Oseanograf Cecilie Mauritzen viste hvordan Fridtjof Nansens pionerarbeid i Arktis levere videre i dag. (Foto: Torkil Marsdal Hansen) Oseanograf Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt kan knapt tenke seg et mer spennende område for naturvitenskapen på denne kloden: Kulda, isen, mørket og lyset fører til unike prosesser og fenomener i havet, på land og i atmosfæren, som kan merkes svært langt unna.

- Takket være pionerer som Fridtjof Nansen har vi lange og gode serier med klimadata fra nord. De historiske dataene, nye og stadig bedre overvåkningsmetoder sammenholdt med at oppvarmingen skjer raskere her enn andre steder, er noen av de unike forskningsmulighetene nordområdene byr på, sa Mauritzen da hun innledet ved Forskningsrådets nordområdekonferanse nylig.

Og selv om forskerne har vært til stede i godt over 100 år, fortsetter nordområdene å overraske og avsløre naturvitenskapelige hemmeligheter.

- Nye og bedre målesystemer viser at det varmere vannet som finnes på dypet i Arktis er i ferd med å stige. Fortsetter det slik vi ser nå, kan vi kanskje si farvel til vinterisen også, sa en engasjert oceanograf med glimt i øyet.

God utsikt fra nord

Endringer i klima- og miljøforhold skjer raskere og er mer synlig i Arktis enn på lavere breddegrader.

De raske endringene sammen med de lange seriene med innsamlede forskningsdata, gjør at forskerne kan ha god utsikt til deler av vår framtid fra sine baser i nord. I dag er forskningsorganisasjoner fra over 20 land representert på Svalbard, og det kan fort bli flere.

– Svalbard er et unikt område for studier av fysiske og biologiske prosesser. Beliggenheten er gunstig for nedhenting av satellittdata, for atmosfæriske studier og studier av kulturminner av betydning for europeisk historie, sa Karin Refsnes som er prosjektdirektør for polarforskning i Norges forskningsråd.

– Dessuten går det nå fly til Svalbard hele året, dataforbindelsene til fastlandet er svært gode, det er komfortabelt å bo og forske her – og mye forskningsinfrastruktur er allerede på plass, påpekte hun.  Svalbard skal fortsatt utvikles som plattform for internasjonal forskning i nord, sier Karin Refsnes. (Foto: Torkil Marsdal Hansen)

Legger til rette

Norges forskningsråd koordinerer nå ESFRI-prosjektet SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) for å videreutvikle og komplettere eksisterende observasjonssystemer på og ved Svalbard. Systemet skal gi en heldekkende infrastruktur som står for overvåking og datainnhenting fra land, hav, is, breer, atmosfære og rom. Prosjektet er en del av EUs satsing på infrastruktur. EU finansierer også SIOS-forberedelsene.

60-80 prosent av infrastrukturen er allerede på plass. Det vil likevel være behov for nyinvesteringer i størrelsesorden 60 millioner euro. I en driftsfase vil SIOS ha behov for 5,5 millioner euro i året, økende til årlige budsjetter på 10 millioner euro, fortalte Refsnes.

Investeringene og driftskostnadene vil bli et spleiselag mellom en rekke land. I dag består SIOS-konsortiet av 14 arktiske land. Som vertsnasjon må Norge forvente å påta seg 25-30 prosent av investerings- og driftskostnadene.

– I SIOS-planene ligger også opprettelsen av et felles kunnskapssenter i Longyearbyen som skal lagre og integrere data fra hele den relevante infrastrukturen. Dette vil gi grunnlag for et utvidet internasjonalt forsknings- og overvåkningssamarbeid, og viktige bidrag til regional og global klimamodellering. Det blir også viktig for undervisning og formidling, sa Refsnes.

Smart og langsiktig

- Nord-Norge må ha høye ambisjoner om å være best på nordområdeforskning i Norge og foretrukket i internasjonale sammenhenger, mener Frode Mellemvik. (Foto: Torkil Marsdal Hansen) Leder av Nordområdeutvalget, professor Frode Mellemvik, understreket i sitt foredrag at den viktigste drivkraften for satsingen på nordområdene er verdiene i naturressursene og ønsket om å realisere disse.

– Barentsregionen er et av verdens fem mest lovende områder for næringsvirksomhet. Dette stiller krav til utviklingen av forskningsmiljøer i Nord-Norge, sa Mellemvik.

– Vi bør utvikle spissede fagmiljøer ved universitetene og høgskolene i landsdelen gjennom samarbeid og arbeidsdeling. Dette må ikke være et kretsmesterskap i kunnskap. Vi må ha høye ambisjoner om å være best i Norge og foretrukket i internasjonale sammenhenger. For å få til det, må vi tenke smart; Nord-Norge bør være et nav for nordområdekunnskap og utvikle sterke faglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

Mellemvik pekte ut flere områder hvor Nord-Norge bør kunne bygge unike forskningsmiljøer; arktisk sjømat, marin bioprospektering og genomikk, arktisk logistikk, teknologi og petroleumsvirksomhet, rom- og jordobservasjoner, russlandskunnskap og aktiviteter i multikulturelle kontekster, og nordområdekunnskap innen klima, miljø, sikkerhetspolitikk og næringsliv.

– Kunnskapsmiljøene må være nært arbeids-, nærings- og samfunnslivet. Samtidig må vi evne å tenke både stort og langsiktig, påpekte Mellemvik.