Gå direkte til innhold

Nordområdekonferansen 2011

Store muligheter i nord – potensial for internasjonale forviklinger

Nordområdene har stor strategisk betydning globalt og nasjonalt. Det gir Norge både muligheter og utfordringer i forholdet til internasjonale interesser i regionen.

Den internasjonale og arktiske dimensjonen er et av seks prioriterte satsingsområder i Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning 2011-2016. Nordområdenes globale og strategiske betydning for ressurser, energi og maritime muligheter har økt sterkt de senere årene.

Kristin Offerdal - Det er viktig å ta hensyn til hvordan hjemlige beslutninger blir oppfattet ute, sier Kristin Offerdal. (Foto: Anne Ditlefsen) Under Nordområdekonferansen 2011 i Bodø denne uken, kom det klart fram at verdens interesse for disse områdene kan åpne for mer internasjonalt forskningssamarbeid med både arktiske land, EU og andre nasjoner. Samtidig kan bedre tilgang til de enorme naturressursene i området by på sikkerhetspolitiske utfordringer.

Blir utenriks- og sikkerhetspolitikk

Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, Kristine Offerdal, poengterte i sitt foredrag at den økte internasjonale interessen for ressursene i nordområdene utfordrer både norsk utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk. Dette synliggjorde hun med de internasjonale reaksjonene på at Norge i 2010 flyttet sitt militære hovedkvarter fra Stavanger til Bodø.

- Dette ble i en del land oppfattet som en styrking av norsk militært nærvær og en militarisering av Arktis. Her hjemme var beslutningen mer regionalpolitisk, mente Offerdal, som også er medlem av regjeringens Nordområdeutvalg.

Offerdal mente det er essensielt å informere godt om årsakene til for eksempel flytting av baser og andre beslutninger som kan ha symboleffekt, for å unngå misforståelser blant nasjoner med interesser i Arktis. 

Russland vil samarbeide

Norge samarbeider allerede med en rekke nasjoner om utvikling av ny kunnskap i arktiske områder.

Marina Kalilnina Marina Kalinina har ansvaret for internasjonalt samarbeid ved det nye føderale universitetet i Nord-Russland. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen) Forskningsrådets nordområdestrategi legger opp til å styrke dette samarbeidet i årene framover. Og nasjoner både nært og fjernt fra den arktiske iskanten står klare til å bidra.

I 2010 åpnet det nye Northern Arctic Federal University i Arkhangelsk, som i dag har 16 institutter, 1700 ansatte og over 23000 studenter.

Viserektor Marina Kalinina har spesielt ansvar for internasjonalt samarbeid ved universitetet, og samarbeider allerede med både kunnskapsmiljøer og industri i Norge.

- Vi samarbeider med Statoil om olje- og gassrelaterte studier, men også om forskning og innovasjon. Gjennom avtalen med Statoil involverer vi våre studenter i utviklingen av nye produkter og tjenester for selskapet, fortalte Kalinina. Hun viste også til at universitetet har investert mye i infrastruktur godt egnet for arktisrelatert forskning.

EU kutter ikke i arktisk forskning

Under EUs 7. rammeprogrammet er det finansier 46 prosjekter og stipendiater som er direkte relatert til Arktis, og EU bruker i dag ca. 20 millioner euro årlig på arktisk forskning. EUs ambassadør i Norge, János Herman, sa under Nordområdekonferansen at satsingen i nord ikke rammes av finansuroen.

János Herman EUs ambassadør János Herman ønser mer samarbeid med Norge i Arktis. (Foto: Torkil Marsdaaal Hanssen) – EU har både kapasitet og virkemidler til å delta i arktisk samarbeid. Det er økende kompetanse i EU på områder som er viktige for Arktis, og selv om vi allerede gjør mye, kan vi gjøre både mer og bedre innsats. Budsjettene til arktisk forskning vil ikke bli kuttet, sa János Herman.

Han la også vekt på at EU helt klart ønsker å utvikle samarbeidet med Norge på dette området.

– Vi erkjenner de arktiske landenes rettigheter og ansvar i nordområdene, og vårt mål er å samarbeide med dem, understreket Herman.

Flaggskipet SIOS

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS), som koordineres av Forskningsrådet, er ett av EUs Arktis-prosjekter, finansiert gjennom ESFRI-ordningen. SIOS er en større satsing på oppbygging av framtidsrettet og viktig forskningsinfrastruktur på Svalbard. Her samarbeider nå norske kunnskapsmiljøer tett med forskningsorganisasjoner fra mer enn 20 nasjoner.

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen og Anne Ditlefsen
Publisert:
 18.11.2011
Sist oppdatert:
27.09.2012