Frokostmøtet ga nyttig informasjonsutveksling og noen innspill til den videre utformingen av det nye tiårige energiforskningsprogrammet som skal etterfølge RENERGI.

Det nye programmet som vi lager nå, setter rammene for forskningen de neste ti årene og det vil jo påvirke vår felles framtid og da er det viktig å få innspill fra dere, sier koordinator av det nye programmet, spesialrådgiver Ane Torvanger Brunvoll i Forskningsrådet.

Alle ungdomspartiene med unntak av Fremskrittspartiets ungdom lanserte i januar en felles klimamelding i Stortinget. De viktigste forslagene var full elektrifisering av olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel og en kraftig økning i CO2-avgiften. Andre forslag var et energifond, utfasing av oljefyr, mer energieffektivisering, økt saksbehandlingskapasitet i NVE, mer kollektivtransport. Derimot var forskning og teknologiutvikling så vidt nevnt.

Forskningsrådet inviterte derfor lederne i ungdomspartiene til et frokostmøte. Tilfeldigvis falt det nøyaktig sammen med regjeringens offentliggjøring av klimameldingen. Flere av ungdomspolitikernes forslag var å finne i meldingen, om enn i mindre skala og på lenger sikt enn de ønsket. Møtekollisjonen gjorde at færre av ungdomspolitikerne kunne være med på frokosten, men de som kom ga Forskningsrådet noen nyttige innspill til det videre arbeidet med det nye forskningsprogrammet for energi.
 

Ane Torvanger Brunvoll (t.v.) og Rune Volla (t.h.) i Forskningsrådet møtte Erlend Kjærnsrød i KrFU, Ole Mjelvatn i Rød Ungdom og Sveinung Rotevatn i Unge Venstre. (Foto: Claude R. Olsen)

Her er noen av synspunktene fra de tre ungdomspartiene:

1. nestleder Erlend Kjærnsrød i KrFU

Det blir feil å tro at teknologien kan løse alt. Vi er nødt til å endre adferdsmønsteret og livsstilen, uten at det trenger å være negativt. Selv om man kan gjøre mye på drivstofforbruk på flysektoren for eksempel, er det fortsatt bedre for klima å ha en telefonkonferanse fremfor å fly frem og tilbake.

Vi som politikere skal være veldig forsiktige med å velge enkelte teknologier som skal prioriteres. Da kan vi fort risikere at Senterpartiet velger seg sol og Venstre velger seg vind og så går det prestisje i å få frem akkurat sin teknologi. Vi bør prøve å få til mekanismer som er mest mulig teknologinøytrale.

Vår viktigste oppgaver er å lage gode rammevilkår, både for konkrete bevilgninger til grunnforskning og gode rammer for utbygging. Jeg tror at mye av utviklingsarbeidet også skjer utbyggingsfasen. Vi har hørt om flere spennende prosjekter som er flyttet til Storbritannia fordi de har så mye bedre vilkår der.

Det har vært stor økning i søknadene til ingeniørstudier, men økningen har hovedsakelig vært rettet mot petroleum. Søkningen til studier innenfor fornybar energi er på linje med den ordinære søkningen. Vi må snu den prioriteten.

Nestleder Ole Mjelvatn i Rød Ungdom

Hvis en skal ha en reell satsing på fornybar energi, er en nødt til å få på plass større restriksjoner på oljeindustrien. Vi bør slutte å lete etter ny olje og få en kontrollert avvikling av norsk oljeproduksjon, og i stedet rette innsatsen mot fornybar energi. Det er viktig for å få inn ingeniører i fornybar.

En er nødt til å satse på forskning og teknologiutvikling, men en viktig del av det er å bruke klimateknologien som en allerede har og høste praktisk erfaring.

Leder Sveinung Rotevatn i Unge Venstre

Jeg er opptatt av at de mest kostnadseffektive tiltakene skal komme først, det vil si ha en "pull"-innretning: Dette skal markedet løse mens vi politikere skal gi insentiver i markedet så det skjer. Slik det er i grønne sertifikater som jeg er veldig fan av.

Jeg har den sunne skepsisen politikere for sjelden har, at en ikke skal sitte og velge teknologier fordi det har vi ikke kompetanse til. Jeg tror det må være et "push"-element der. Jeg er på jakt etter hvordan vi kan gjøre det på en smartest mulig måte. Særlig på det som går på forskning.

De beste prosjektene vinner

Forskningsrådets virkemidler er laget for å håndtere utviklingen av helt ny teknologi (push) og utvikling av teknologi markedet etterspør (pull)

Klimameldingen har flere virkemidler som for eksempel å skjerpe energikravene i byggereglene til passivhus innen 2015 og tilnærmet nullenergihus i 2020. Selv om mye av teknologien finnes, er det viktig å forske på at disse byggene også blir gode å bo i, sier Brunvoll.
For å nå målene i klimameldingen trengs også helt nye teknologier, for eksempel fremtidens materialer basert på nanoteknologi.

Vi trenger derfor både push og pull i forskningen, Prosjektene som vinner på våre konkurransearenaer er uansett de som har høyest forskningskvalitet, sier hun.

Revolusjon i energisystemet

Verken ungdommens klimamelding eller selve klimameldingen har tatt med behovene for et bedre energisystem og smarte nett. Det hjelper ikke med mer fornybar energi dersom ikke kraftnettet har kapasitet til å overføre den til brukerne. Og dersom alle skal lade elbilen hjemme, vil ikke dagens nett tåle belastningen. I prinsippet ble energisystemet laget for 70-100 år siden. Hele energisystemet fra produsent til forbruker må endres til et smart nett (smartgrid) for å håndtere store mengder ny energi og nye muligheter hos brukerne.

Vi bør derfor følge opp Energi21s anbefaling om at det opprettes et nytt forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) på energisystem, sier Brunvoll.

Lange spor Energi (PDF-5 673.7 KB)