Kan økende innvandring og et større etnisk mangfold føre til svekket oppslutning om velferdsstaten? Og hvor stor er den folkelige oppslutningen om en politikk for å begrense innvandrernes tilgang til sentrale velferdsgoder?
I en ny studie har forsker Axel West Pedersen sammen med kolleger ved Institutt for samfunnsforskning og NOVA belyst disse spørsmålene ved å sammenligne folkemeningen i Danmark og Norge. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Todelt velferdspolitikk
Velferdspolitikken utfordres av økt innvandring, befolkningsaldring og økonomisk globalisering.

Danmark er et av landene i Europa som mest aktivt har fulgt en strategi i retning av en todelt velferdspolitikk.

- I Danmark innførte man i 2002 en todeling av sosialhjelpssystemet slik at innvandrere med kort botid i landet får støtte etter langt lavere satser enn den øvrige befolkningen, kan West Pedersen fortelle.

I Norge har vi kun sett sporadiske forslag i samme retning. Så langt har det vært bred enighet blant de politiske partiene om å satse på generelle tiltak for å styrke arbeidslinjen i politikken. Gjennom arbeidslinjen skal trygdeytelsene utformes slik at arbeid og selvforsørging blir førstevalg for alle.

- Vi ble derfor nysgjerrige på om disse betydelige forskjellene i velferdspolitikken, i to ellers veldig like land, samsvarer med tilsvarende forskjeller i velgernes holdninger. Er det flere velgere som slutter opp om en todelt linje i Danmark enn i Norge?

Undersøkelsen er utført i samarbeid med Ann-Helén Bay ved Institutt for samfunnsforskning og Henning Finseraas ved NOVA og basert på data fra en survey som er gjennomført i Norge og fire nord-europeiske land.
Både blant danske og norske velgere er det betydelig støtte for tanken om at velferden skal fordeles ulikt. (Foto: Shutterstock)

Mest danske støtte
Både blant danske og norske velgere er det betydelig støtte for tanken om at velferden skal fordeles ulikt. 40 prosent av danskene mener at flyktninger og innvandrere ikke bør ha samme rettigheter til sosialhjelp som de ”innfødte”. I Norge ligger tallet på 37 prosent.

- I begge land er støtten for en slik politikk spesielt sterk blant velgere med lav utdanning, også blant de som ellers er for økonomisk omfordeling fra rik til fattig. Dette er en gruppe velgere som tradisjonelt har stemt på partier på venstresiden og vært støttespillere for en sjenerøs og omfordelende velferdsstat.

I Danmark, der innvandringspolitikk og velferdsdualisme har blitt satt høyt på den politiske dagsordenen, har disse velgerne ifølge West Pedersen blitt klart mer tilbøyelige til å stemme på partiene på høyresiden generelt og det høyrepopulistiske Dansk folkeparti spesielt.

- Vi finner de største forskjellene mellom Danmark og Norge i sammenhengen mellom holdning til velferdsdualisme og partivalg.

Ingen enkel sammenheng
Ifølge samfunnsforskeren har funnene politisk relevans – også for Norge.

- Hvis politikerne velger å bruke innvandring som et argument for generelle innstramninger i velferdspolitikken, risikerer vi at lavt utdannede velgere - som selv er avhengige av velferdsstatens ytelser - blir enda mer skeptiske til innvandring og mer tilbøyelige til å støtte partier som forsøker å fremme en velferdsdualistisk agenda, hevder West Pedersen.

Samtidig påpeker han at det ikke er en enkel sammenheng mellom politikken som føres og velgernes holdninger. Er det sånn at politikerne passivt tilpasser seg velgernes synspunkter, eller det omvendt at velgerne er så lett påvirkelige at de tilpasser seg til det som politikerne til enhver tid foreslår?

- Selv om velgernes holdninger til disse spørsmålene ser ut til å være forholdsvis klare og stabile, så har partiene et betydelig handlingsrom når de skal sette sammen en politisk profil - som kombinerer standpunkter til tradisjonelle velferdspolitiske spørsmål og til nye innvandringspolitiske utfordringer, forklarer West Pedersen.
 

Axel West Pedersen leder forskningsprosjektet ”Velferdsordninger i endring” som avsluttes ved nyttår 2012. Prosjektet er finansiert med midler fra Velferd, arbeidsliv og migrasjon-programmet i Norges forskningsråd og NOVA.