Gå direkte til innhold

VERDIKT-konferanse 29.-30. oktober:

Nye IKT-løsninger for mange samfunnssektorer

Snart kan pasienter kommunisere med legen og oppdatere eget helseregister fra hjemme-PC og mobiltelefon. Samtidig får legen fleksible elektroniske pasientjournaler som kan følge dem der de er, uavhengig av terminal. 8,8 prosent av prosjektstøtten fra Forskningsrådets store IKT-program VERDIKT retter seg mot anvendelser innenfor helse.

IKT-forskning kan løse mange samfunnsutfordinger vi står overfor. IKT-forskning kan løse mange samfunnsutfordinger vi står overfor. Den første programkonferansen til VERDIKT, Forskningsrådets store program for IKT-forskning, ga en smakebit av programmets store faglige bredde. Presentasjonene viste at IKT-forskning er viktig for å løse mange av de samfunnsutfordringer vi står overfor.

Ett av temaene som hadde fått en egen seksjon var IKT-anvendelser innenfor helsesektoren.

Programmet støtter åtte prosjekter og to ressursnettverk med tilknytning til helse, og forskningsprosjektene bringer frem en rekke nye spennende løsninger i helsesektoren.

Nettbasert helseregister
Tradisjonelt har det vært legen som legger inn pasientinformasjonen i helseregisteret. I et prosjekt ledet av Rikshospitalet HF er det fokusert på pasientmedvirkning og deling av informasjon mellom pasient og helsepersonell.

Med IT-verktøyet Choice kan pasienten selv registrere symptomer og behandlingsbehov på en minidatamaskin før konsultasjon med helsepersonellet. Informasjonen går inn i et elektronisk helseregister og danner utgangspunkt for behandlingen. Det skal gi en felles forståelse, slik at behandler og pasient sammen kan komme frem til den beste behandlingen for hver enkelt.

- Vi har testet ut verktøyet med om lag 1000 kreftpasienter på Rikshospitalet, og erfaringene er overveiende positive, sier prosjektleder Cornelia Ruland.

- Mange føler at behandlingen blir bedre og mer målrettet, at kommunikasjonen med helsepersonellet blir bedre og at de selv får større innflytelse over sin egen situasjon.

Oppfølging i hjemmet
Etter konsultasjon eller behandling på sykehus kan informasjon om pasientens helsetilstand følges fra pasientens hjem.

Med internett-verktøyet WebChoice kan pasientene selv overvåke utviklingen av egen helsetilstand over tid, legge inn rapporter via hjemme-PCen som ledd i kommunikasjonen med legen, og finne skreddersydd informasjon om sykdommen sin.

Pasientene kan også stille spørsmål til en sykepleier som daglig svarer på spørsmål, eller utveksle erfaringer med andre pasienter i samme situasjon.

- Vi undersøker nå hvordan ulike grupper av helsepersonell og pasienter opplever dette verktøyet, og jobber med å videreutvikle det slik at det er best mulig tilpasset brukerne, sier Ruland.

Pasienten skal kunne overvåke sin egen helsetilstand og få kontakt med helsepersonnell uavhengig av hvor man er. Pasienten skal kunne overvåke sin egen helsetilstand og få kontakt med helsepersonnell uavhengig av hvor man er. (Foto: Shutterstock) - Vi tror at et slikt verktøy kan bli til stor hjelp for å få en mer effektiv helsesektor. Helsepersonellet får helt nye muligheter til pasientrettet oppfølging enn i dag. Det er også mye å spare på unødvendige legebesøk og ventetider, og på sikt kan dette gi store samfunnsgevinster, legger hun til.

Mobil oppfølgingstjeneste
Samtidig arbeider prosjektdeltakere på Universitetet i Oslo (UiO) for å gjøre pasientens tilgang til WebChoice -tjenesten mer mobil.

- Pasienten skal ikke behøve å bry seg med hvor han befinner seg eller hvilken terminal han bruker for benytte tjenesten, sier Tore Bryhni fra UiO.

- Vi jobber med å utvikle en versjon av WebChoice som kan brukes via mobiltelefon. På denne måten kan pasienten reise bort og fortsatt ha tilgang til medisineringsplanen sin, eller kommunisere med helsepersonellet på samme måte som hjemme.

Den mobile tjenesten er fortsatt under utvikling og utprøving. Et viktig aspekt i dette delprosjektet er sikkerhet.

- Vi må finne en god balanse som gjør identifiseringen sikker nok, samtidig som verktøyet skal forbli lett å bruke, sier Bryhni.

Fleksible legejournaler
Et annet VERDIKT-prosjekt, POCMAP, ledet av forskere ved NTNU, har som mål å utvikle mobile informasjonssystemer for leger og sykepleiere i deres daglige arbeid på sykehus.

Forskere ved NTNU jobber med en mobil enhet som skal gjøre det mulig for helsearbeideren å få opp pasientens journal elektronisk når det trengs. Forskere ved NTNU jobber med en mobil enhet som skal gjøre det mulig for helsearbeideren å få opp pasientens journal elektronisk når det trengs. (Foto: Ole Andreas Alsos, NTNU) De jobber med en mobil enhet som skal gjøre det mulig for helsearbeideren å få opp pasientens journal elektronisk over alt når det trengs, enten det er ved sykesenga eller på PC-en på kontoret.

Helsearbeideren skal kunne påbegynne en oppgave ett sted og avslutte et annet sted, dele informasjon med andre, og ha flere aktive oppgaver oppe på en gang.

- Dette krever blant annet at det bærbare systemet er kontekstsensitivt, det vil si at det vet noe om hvem som bruker det og hvor det brukes, og tilpasser informasjonen til dette, forklarer masterstudent Benjamin Dabelow.

Prosjektet foregår i nært samarbeid med brukerne, med både St. Olavs hospital i Trondheim og Akershus Universitetssykehus som samarbeidspartnere.

- Vi foretar spørreundersøkelser og observasjonsstudier av legens hverdag, forklarer Dabelow.

- I tillegg tester vi ut prototyper i såkalte brukbarhetslaboratorier, der helsepersonell prøver dem ut og gir sine tilbakemeldinger, sier han. - Vi ønsker å lage en prototyp som kan være bakgrunn for dialog mellom helsearbeidere og systemutviklere.

Pasienten i fokus
Forskerne har også sett på hva som skjer med legens oppmerksomhet når de bruker slike mobile enheter i konsultasjoner med pasienter. Undersøkelser gjort av prosjektteamet viser at oppmerksomheten veksler ofte mellom enheten og pasienten, at blikkontakten med pasienten reduseres og at språket blir langsommere.

- Det er viktig å se på slike bieffekter nå som sykehusene er på vei til å ta i bruk forskjellige mobile enheter i hverdagen, sier stipendiat Ole Andreas Alsos.

- Målet vårt er å lære hvordan vi kan designe brukergrensesnittet til slike enheter slik at vi unngår at oppmerksomheten tas bort fra pasienten på en uheldig måte, legger han til.

IKT-forskningen har «noe for alle»
VERDIKT-konferansen fokuserte spesielt på rekruttering, og stipendiatene i programmet var godt representert.

Professor Knut Liestøl. Professor Knut Liestøl. (Foto: Claude Olsen) - Gode forskere er kanskje de viktigste resultatene av forskningsprosjektene våre, sa Knut Liestøl, styreleder i Divisjon for store satsinger.

Liestøl understreket at det er viktig å tiltrekke seg både de «tradisjonelle» IKT-forskerne, og nye typer kandidater. Han refererte til Camilla Schreiners forskningsresultater som viser at ungdom i dag i stor grad ønsker å jobbe med noe der de tror de kan «gjøre en forskjell».

- Den faglige bredden i VERDIKT viser at det er noe for alle her, og at IKT-forskningen gir gode muligheter til å jobbe med noe som gir mening for samfunnet, mente Liestøl.

- Vår utfordring er å presentere fagfeltet slik at det blir attraktivt for dagens unge, og at vi får et bredt sammensatt forskersamfunn innenfor IKT, konkluderte han.

Skrevet av:
Karin Totland Spesialrådgiver 22 03 75 01 kt@forskningsradet.no
Publisert:
01.11.2007
Sist oppdatert:
01.11.2007