedrifter i Agder samarbeid med forskningsorganisasjoner i eget fylke (UiA og NORCE). Et slikt utstrakt samarbeid tyder på at regionens forskningsorganisasjoner har bygd opp relevant forskningskompetanse for eget næringsliv. I tillegg til å samarbeide med lokale forskerressurser har prosjektene samarbeid med forskningsorganisasjoner i Trøndelag i alle innovasjonsprosjektene. Prosjektene fra Agder har i snitt med seg 2,5 forskningspartnere. Sammen med Vestfold og Telemark og Nordland plasserer dette fylket seg over landsgjennomsnittet på to forskningspartnere. I SkatteFUNN-prosjektene i 2019 samarbeidet bedriftene i Agder også mest med fylkets egne forskningsorganisasjoner (26 prosent), etterfulgt av samarbeid med forskningsorganisasjoner i Trøndelag (25 prosent). UiA var forskningspartner i totalt 39 SkatteFUNN-prosjekter i 2019 med budsjettert innkjøp av FoU-tjenester på 5,9 mill. kr. I 27 (69 prosent) av disse SkatteFUNN-prosjektene var bedriften hjemmehørende i Agder. Dette befester UiAs posisjon som den foretrukne forskningspartneren for lokalt næringsliv.