Hvordan er nettet bygget opp? Det mener professor Olav Lysne ved Simula Research Laboratory.

– Dersom vi ser bakover i tid, så startet internett som noe morsomt. Det var noe vi kunne bruke til å sende e-post. Så gikk det over til å bli et nyttig verktøy for mange, og etter at det har vært nyttig lenge, har det gått over til å bli viktig, sier Lysne.

– Mange har lagt virksomheten sin på toppen av internett, og da blir infrastruktur kritisk, sier han og viser til Altinn-saken tidligere i år som eksempel. Da «alle» skulle inn å sjekke selvangivelsen samtidig, gikk det helt galt.

Lysne en av hovedforedragsholderne på VERDIKT-konferansen 26. april.

Han vil avslutte konferansen med å løfte blikket og se framover. Han vil formidle hva han mener vi må ta tak i innen norsk IKT-forskning i årene som kommer. Hovedstikkordet er infrastruktur.

Vet for lite

Flere og flere samfunnskritiske funksjoner er avhengig av internett.

– Når nettet er nede, går det utover kritiske funksjoner som sykehus, politi, flytrafikk, togtrafikk, ja til og med vannforsyning. Vi er inne i en ny fase der IKT-infrastruktur ligger under alt annet, samtidig vet vi ikke så mye om infrastrukturen til nettet, forteller Lysne.

– Nettet er eid av mange leverandører, slik som Telenor og NetCom, og de hemmeligholder hvordan infrastrukturen er bygd opp og hvem de utveksler data med.

Han sier det er hemmelig både fordi det er forretningssensitivt og av sikkerhetsgrunner, siden nettverksinfrastrukturen kan saboteres.

Forskere og andre må derfor finne andre måter å få informasjon om infrastrukturen på.

Må måle

Olav Lysne – Siden operatørene ikke gir ut informasjon som gjør at vi forstår hvordan infrastrukturen er bygget opp, må vi forske på den ved å måle og observere den på samme måte som naturvitere observerer naturen, sier Lysne.

– For oss blir dette en ny forskningsmetode som står i motsetning til det vi er vant til fra før der vi forstår alle detaljene av hvordan for eksempel en bil eller et fly er bygget opp.

Eksempel på målinger som gir innblikk i infrastruktur, er den type målinger som ble gjort i forbindelse med det elektroniske prøvevalget høsten 2011 i prosjektet Robuste nett som har støtte fra VERDIKT.

Da målte forskerne ved Simla oppetiden til tre ulike mobilnett i hundre valglokaler rundt om i landet for å få innblikk i hvor stabilt nettet er. De fant store forskjeller i nettstabilitet (se animasjoner av målingene), og kunnskapen ble brukt til å velge nettleverandør for hvert enkelt lokale.

Vil påvirke alle

– Forbrukere tenker kanskje at det ikke spiller noen rolle for dem hvordan nettinfrastrukturen er bygget opp. Men dersom vi ser på hvordan forskere tror internettbruken vil utvikle seg, vil infrastrukturen bli viktig for hver og en av oss.

– Et helt spesifikt eksempel er at alle pacemakere kan komme på nett etter hvert. Da sier det seg selv at et stabilt nett er viktig.

Vi vil også se mer og mer bruk av IKT-verktøy for at eldre og syke skal bli boende hjemme lenger, ved at de overvåkes i hjemmet.

Lysne mener at svært mange av de problemene verden står overfor som eldrebølge, klimaendringer og vekst i Europa, har det til felles at løsningene på problemene har et IKT-element i seg. Kunnskap om infrastruktur og nettskyteknologi blir svært viktig i denne sammenheng.

IKT-tjenester for eldre blir viktig når eldrebølgen kommer. (Foto: Shutterstock)

Mer samarbeid

– Det er helt sikkert at alle løsningene på de store utfordringene er avhengig av en IKT-infrastruktur som vi ikke vet så mye om, derfor må vi forske mer på dette, understreker han.

Lysne trekker også fram sikkerhet, tilgjengelighet, pålitelighet, miljøaspekter og samspillet mellom menneske/samfunn og maskin/infrastruktur som fortsatt viktige tema for forskning framover.

Han etterlyser imidlertid mer samarbeid mellom ulike spesialiteter innad i IKT-miljøene for å løse utfordringene best mulig.

Lysne påpeker at de også må ta hensyn til at all nettkommunikasjon påvirkes av organisasjonskulturen i bedriften som styrer infrastrukturen. Telenor og NetComs nett er ulike selv om teknologien i bunn er den samme.

Er det så noen områder innen IKT-forskning, Norge har spesielle forutsetninger for å bli gode på?

– IKT-er et verktøysfag, men vi kan satse på å utvikle verktøy om kan brukes innen næringer der Norge hevder seg, slik som innen undervannsteknologi, offshore, energi, fiskeri og marin sektor, mener Lysne.