Regjeringens hydrogenstrategi og øremerking av midler til hydrogen

Det pekes på at hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å bidra til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt, og til å skape verdier for norsk næringsliv. For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp, som ved elektrolyse av vann med ren kraft, eller fra naturgass med CO2-håndtering. Strategien legger grunnlaget for regjeringens videre arbeid med hydrogen, og den vil bli fulgt opp med et Veikart for hydrogen som etter planen lanseres våren 2021.

Satsingen svarer på tydelige føringer for bevilgningene i Regjeringens tredje tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien og føringer i statsbudsjettet for 2021.

I Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020) ble det bevilget 120 mill. kroner til næringsrettede tiltak. Tiltaket skal bidra til oppstart av flere innovasjonsprosjekter for utvikling av nye energiløsninger og omstilling av norsk næringsliv. Prosjekter innrettet mot hydrogen skal prioriteres.

Statsbudsjettet for 2021 (Prop. Prop. 1 S (2020–2021) omfatter en bevilgning på 100 mill. kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. Stortinget vil prioritere områder der det ligger til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder, herunder utvikling og etablering av løsninger for konkurransedyktige og energieffektive leveransekjeder og/eller knutepunkter i kommersielle skala for hydrogen. Bevilgningen skal håndteres av Forskningsrådet og Enova.

Hydrogensatsingen finansieres av de årlige bevilgningene fra Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet til Forskningsrådet, samt av øremerkede tildelinger beskrevet over.