Gå direkte til innhold

Nytt forskerprosjekt:

Hva skjer med den høyere utdanningen?

Kunnskapssamfunnet endrer organiseringen av høyere utdanning. Et nytt forskningsprosjekt undersøker hvordan.

I dag står kunnskap og kreativitet frem som de viktigste drivkreftene for verdiskapning i samfunnet. Politikerne er opptatt av hvordan kunnskapsressursene bør forvaltes og fordeles.

Det berører høyere utdanning på flere måter. Høyere utdanningspolitikk må blant annet integreres i en overordnet nasjonal kunnskapspolitikk, og utdanningsstedene må tilpasses en ny virkelighet. Læring kan skje på mange ulike arenaer, ikke bare mellom lærere og studenter ved universiteter og høyskoler.

Foto: Universitetet i Oslo Prosjektleder Peter Maassen, Universitetet i Oslo (Foto: Universitetet i Oslo) - Dette betyr igjen at det er behov for å endre tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter, forteller professor Peter Maassen ved Universitetet i Oslo.
Han mener den tradisjonelle undervisningen hvor utdanningsstedene selv bestemte organiseringen er på vei ut.

Internasjonalt
Med midler fra UTDANNING2020 i Norges forskningsråd skal han i et treårig prosjekt undersøke hvordan et mer kunnskapsdrevet samfunn påvirker høyere utdanning og studentenes læring.

Maassen vil blant annet sammenligne forholdene i Norge, Finland og Danmark. Ansatte i forskjellige departementer i de ulike landene skal intervjues. Han vil blant annet undersøke hvordan europeisk kunnskapspolitikk er blitt koordinert siden 2000, og hvordan dette påvirker utvikling og koordinering av norsk kunnskapspolitikk, med spesiell fokus på opplæringsdelen.

Utvidet arena
Videre vil han gjennomføre dokumentanalyser og spørreundersøkelser ved institusjonene. Læringsstrategier ved typiske ”kunnskapsutdanninger” som juss og lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo samt informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal studeres.

Foto: Shutterstock Høyere utdanning er i sterk endring. (Foto: Shutterstock) - Jeg er interessert i å se hvordan høyere utdanningspolitikk har vært koordinert med andre kunnskapsområder. Jeg vil se på hvordan læringen utvides til andre arenaer, og hvordan disse sameksisterer. Min tese er at det skjer en horisontalisering av undervisningen i samfunnet. Hvordan styringsmyndighetene forholder seg til dette, og omvendt, er sentrale spørsmål i prosjektet, sier Maassen.

- Meg bekjent er det ingen som har sett på horisontale dimensjoner av nasjonal politikk på høyere utdanning og studentens læring tidligere.

Nyere sosiale teorier fremhever at moderne, vestlige samfunn er inne i en overgangsfase. Fra å være regulert gjennom hierarkiske strukturer, fra statsnivå og nedover, foregår det nå en overgang til mer horisontale styrings- og koordineringsformer, preget av en nettverksbasert form for organisering.


Peter Maassen leder prosjektet Horizontal Governance and Learning Dynamics in Higher Education som støttes med midler fra UTDANNING2020 i Norges forskningsråd. Prosjektet løper til 2015.

 

Skrevet av:
Ingunn Haraldsen
Publisert:
 17.04.2012
Sist oppdatert:
17.04.2012