Oppfordringen kommer fra utvalget som har laget forslag til ny programplan for et nytt stort program som skal etterfølger RENERGI. Forslaget ble presentert på Energiforskningskonferansen 24. mai etter et solid forarbeid der mange aktører er hørt og mange dokumenter lagt til grunn.

– Gi mer støtte til risikovillige prosjekter. RENERGI har hatt en tendens til å holde på det sikre, sier leder av programplanutvalget Birte Holst Jørgensen som til daglig er professor ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

– 95 prosent av forskningsresultatene er hardt arbeid, men fem prosent uventede resultater. Vi foreslår at det nye programmet skal gi rom for de fem prosentene ved å legge vekt også på grunnleggende forskning. Den blir avgjørende for å få teknologske gjennombrudd, spesielt i samspill med IKT- og materialforskning. IKT spiller en sentral rolle i smarte energisystemer og nye materialer er avgjørende for å få gode energiteknologier, sier hun.

Sansen for de utforutsette resultatene ligger også i arbeidstittelen på nye programmet – RENERGIX

–I X-en ligger en X-faktor av det uventede, sier Holst Jørgensen.

Birte Holst Jørgensen mener Forskningsrådet bør ta høyde for x-faktoren i forskningen. (Foto: Atle Abelsen)

Sterkere kobling mellom energisystem og samfunn

Energisystemer er løftet frem som et hovedtema, både teknologisk og samfunnsmessig.

– Forslaget til ny programplan har mye tydeligere prioriteringer med færre innsatsområder enn RENERGI. Energisystemdelen er klart styrket og samspillet mellom teknologi og samfunn er satt i fokus. Samfunnsvitenskap blir helt integrert i programplanen, sier Holst Jørgensen.

Over 200 representanter fra forskning, industri og myndigheter møttes 24. mai i Oslo for å bli informert om forslaget til programplan og gi sine innspill.

Fristen er nå gått ut for innspill.

Forskningsrådets store program for forskning på fremtidens rene energisystem – RENERGI – startet opp i 2004 og vil løpet ut 2012. I 2011/12 ble programmet evaluert av et eksternt rådgivningsfirma som konkluderte met at samlingen av energiforskningen i ett stort program har vært vellykket.

Den gode evalueringen gjorde at Forskningsrådets Hovedstyre har vedtatt å sette opp et nytt Stort program for energiforskning med ti års varighet. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø satt i mars ned et programplanutvalg som har utarbeidet forslaget som ble lagt frem på Energiforskningskonferansen. Etter tilbakemeldinger på konferansen og skriftelige innspill før høringsfristen 31. mai, gjør programplanutvalget ferdig sitt forslag slik at det kan behandles av Divisjonsstyret i Forskningsrådet 15. juni.

– Prosessen med å etablere et nytt program for energiforskning er solid forankret i Forskningsrådets formelle beslutningsorganer, sier avdelingsdirektør for Energiavdelingen Rune Volla. – Som grunnlag for disse beslutningene ligger et mer omfattende arbeid enn det jeg tror de fleste er klar over, sier han.
 

Programplanutvalget legger nå siste hånd på en foreløpig programplan. Foran f.v. Birte Holst Jørgensen (leder), Ane T. Brunvoll (sekretariatsleder), Øyvind Leistad. Bak f.v. Per Finden, Signe Nybø, Anne Jorun Aas, Morten Fossum og Petter Støa. To av medlemmene var ikke til stede. (Foto: Atle Abelsen)

Hovedpunktene i den foreløpige programplanen

Programplanutvalget foreslår at det nye programmet skal utvikle ny fremragende kunnskap og løsninger på fire områder:

• Å sikre nasjonal forsyningssikkerhet i lys av økende integrasjon og internasjonalisering av energisystemet. I forsyningssikkerhet ligger både god forvaltning, sikker produksjon og riktig bruk og fremføring av energi. Energisystemet må være robust og velfungerende med hensyn på utenforliggende forhold som klimaendringer og endrete produksjons- og bruksmønster, og andre samfunnsforandringer.
  
   
• Bærekraftig utnyttelse og bruk av nasjonale fornybare energiressurser gjennom kostnadseffektiv utnyttelse. Bruke energi riktig, og bruke riktig energi. Utnytte særnorske muligheter for verdiskaping. Bygge kunnskap som sikrer bærekraftig forvaltning av de nasjonale energiressursene på kort og lang sikt.
  
   
• Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp gjennom utvikling av teknologi og markeder. Utvikle områder med sterk norsk kompetanse og tekniske løsninger så disse kan bidra til reduksjon av utslippene globalt. Få frem kunnskap for å kunne utarbeide gode rammebetingelser og virkemidler innen produksjon, systemer og bruk av ren energi.
  
   
• Utvikling av norsk næringsliv på områder hvor norske aktører har spesielle fortrinn. Med norske aktører menes bedrifter som bidrar til norsk verdiskaping, enten ved norsk eierskap eller tilstedeværelse. Aktørene skal kunne konkurrere med internasjonale aktører. Sikre at Norge har tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon og åpne muligheter for innovasjon i norsk næringsliv.

For å nå målene er det avgjørende å sikre god rekruttering og stimulere utvikling av kompetanse på internasjonalt høyt nivå.