I en foreløpig undersøkelse, skrevet ut i artikkelen: Jordeie og jordleie. Eiendomsbegrepet i norske middelalderlover" har prosjektleder gått inn på en kvalitativ og kvantitativ analyse av begreper om jordeiendom og jordleie i de tre viktigste norske høym iddelalderlovene: Gulatings, Frostatings- og Landsloven. Undersøkelsen er et ledd i en større rettshistorisk undersøkelse av lovene. Undersøkelsen konstaterer at Gtl. ikke opererer med et allmennt begrep om jordeiendom. Jordeie og jordleieforhold ser ut til å ha blitt vagere, mye mindre strukturert oppfattet i G enn i de to senere lovene (Ftl. og L.). Prosjektleder hevder at vesentlige trekk i norsk lovutvikling om jordeiendom og jordleie følger europeiske middelalder-jurisprudens som "strammer opp" en omfattende og vag eiendomsoppfatning i tidligmiddelaldersk sedvanerett til fordel for en oppfatning med to poler i jordeie og jordleie som har klare likhetstrekk med "dominium directum/utile"-læren. I lovmaterialet har det m.a.o. foregått en klar utvikli ng fra 1100- til 1200-tallet når det gjelder begreper om jordeiendom og jordleie. Prosjektleders foreløpige konklusjon er at det leilendingsvesen som er karakteristisk for siste del av høymiddelalderen, og som Holmsen og andre norske historikere har frems tilt, neppe kan ha strukket seg stort lenger tilbake enn midten av 1100-tallet. Om det før dette har eksistert utstrakt jordleie, hvilket er sannsynlig, må dette ha foregått innenfor et annet system enn det systemet vi kjenner fra siste del av høymiddelal deren. De ovennevnte resultatene er nye og ganske oppsiktsvekkende. Det trengs imidlertid videre nøye og omfattende undersøkelser. Det er på dette punkt en digitalisering av de to nevnte lovene med en mulighet for oppstilling av alle ordforekomster, er a ktuell for de rettshistoriske undersøkelser, bl.a ved å ta for seg flere begreper fra de tre norske middelalderlovene som kan forbindes med eier- og herredømmeforhold, samt å undersøke deres kontrasteringer og meningsforbindelser.