Alle landets husstander får AMS. Foto: Morten Brakestad (Foto: Morten Brakestad) I juli presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forskriften som blir det viktigste vannskillet i norsk energiforsyning siden kraftmarkedet ble omregulert i 1990:

Innen 2017 skal alle landets drøyt 2,2 millioner husholdningskunder være tilknyttet et såkalt AMS-system, en investering som vil koste nettselskapene og kundene mellom 6 og 12 milliarder kroner. Forskriften markerer starten på det norske samfunnets overgang til smarte nett (på engelsk Smart Grid).

Forskningsrådets RENERGI-program finansierer flere prosjekter innenfor AMS og smarte nett, og venter mange flere søknader.

AMS er en forkortelse for Advanced Metering System. Energimålere og IKT-systemer sørger for automatisk avlesing av målerstanden så ofte som hvert kvarter, i tillegg til at de utfører en rekke funksjoner som ikke nødvendigvis har med energibruk å gjøre.

De er en del av smartgridbegrepet - smarte nett på norsk - som bransjen selv og andre tunge aktører håper og tror blir framtidas effektive energinett.

Håpet er at det skal bidra til å gjøre brukerne mer effektive i sitt energibruk og legge til rette for en rekke nye funksjoner, som for eksempel distribuert kraftproduksjon i mikroskala.

Behov for FoU

Rådgiver Erland Staal Eggen i Forskningsrådets program RENERGI mener at smarte nett blir et viktig element i bransjens bestrebelser på å løse de alvorlige klimautfordringene vi står overfor.

– Dette er en utvikling vi i Forskningsrådet må ta vår del av ansvaret for. Vi tror at prosjektene vi støtter vil bidra til å bygge nødvendig kompetanse hos fremtidens fagfolk, sier Eggen.

En utfordring for bransjen er at smartgridteknologien bare så vidt er modnet, spesielt når en tar i betraktning at flere av NVEs krav ligger helt i forkant av teknologiutviklingen.

− Vi skulle gjerne sett flere innovasjonsprosjekter i søknadshaugen som vil føre disse teknologiene helt frem til testing, sier Eggen.

−Først etter vellykket testing, vil teknologiene være modne for piloter og storskala demonstrasjon, noe som er bransjeaktørenes ansvar, sier han.

Bedriftene vil bli mer opptatt av FoU

Når «støvet legger seg» etter krafttaket for å rulle ut AMS til alle landets husholdningskunder, vil behovet for å videreutvikle tjenester og teknologier øke selskapenes bevissthet om forskningen. Det tror prosjektleder Bernt Arild Bremdal i forskningsprosjektet «Styr smart i SmartGrid», et av det store norske prosjektene innenfor smarte strømnett. Det får støtte fra RENERGI-programmet.

– Men det kan godt være at nettselskapene, som i all hovedsak har begrensede ressurser, den første tida vil bli mer opptatt av å rulle ut systemene enn å delta i forskningsaktiviteter, sier Bremdal som også er professor II ved Høgskolen i Narvik.

Seniorforsker Kjell Sand hos SINTEF Energi AS tror at effekten for forskningen kommer mye tidligere:

– Nå som NVEs forskrifter er presentert, oppstår det et behov for å finne de optimale løsningene i forhold til kravene som stilles. De fleste kravene er relativt vagt definert, NVE overlater til selskapene å finne fram til de beste løsningene i forhold til egne behov, sier han.

Utvikler smarte strømnett

Prosjektet "Styr smart i SmartGrid" skal bidra til å utvikle hele smartgridkonseptet, der AMS er en viktig bestanddel.

– I motsetning til de fleste andre forskningsprosjekter på området, har vi valgt å ta en overordnet tilnærming. Det har ført til at vi allerede nå, to og et halvt år før prosjektet er ferdig, kan vise til konkrete resultater, sier Bremdal.

Prosjektet har blant annet utviklet en ny metode for å analysere energibruken og energieffektiviseringspotensialet i bygninger.

– Vi tar hensyn til at et reelt energieffektiviseringsprosjekt også må omfatte det omkringliggende energisystemet og nettet. Det man gjør i bygningen påvirker nettet, og omvendt. I tillegg spiller markedet inn, blant annet etterspørselselastisiteten blir påvirket av pris og signaler i nettet, sier Bremdal.

Metoden er allerede publisert, og blir fulgt opp av lanseringen av en guide under en smartgridkonferanse i Finlands hovedstad Helsinki i høst.

Metoden skal også verifiseres i en storskalaanalyse i løpet av høsten, der rådhuset på Hvaler blir det sentrale objektet.

– Guiden, eller verktøyet, skal vise hvordan energieffektivisering og enøktiltak kan iverksettes, og om for eksempel mikroproduksjon kan introduseres for å understøtte og redusere toppeffektbelastninger, sier Bremdal.

Resultatene skal inngå som en del av et forretningsverktøy i et styringssystem, som knyttes opp mot lasthåndtering og mikroproduksjon.

Prøves ut i lokalsamfunnet

Fredrikstad Energi Nett er allerede i ferd med å installere AMS-målere i et stort demonstrasjonsprosjekt i Hvaler kommune. Foto: Atle Abelsen (Foto: Atle Abelsen) Prosjektet er også involvert i det store pilotprosjektet «Smart energi Hvaler», der Fredrikstad Energinett bytter ut de gamle energimålerne til alle sine 6700 kunder med nye AMS-målere.

Et tilsvarende prosjekt skal gjennomføres av Nord-Trøndelag energiverk, det såkalte «Demo Steinkjer». Disse to prosjektene, som foreløpig ikke er støttet av RENERGI, skal nå samkjøres under en prosjektledelse gjennom Norwegian SmartGrid Centre.

Lederen av senteret, prosjektdirektør Jan Onarheim, forteller at samkjøringen skal sikre mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene.

– Prosjektene vil da dele resultater og datagrunnlag, og trekke opp grensene for å utføre komplementære oppgaver, sier han.

Bernt Arild Bremdal er også engasjert i samarbeidsprosjektet, og han peker på at det vil redusere risikoen for eventuelle partnere som vil inn i prosjektet.

– Skal vi være ærlige, er dette forskningsprosjekter der forholdet mellom energi og IT er én til to. Dermed blir det viktig for oss å få med oss noen av de store IT-aktørene, som for eksempel Microsoft eller Google. Det blir enklere, når vi nå får et større momentum, sier han.

SINTEF Energi er også involvert i Demo Steinkjer-prosjektet, gjennom det RENERGI-støttede prosjektet «Miljøgevinst ved AMS». Prosjektleder Hanne Sæle forteller at et av delprosjektene skal kjøre en test og demonstrasjon av forskjellige displayer hos Demo Steinkjer.

– Det kan også bli aktuelt å kjøre flere andre demonstrasjons- eller pilotprosjekter gjennom Norwegian SmartGrid Centre. For oss er det nyttig at kreftene samles på denne måten, sier hun.