Solen er en enorm kule av superhet gass. I midten er temperaturen helt oppe i 16 millioner grader. Utover mot overflaten synker temperaturen gradvis og når ned i 6000 grader på overflaten. Videre utover kommer vi lenger og lenger fra varmekilden. Dermed bør temperaturen fortsette å synke. Det gjør den da også og ca. 500 kilometer over overflaten når den ned i 4500 grader.

Men så kommer mysteriet: Videre utover i atmosfæren, stiger temperaturen dramatisk! Ytterst i koronaen, Solens ytre atmosfære, når temperaturen opp i et par millioner grader! Det blir som om luften rundt en lampe skulle vært varmere enn lampen selv!

En rekke teorier og mye forskning er gjennom årenes løp blitt brukt for å forklare paradokset. En populær teori for å forklare opphetingen av den nedre atmosfæren (kalt kromosfæren) er at energien overføres via høyfrekvente lydbølger med perioder på 20-100 sekunder som dannes i lagene under overflaten til Solen. Slike bølger er svært vanskelige å oppdage på grunn av høyfrekvente forstyrrelser i Jordens atmosfære. Signalet blir smurt ut fordi bølgene er dannet i et svært utstrakt område og blir dessuten dempet på vei opp gjennom solatmosfæren. Dette gjør at man ikke har klart å bevise teorien ved hjelp av observasjoner.

TORPEDERER POPULÆR TEORI

De to norske forskerne Astrid Fossum og Mats Carlsson ved Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo, har brukt kraftige datamaskiner til å simulere Solens atmosfære ved hjelp av meget avanserte dataprogrammer. I et arbeide som 16. juni 2005 publiseres i det prestisjetunge forskningstidsskriftet Nature, viser de at det er mulig å oppdage høyfrekvente bølger med perioder på helt ned til 40 sekunder med det rombaserte solteleskopet TRACE (Transition Region and Coronal Explorer). Ved hjelp av TRACE har forskerne funnet bølger i det nevnte frekvensområdet. Astrid Fossum er doktorgradsstipendiat ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

De har brukt simuleringer for å bestemme hvor mye energi disse bølgene kan overføre til kromosfæren. Det viser seg at energimengden er bare en tiendedel av den som trengs for å balansere strålingstapet i kromosfæren. Siden kromiosfæren hele tiden sender ut lys, må den tilføres energi fortløpende for ikke å kjølne.

Dette betyr at de høyfrekvente lydbølgene ikke alene kan stå for oppvarmingen av solens kromosfære i områder med lite magnetfelt. Dermed torpederes den for tiden mest populære teorien. En annen teori må til for å forklare dette merkelige fenomenet.

Beregningene er utført med støtte fra det nasjonale tungregneprogrammet i Norge.