I dette intervjuet rammer han inn det siste i rekken av programmer innen samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning.

- Hva er forskjellen på dette og tidligere programmer?

- Vi har holdt på med denne typen forskning i 25 år. Utbyttet har vært mange gode enkeltprosjekter. Vi som er brukere, og forskerne også for så vidt, syntes nå at det har blitt for fragmentert. Vi ønsker oss stabile kompetansemiljøer, som får rom og mulighet til å jobbe på lengre sikt med sentrale problemstillinger, sier Haraldsen.

Tre prosjekt og tre prioriterte tema

Han viser til at Petrosam derfor har valgt å satse på tre store prosjekt og tre miljøer. - I tillegg har vi for første gang inngått avtale om hele 5 års finansiering, rett nok med en evaluering etter halvgått løp.

- Dere hadde på forhånd definert tre tema. Er det samsvar mellom temaene og prosjektporteføljen?

- Ja, vi har fått dekket de mest sentrale områdene. Vi ba om søknader innenfor temaene ”Forvaltningen av norske olje- og gassressurser”, ”Internasjonal utviklingstrekk og verdien av de norske petroleumsressursene” og ”Utviklingen i sentrale petroleumsprovinser”. Vi har et prosjekt som primært dekker opp de to første temaene, mens vi har to provinsprosjekter (Russland/Kaspihavet og Midt-Østen) som også dekker internasjonale utviklingstrekk. Alle de tre prosjektene er dessuten tverrfaglige og har økonomikompetanse, sier han.

Haraldsen har vanskelig for å identifisere større problemstillinger som valgt bort. – Ting henger nøye sammen her. Vi forsket tidligere spesifikt på gassmarkedet og EU, nå er dette en integrert del av prosjektene. Konsekvensene av nye klimaregimer vil også være en viktig premiss for eksempel for prosjektet til IRIS.

- Var de miljøene som ble valgt allerede sterke miljøer, etter din vurdering, eller det miljøer som vil bygge seg opp på grunnlag av prosjektet de har fått?

- Alle miljøene var klart kvalifiserte, understreker Haraldsen. Derimot er det ikke gitt at samarbeidskonstellasjonene som har oppstått ville blitt til uten dette programmet. Jeg vil mene at vi kan ta æren for å ha bidratt til nye clustere.

- Hva skal programmet levere?

- Vi forventer både brukerrelevante resultater og vitenskapelig publisering på et høyt faglig nivå.  Det ene utelukker på ingen måte det andre.

Brukerstyring i praksis

- Dere legger opp til økt brukerstyring, hvordan vil det arte seg i praksis?

- Mye av styringen ligger i de premissene som er lagt for programmet, men vi vil også være i løpende dialog med forskerne. Vi legger selvsagt ikke opp noen form for hands-on-styring av forskningen, men vi håper jo at miljøene vil fange opp signaler vi gir underveis, sier programstyrelederen.

Haraldsen understreker sterkt at det viktigste for brukerne er å ha sterke miljøer med høy og spesifikk kompetanse som er tilgjengelig for brukerne. På direkte spørsmål bekrefter han at programmet er designet for å styrke basen av høykompetente rådgivere og samtalepartnere.

- Gitt fokus på brukerrelevant forskning, blir dette et lukket program som bare skal levere til bransjen og forvaltningen?

- Vi er klart fokusert på å få resultater som er interessante og anvendelige for brukerne. Formidling til brukerne er sikret gjennom faste brukerorienterte samlinger (brukerforum), men vi legger også opp til å avholde større og åpne konferanser, legger Haraldsen til. - Vi er også opptatt av forskningen skal bidra til en åpen debatt om norsk petroleumspolitikk og oppfordrer enkeltforskere til å ta del i samfunnsdebatten.

- Hvor er kunnskapsbehovet aller størst?

- Vanskelig spørsmål. Fra mitt ståsted er det to temaer jeg vil si er særlig viktige. Det ene er effektiv forvaltning av verdiene som norsk sokkel genererer. Det andre er kunnskap om og forståelse for de internasjonale utviklingstrekkene og deres betydning for norsk petroluemsvirksomhet, sier Odd Sverre Haraldsen – som for tiden er konstituert ekspedisjonssjef  i avdeling for klima, industri og teknologi i Olje- og energidepartementet.