Effektiv og sikker oljevirksomhet krever gode rutiner for analyse av data.
Trenden i oljebransjen går mot ubemanna installasjoner på havbunnen. Over halvparten av oljeproduksjonen på norsk sokkel kommer fra brønner som betjenes via undervannsinstallasjoner.

Operatørene som fjernstyrer installasjonene, er helt avhengige av data fra sensorer i oljebrønnene for å kontrollere de ulike prosessene. Sensorene måler blant annet trykk, temperatur, vibrasjoner og sammensetning av det som kommer opp av brønnen.

– Det finnes enorme mengder data fra leting, boring og produksjon. De som jobber med dette, får stadig større mengder sensordata å følge med på. Til tross for det, er det overraskende mye gjetninger involvert i alle faser av oljeaktivitetene, sier Eric Monteiro, professor ved NTNU.

Han leder prosjektet «Digital Oil» som nylig fikk støtte for tre år fra Forskningsrådets IKT-program VERDIKT.

– Vi vil finne ut hvordan det er mulig å få mer fornuftig informasjon ut av dataene for å få bedre forståelse av hva dataene sier om oljebrønnen, sier Monteiro.

Sammen med forskere ved Universitetet i Oslo har han jobbet med IKT-verktøy i oljebransjen i flere år. De har sett hvor skoen trykker og hvor de ansatte i bransjen mener det er behov for forbedringer.

Trenger helhetlig tenkning

Ett av målene med forskningen er å få bransjen til å begynne å tenke på hele livsløpet til en oljebrønn helt fra de starter opp arbeidet.

– I dag er alle fokusert på det de holder på med der og da og tenker ikke helthetlig. Når de borer, er de først og fremst interessert i å måle hvor raskt de finner interessante lag, forklarer Monteiro.

– Senere kan det være at andre ønsker å få mest mulig ut av brønnen. Da er informasjon om plassering av brønnen i reservoaret viktig. Spørsmålet da er om man har samlet inn andre data enn hastighet under boringen og kan dra nytte av det, utdyper han.

Pålitelig informasjon?

Utstyret som brukes i oljeaktivitetene, er utsatt for ekstreme belastninger med høy temperatur, høyt trykk og sand. Det forvitrer og forfaller og man kan ikke alltid stole på det.

Eric Monteiro – Et sentralt spørsmål er hva som skal til for å stole nok på utstyret til at du gjør det du har tenkt å gjøre. En produksjonsingeniør skal for eksempel finjustere trykket i brønnen fra dag til dag for å få opp olje og gass som planlagt, sier Monteiro.

Ingeniører kan ha informasjon om at de ikke skal bruke dataene fra en bestemt sensor fordi den ikke virker.

– Det er for vanskelig å reparere sensoren så de ansatte blir enige om at de ikke skal se på dataene fra akkurat den sensoren. De lager seg isteden regneark der de ut fra dataene fra andre sensorer, beregner verdier for den defekte sensoren. Resultatet må de diskutere seg imellom, forklarer Monteiro.

Både teknologi og folk

– De må ha en pragmatisk holdning til dette og gjøre det beste ut av situasjonen. Vi skal se nærmere på hvordan de forholder seg til det og hvilke strategier de har for å ta avgjørelser med data som ikke er perfekte eller komplette, sier Monteiro.

Han understreker at det alltid vil være en blanding av teknologi og folk bak en avgjørelse. De kan ikke lage dataprogram som løser alle problemene.

– Vi ønsker å finne ut hvordan folk kan foreta bedre avgjørelser med bedre verktøy. De må likevel alltid snakke sammen og bruke jungeltelegrafen og egne håndlagde regneark som går under radaren til IT-avdeling, sier han.

Forskerne mener denne delen av forskningen vil gi bedre forståelse av den teoretiske og faktiske risikoen koblet til bruk av sensorbasert datahåndtering og at det vil være et bidrag til diskusjonen om automatisering innen olje- og gassindustrien.

Må lære av tidligere feil

Det er også viktig for forskerne å bidra til å få på plass systemer som gjør at de ansatte og oljeselskapene lærer av tidligere operasjoner og hendelser som har gått galt.

De ønsker å finne ut hva som skal til for at ulike yrkesgrupper som fysikere og reservoaringeniører, enkelt kan få tilgang på det de trenger å vite uten å drukne i informasjon.

Stadig mer av oljevirksomheten flyttes til ubemanna installasjoner på havbunnen. Data fra sensorer vises på kontrollrommet. (Foto: Digital Oil)

Monteiro tror at løsningen kan være at noen påtar seg jobben med å peke ut hva slags informasjon de trenger og lager intelligente sammendrag.

– Vi har sett på hva leger gjør når de bestemmer hvor de skal sette kniven når de skal operere pasienter. De ser på sammendrag som er skrevet om temaet, og vurderer om det er en pålitelig kilde som har skrevet det. I tillegg tar de kontakt andre leger som de stoler på, sier han.

Forskerne vil også jobbe med å forbedre metodene som brukes til å søke i dataene. Formatet på dataene ofte er knyttet til formålet de er innhentet for, derfor kan ikke oljeingeniører bare «Google» etter informasjon, og det kan ta lang tid å få ut den informasjonen de ønsker.

Miljøutfordringer

Sammen med Statoil, Kongsberg Oil & Gas Technologies, Kongsberg Maritime Subsea, IBM og Det Norske Veritas skal Monteiro og hans kolleger se nærmere på sensorer som brukes til miljøovervåking.

Sensorer kan registrere utslipp eller temperatur og si noe om økosystemet rundt oljebrønnen.

– Miljøovervåking er i støpeskjeen. Målet er å få en bedre, integrert miljøovervåking. Mens de tidligere tok prøver og sendte til analyse for å se etter uønskede stoffer, gir sensorene sanntidsovervåking, forklarer Monteiro.

– Spørsmålene er hvor sensorene skal plasseres, hva man kan få ut av dem, hvilket format det skal være på dataene, hvordan de skal presenteres og visualiseres og ikke minst hva man gjør med informasjonen man får.