Åtte forskerne har studert hvordan begrepet sosial kapital brukes i samfunns-forskningen om barn og unge og i politikkutforming. Dette har resultert i rapporten Sosial kapital og andre kapitaler hos barn og unge i Norge.

Sosial kapital defineres ofte som tillit, sosiale normer og sosiale nettverk preget av gjensidighet og engasjement for fellesskapets beste.

Foto: Shutterstock

Velferdsstaten gir “gateindentitet”
Geir Moshuus har gjennomført feltarbeid blant unge heroinbrukere, både på gata og i fengsel, Han utvikler begrepet subkulturell kapital.

- Studier av ungdommer med innvandrerbakgrunn viser at ungdom som opplever marginalisering, bruker sine erfaringer til å understreke sin “annerledeshet”.
Når de skal fortelle hvem de er bruker de gjerne merkelapper som ‘kriminell’ eller ‘svartskalle’. Dette skaper en kollektiv tilhørighet og en form for identitet, forklarer Moshuus.

Han sier at det er vanlig å tenke at offentlige institusjoner ikke spiller noen rolle for marginaliserte ungdommers ‘gateidentitet’.

- Det viser seg at disse ungdommene ofte er nødt til å tilbringe mye tid på reform-institusjoner som for eksempel i fengsel. Dermed får disse institusjonene en sentral rolle i ungdommers liv, og blir også en viktig del av deres identitet.

I USA har forskere funnet at mangelen på kulturell kapital i et middelklasseperspektiv øker deres sosiale kapital i narkotikamiljøet og i kriminelle miljøer.

- I Oslo fører ungdommers mangel på kulturell kapital til at de får hyppig kontakt med velferdsstatens institusjoner. Dette gir dem en ny subkulturell kapital som de kan bruke til å etablere seg som medlemmer i marginale grupper. Den sosiale kapitalen hos marginaliserte grupper i Norge er ikke skapt ‘på gata’, men i velferdsstatens institusjoner, forklarer Moshuus.

Foto: Shutterstock Viktig kontakt med jevnaldrende
Forsker Anne Brita Thorød har sett på sosial kapital relatert til generasjoner og nærmiljø.

Hun mener at betydningen av kontakter med jevnaldrende i stor grad er neglisjert når det gjelder sosial kapital.

- Det å ha et omfattende nettverk med jevnaldrende vil i seg selv være utviklende for barn og unge, samtidig som dette nettverket ofte omfatter venners foreldre. På den måten øker barna sin sosiale kapital, sier Thorød.

Hun sier at det er behov for å forske videre på ulike familiestrukturers betydning på barn og unges sosiale kapital.

- Vi vet for lite om hvordan sosial kapital kan variere i forskjellige familiestrukturer, og om hvilke alternative kilder barn har til sosial kapital dersom familiens nettverk er lite, sier Thorød

Hun understreker også at de materielle forhold, økonomisk, human og sosial kapital, er vevd inn i hverandre og at vi på disse feltene mangler norske studier.

- Vi kan si noe om hva som skal til for å bygge opp sosial kapital, men vi har for lite kunnskap om hvilke forhold som hindrer denne oppbyggingen eller hva som bryter sosial kapital ned.
 

Foto: Shutterstock

Generasjonsmotsetninger kan mobilisere
Analyser gjort av forskerne Guro Ødegård og Frode Berglund viser at sosial bakgrunn har en signifikant betydning for de unges sosiale og politiske ressurser. De understreker at sosio-økonomisk bakgrunn forklarer en større del av variasjonen i sosial kapital enn både type og omfang av sosiale nettverk generelt.

- Når ikke alle har like muligheter til å opparbeide seg politiske og sosiale ressurser, vil manglende vilkår i tidlige ungdomsår kunne skape et negativt etterslep de tar med seg videre i livet, sier forskerne.

De konkluderer med at de ungdomsstyrte nettverkene, med en voksenkritisk orientering, til en viss grad kan demme opp for strukturelle sosiale og politiske forskjeller.

- Opplevelsen av å tilhøre en unik gruppe som står på siden av voksensamfunnet, ser ut til å være en sterk identitetsmarkør. Medlemmer av disseungdomsstyrte nettverkene, uten voksendeltagelse, skaper sterke lojalitetsbånd mellom jevnaldrende, og de har en svak tillit til voksensamfunnet.

- Slike nettverk har imiderltid en sterk ungdomskulturell identitet som ser ut til å virke mobiliserende for et politisk engasjement, sier Ødegård.

Hun forklarer at generasjonskløften produserer mistillit og en opposisjonell holdning mot voksensamfunnet, og dette ser ut til å ha en positiv innvirkning på unge menneskers politiske deltagelse og integrering.

- I større grad enn antall og type nettverk, er det distinksjonen ungdomsstyrte eller voksenstyrte nettverk som synes å være de virksomme mekanismene når det gjelder norske ungdommers danning av sosial kapital, sier Ødegård.