Magne Mogstad, SSB/UiO – En rekke empiriske studier viser at førskole- og barnehagetiltak kan ha store positive effekter for barns utvikling, særlig for vanskeligstilte barn, sier Magne Mogstad, forsker ved Statistisk sentralbyrå og ESOP-senteret ved Universitet i Oslo. Sammen med professor Mari Rege ved Institutt for økonomi og ledelse ved Universitetet i Stavanger (UiS) har han skrevet artikkelen "Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling", som er publisert i utgave 3/2009 av tidsskriftet "Søkelys på arbeidslivet". Dette er tidsskriftets siste utgave.

Flere empiriske arbeider tyder også på at familieinntekt har begrenset, om noen, effekt på barnas utvikling. Derfor kan det være mer ønskelig å sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, får et godt førskoletilbud, i stedet for å forsøke å stimulere barns utvikling ved å øke familieinntekten gjennom for eksempel høyere barnetrygd, ifølge Mogstad.

Tidlig innsats gir best effekt

Effekten av tidlig læring er selvforsterkende, og tidlige tiltak sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse. Dette fører til ytterligere læringsutbytte i andre klasse, som igjen har effekt på tredje klasse. Nobelprisvinner i økonomi James Heckman, kaller dette for en multiplikatoreffekt.

Jo senere man setter inn tiltak for å hjelpe vanskeligstilte barn, jo mindre effekt har tiltakene, ifølge ny forskning. (Foto: Shutterstock)   Multiplikatoreffekten tilsier at jo senere vi setter inn tiltak for å hjelpe vanskelig-stilte barn, jo mindre effekt vil tiltakene ha, sier Mogstad. Det blir stadig dyrere å gjennomføre spesialundervisning oppover i grunnskolen og videregående skole for å ta igjen manglende læring i førskolealder. Av samme grunn kan det være vanskelig å ta igjen tapt læring gjennom arbeids-trenings- og tiltaksprogram i voksen alder.

Sosial og økonomisk arv

Både i Norge og internasjonalt går sosiale og økonomiske forhold i arv. Barn av foreldre med høy utdanning lykkes i større grad med å fullføre videregående skole og universitetsutdanning. Barn av foreldre med lav lønn har større sannsynlighet for å tjene lite, og barn av sosialhjelps-mottakere har større sannsynlighet enn andre for å motta sosialhjelp når de blir voksne.

Samtidig viser forskning at økt inntekt alene har liten betydningen for barns utvikling. For eksempel hadde oljeboomen i Rogaland på 1970-tallet, med påfølgende høyere familieinntekter, så godt som ingen effekt på barnas utdanning.

Ifølge Mogstad kan forskjellene i utdanning mellom barn av foreldre med lav og høy inntekt skyldes for eksempel at foreldre med høy inntekt engasjerer seg mer i barnas skolehverdag eller stiller større krav til resultater. En direkte sammenlikning av utviklingen til barn av foreldre med lav og høy inntekt vil kunne fange opp forskjeller som ikke bare skyldes familieinntekt, men også andre ulikheter mellom barna og deres foreldre.

Mari Rege ved UiS – Ordninger som stimulerer inntekten til de aller fattigste familiene, kan ha betydning for barns utvikling. Tiltak som ikke er øremerket de fattigste, har imidlertid små effekter, framholder Mogstad. Han viser til at en økning i familie-inntekten gjennom for eksempel barnetrygd, bare i liten grad vil gå til barna.
– Å styrke utdanningstilbudet retter ressursene mot barna selv, sier han.

Forskningen bak Magne Mogstads og Mari Reges artikkel i Søkelys på arbeidslivet, har skjedd med støtte fra blant annet Forskningsrådets program for Velferd, arbeid og migrasjon (VAM), gjennom prosjektet "Early Intervention and Social Mobility: Improving the Opportunities of Disadvantaged Children".