(Foto: Shutterstock)

– Å fiske er i sin natur å belaste miljøet. Vi som driver denne aktiviteten har en klar forpliktelse til å belaste miljøet minst mulig, sier Svein Ove Haugland fra Norges Råfisklag. Han representerer omsetningsleddet i CRISP – Center for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology.

Fiskeribransjen, som andre matproduserende bransjer, opplever stadig nye krav fra markedet.

– Det handler om blant annet ryddige og skikkelige fiskerier, hvordan fisket gjennomføres, forurensning og utslipp, dokumentasjon også videre. For oss gir det seg blant annet utslag i miljømerking. Et slikt krav fra markedet er en veldig drivende kraft for å få dette på plass, sier han. Men markedet alene styrer ikke norsk fiskeribransje:

Fride Solbakken fra Fiskeri- og kystdepartementet mener forskning er avgjørende for bærekraft og verdiskaping. (Foto: Andreas B. Johansen) – En treenighet bestående av myndighetene, forskning og næringsaktører kan sikre at Norge tar riktige steg i riktig retning og beholder posisjon som ledende fiskerinasjon, sier Haugland. Politisk rådgiver Fride Solbakken fra Fiskeri- og kystdepartementet er enig.

– Det er utrolig viktig at vi har god forskning på dette feltet. CRISP har som hovedmål å bidra til økt verdiskaping gjennom et ansvarlig og mer selektivt fiske – og gjennom det, bedre forvaltningen av fiskeriressursene. Når forskningen kan bidra til at vi får bedre lønnsomhet og lengre horisont knyttet til det marine feltet, så er det ingenting som slår det, sier hun.

Solbakken understreker at teknologisk utvikling er en viktig del av dette. Bifangst, utkast, skade på bunnhabitat og -organismer, høyt drivstofforbruk med påfølgende luftforurensning er store utfordringer som kan løses med ny teknologi.

– Vi har store forventninger til at CRISP skal gi oss gode svar på hvordan fiskerinæringen skal være miljømessig bærekraftig i fremtiden. Når vi ser på deltakerne i dette prosjektet, det vil si utstyrsleverandører, forskere, fiskere, elektronikkselskaper, så er det ingen tvil om at en stor del av jobben allerede er gjort. Å få til dette samarbeidet er ikke lett, men når det først er på plass er det gode sjanser for at man får gode resultater.

Og når resultatene foreligger, skal departementets folk stå klare:

– Kommer dere med gode forslag, skal dere vite at vi i departementet skal være lydhøre og følge opp slik at vi kan sette de gode forslagene ut i livet, sier Solbakken.

Knallhard konkurranse
Konkurransen om å få en SFI er knallhard. Senteret skal ha stort potensial for innovasjon og verdiskaping. Havforskningsinstituttet er vertsinstitusjon for CRISP. Administrerende direktør Tore Nepstad er storfornøyd:

 – Dette er en umåtelig stor gledens dag for den marine forskningen i Norge. Gjennom denne SFI-en evner vi å knytte sammen næringsliv, næringsrettede og forvaltningsrettede forskningsinstitutter og universitetene. Dette senteret er basert på god vilje, godt samarbeid og tunge faglige prestasjoner, sier han.

Administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet, Tore Nepstad (f.v.) sammen med senterleder John Willy Valdemarsen og Steinar Olsen. (Foto: Andreas B. Johansen)

Høster fremtidens løsninger fra langsiktig forskning
Norge har hatt systematisk forskning på fiskeri over 35 år. På åpningen av CRISP ble en person nevnt i flere av foredragene.

– Jeg må spesielt nevne Steinar Olsen. Han er en av “the founding fathers” for denne typen forskning. Nå, Steinar, må du være med og høste av den langsiktige avlingen du har vært med på å så. Dette skal vi være veldig takknemlige for, sa Nepstad.

Senteret har altså en lang tradisjon å bygge fremtiden på.

(Foto: Shutterstock) – Dette handler om fremtiden vår. Både vi og de som kommer etter oss skal kunne høste av de flotte ressursene vi har i havet. Vi snakker mye om teknologi, men det handler til syvende og sist om mat, sier kommunikasjonsdirektør for Havforskningsinstituttet, Kari Østervold Toft. CRISP skal nemlig ikke bare jobbe for en økonomisk og miljømessig bærekraftig bransje. Senteret legger også stor vekt på hvordan forskningen her kan bidra til å dekke verdens matvarebehov.

– Fremtiden vil gi en betydelig økning i antall munner som skal mettes. Det betyr at vi må høste av havet på en måte som gir maksimal verdi, men også med tanke på å dekke verdens matvarebehov. Skal vi få det til må bærekraftig høsting ligge i bunnen. I praksis betyr det ansvarlig fiske nå – så vil tiden vise om det er bærekraftig. At vi trenger mer kunnskap er ikke vanskelig å enes om, sier Johannes Nakken. Han er administrerende direktør i Norges Sildesalgslag – nok en representant for omsetningsleddet i CRISP.

Senterleder for den nye SFI-en, John Willy Valdemarsen, er enig:

– Kunnskap er en veldig viktig del av senteret. Vi har lagt opp til at vi skal ha minst åtte doktorgrader og vi vil knytte til oss masterstudenter. Disse skal være kandidater som kanskje kan gå inn i industrien. Målet er at de skal produsere et ganske stort antall vitenskapelige publikasjoner. Men det viktigste, som departementet også har trukket fram, er at vi skal frembringe gode råd for forvaltningen om hvordan ressursene skal høstes, sier han.

Tore Nepstad og Forskningsrådets Eirik Normann signerte kontraktsdokumentet 5. mai 2011. (Foto: Andreas B. Johansen)

Hele verdikjeden
Dette skal senteret få til gjennom å forske på mange deler av verdikjeden, helt fra kartlegging av fangst, via fiske og håndtering på båt, til omsetningsleddet og salg til kunden.

– Ingen andre forsker på hele verdikjeden og koblingen mellom fangst og produktkvalitet på den måten CRISP planlegger å gjøre, sier Valdemarsen. Selv om nedslagsfeltet er stort, er konkrete resultater viktig for senterlederen.

– Vi er overbevist om at vi skal komme fram til produkter som vil ha stor interesse nasjonalt og internasjonalt. Industripartnerne er ledende i norsk og internasjonal sammenheng. Mye av dette utstyret er knyttet opp mot ansvarlig høsting av ressursene. Dette handler blant annet om avansert teknologi for å vite hva slags fisk man fanger, for eksempel gjennom å bruke optisk kamera i stedet for akustikk, sier han og viser til bedriften Scantrols teknologi for å se fangsten i trålen helt tydelig.

(Foto: Shutterstock)

Vil forbli verdensledende
Simrad, nå en del av Kongsberg Maritime AS, er en verdensledende leverandør av teknologi til fiskeleting og industripartner i CRISP. Managing director Olav Vittersø er styreleder for senteret.

– Personlig er jeg veldig stolt over å være en del av CRISP. Her er vi veldig mange som er enige om problemstillingene. Selskapene som er med i konsortiene ligger helt i front for ny teknologi. Det har vi tenkt til å fortsette med, sier han.

– Vi blir drevet av økte krav fra konsumenter og fra myndigheter og vi opererer i et skjørt område. Vi er enige om at vi må rede for fremtiden. Vi som leverer utstyr til hele verden, blir kjent med fiskerne og forstår hva de trenger. I USA, for eksempel, er det nå forbud mot å fange mer enn et visst antall laks i pollockfisket. Her må ny teknologi inn. Vi leverer også til tunfiskflåten i hele verden. De sliter med at de fanger både stor og liten fisk og drar opp en blanding av yellowfin, skipjack, bigeye, sverdfisk og ei skilpaddei ny og ne. Dette får de ikke holde på med videre og spør oss om vi har løsninger til dem, forteller Vittersø.

– Vi klarer ikke å finne løsningene hver og en alene. Vi må samarbeide om løsninger. CRISP har alle de riktige aktørene med seg. Alle har genuint incentiv og driv mot det felles målet. Alle har drevet med forskning lenge, men det er første gangen vi møtes og ser dette i samarbeid og jobber mot hverandre for å oppnå best mulig felles løsninger.