Gå direkte til innhold

For lite kontroll i norsk skole

Lite fokus på læring kan være årsaken til at norske elever gjør det så dårlig sammenlignet med andre land. Langsiktige planer og lite krav og kontroll kan være noe av forklaringen.

Lie Professor Svein Lie, Universitetet i Oslo – Det er blitt en voldsom vekt på ukeplaner. Elevene får et ark som viser hva som skal gjøres i løpet av en periode. Dette er ting de skal gjøre i timene og eleven får selv strukturere arbeidet. Dette innebærer blant annet at elevene ikke kan samarbeide, i og med at de ikke er kommet like langt. Av samme årsak passer det ikke at læreren går gjennom ting i plenum, sier Svein Lie, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Han har ledet prosjektet PISA+, og skal presentere sine resultater under KUL (Kunnskap, utdaning og læring)-konferansen på Hotel Bristol 8. april.

Lite tilbakemelding
I PISA+-prosjektet gikk forskerne inn i klasserommene ved seks skoler og forsøkte å finne ut hvilken virkelighet som var der.

– Vi så at det var lite innsamling av lekser og retting. Oppsummeringer om hva man hadde lært var det heller ikke så mye av. Krav, kontroll og tilbakemelding manglet. Det var forbausende i hvor stor grad dette preget skolene vi var i, sier Lie. Forskerne fulgte undervisningen i norsk, matte og naturfag.

Fritimer
Forskerne så også en del mangel på struktur. I såkalte arbeidstimer var det ikke fastlagt hvilket fag eleven skulle ha. Det var opp til den enkelte å velge hva vedkommende ville gjøre.

– Det blir opp til eleven hva de lærer. De er mer overlatt til seg selv. Det sier seg selv at lærerne ikke kan følge opp alle i en slik situasjon, sier Lie, som også så at det for enkelte var lov å ikke gjøre noen ting.

God tone
Mange har spekulert i at det skulle være for mye uro i klassene i Norge og at lærerne mangler den nødvendige autoriteten som trengs for å skape et godt læringsklima. Dette stemmer ikke med funnene i PISA+-prosjektet.

– Det var god tone mellom elever og lærere. Det var lite disiplinproblemer. Samtidig undergraver mangelen på krav lærernes autoritet. Hvis eleven selv har ansvaret, har skolen spilt fra seg muligheten til at eleven skal stå til ansvar. Der ligger det noe fundamentalt i læringsproblematikken, sier Lie.

Ikke i læreplanen
Lie forstår ikke hvorfor ukeplaner spiller så stor rolle i dagens undervisning. Det står ingenting om dette i læreplanen.

– Det kan være det veldige fokuset på tilpasset opplæring. Med forskjellige planer for forskjellige elever kan fordelene ved en felles læringsarena forsvinne. Elevene mister interaksjonen med hverandre og lærerne, sier Lie.

Dårlig egenlæring
PISA-undersøkelen viser også at norske elever mangler gode strategier for hvordan de skal tilegne seg stoff på egen hånd.

– I Norge lærer man seg å lese, også er man ferdig med det. I andre land er det fokus på hvordan man henter informasjon fra det man leser. Det er én ting å lese, noe helt annet å forstå det man har lest. Metakognitivt handler det om at hvis elevene ikke har forstått det de har lest må de ha strategier for å håndtere dette. I skjønnlitteratur kan det handle om hva som sies under og mellom linjene, det usagte og assosiasjonene som ligger der, sier Lie.

Skrevet av:
Sjur O. Anda
Publisert:
 04.04.2008
Sist oppdatert:
04.04.2008