Gå direkte til innhold

Nyheter

Bruker «tidsmaskin» for å studere hjernens aldring

Nevroforskerne Kristine B. Walhovd og Anders Fjell har fulgt et tusentall personer i alle aldre gjennom ti år, for å kartlegge sammenhengene mellom aldring og hjernens utvikling. Nå har de funnet en «tidsmaskin» som gjør det mulig å undersøke hvordan det stod til med mange av de samme menneskene for opptil 50 år siden.
Dato: 13.09.2016

På sporet av en ny kur mot Parkinsons sykdom

Forskere i Bergen har oppdaget at hjernen til pasienter med Parkinsons sykdom mangler evnen til å kompensere for skader i arvestoffet som bygger opp nevronenes «energifabrikker». Dermed ønsker de å utnytte dette for å utvikle en mulig behandling mot den invalidiserende folkesykdommen.
Dato: 13.09.2016

Er Alzheimers sykdom overførbar?

Kan Alzheimers sykdom overføres fra syke til friske mennesker? Professor Jens Pahnke ved Universitetet i Oslo leder et internasjonalt forskningsprosjekt som nettopp har fått bevilgning fra det europeiske JPND-programmet, for å finne svar på dette viktige spørsmålet.
Dato: 13.09.2016

Leter etter fellesnevneren bak hjernesvinn-sykdommene

«Hjernegjødsel-proteinet» BDNF ser ut til å være en fellesnevner for utviklingen av både Alzheimers sykdom, Huntingtons sykdom, autisme og depresjoner. Norske forskere i et europeisk samarbeidsprosjekt leter nå etter mekanismene som gjør at BDNF kan forårsake alt dette, i håp om å komme på sporet av en behandling.
Dato: 13.09.2016

Nevroforskningen må bidra til å redde helsevesenet

Allerede i dag koster helse- og omsorgstjenestene for demente ca. 28 milliarder kroner i året – med 78 000 demente. Nevroforskerne kan bidra til å redde helsevesenet ved å finne behandlinger som kan redusere de enorme og økende utgiftene til behandling av demens og andre hjernesykdommer i årene som kommer.
Dato: 13.09.2016

Nettverk for basal, klinisk og translasjonell sydomsrettet nevrovitenskapelig forskning

Norge er blitt medlem av ERA-net NEURON. Den første utlysningen er nå publisert med søknadsfrist 14.mars. Vi oppfordrer norske forskere til å delta utlysningen!
Dato: 13.09.2016

Regjeringen lanserer HelseOmsorg21-handlingsplan

– Vi vil gi pasienter rask tilgang til de nyeste og beste behandlingsformene. Flere skal få mulighet til å delta i studier, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemelding.
Dato: 13.09.2016

Her er de nye helseprogramstyrene

To nyoppnevnte programstyrer skal legge siste hånd på programplanene for Bedre helse og God behandling.
Dato: 13.09.2016

Studerer nettverkene som gjør hjernen smart

Hjernen består av et enormt antall nevroner som «snakker» med hverandre ved hjelp av synapser, impulser og signalmolekyler. Men nevroner er bare smarte når de er koblet sammen i enorme nettverk, og studiet av nettverkene i hjernen heter konnektomikk. Olaf Sporns fant opp begrepet i 2005 og kommer til årets Nevronor-konferanse.
Dato: 13.09.2016

Ønsker kommentarer til nye helseprogramplaner

To nye helseforskningsprogrammer, "Bedre helse" og "God behandling" skal starte opp i 2016. Forskningsrådet inviterer nå til en nettbasert kommentarrunde på basis av de nye programplanutkastene.
Dato: 13.09.2016

NevroNorkonferansen 2015 - Åpnet for påmelding

Tittelen på NevroNors nasjonale forskerkonferanse 2015 er “Brain Scales: From molecules to systems in health and disease” . Meld deg på nå og kom til Gardermoen 17. november!
Dato: 13.09.2016

Til kamp mot den ukjente demens-sykdommen

Demens med Lewy-legemer er en uhelbredelig og nokså vanlig demens-sykdom, men er mindre kjent og utforsket enn Alzheimers og Parkinsons sykdom. Men nå tennes et nytt håp for Lewy-pasientene, etter at psykiateren Dag Aarsland har ledet et internasjonalt arbeid med å utforme hvordan forskerne bør utvikle kunnskap om sykdommen.
Dato: 13.09.2016

Unge forskere må reise ut

Både Forskningsrådet og EU tilbyr finansiering for deg som er ambisiøs og ønsker å bygge en selvstendig forskerkarriere. Altfor få norske forskere reiser ut.
Dato: 13.09.2016

Demens-sykdommer kan utvikle seg til en samfunnstrussel

Norge kan i verste fall ha opptil 400 000 pasienter med demens i 2100, hvis det ikke blir funnet effektive behandlinger. – Vi må ta opp kampen mot de nevrodegenerative sykdommene på bred front, for et så stort antall pasienter kan utløse sosiale kriser. Dessuten trenger vi en backup-plan, sier nevroforskeren Charalampos Tzoulis.
Dato: 13.09.2016

Nevrologiens enorme fremskritt

Den franske legen Jean-Martin Charcot (1825-1893) regnes ofte som grunnleggeren av moderne nevrologi, og det skal han ha honnør før. Men samtidig skal vi være glade for at nevrologien har gjort enorme fremskritt siden Charcot ble verdens første professor i faget, på det berømte La Salpêtrière-sykehuset i Paris i 1882.
Dato: 13.09.2016