Gå direkte til innhold

Forskningsrådet:

Ny strategi for nordområdeforskning

Forskningsrådets nye strategi for nordområdeforskning har som ambisjon å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon i nordområdene innen 2020.

I tillegg til å være en ledende forskningsnasjon i nordområdene, skal Norge være en respektert forvalter av miljø og ressurser i nord, og Nord-Norge en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region. Det er målene i forskning.nord.to, Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning for perioden 2011-2016. Strategien ble behandlet og vedtatt i Hovedstyrets junimøte.

Arvid Hallén på Svalbard Adm. direktør Arvid Hallén er fonøyd med bredt og positivt engasjement for å styrke nordområdeforskningen. (Foto: Karine Nigar Aarskog) - Det er skjedd viktige endringer i både nasjonale og internasjonale ramme-betingelser siden forskning.nord, den første nordområdestrategien, ble vedtatt i 2006. Vi har derfor gjennomført en grundig prosess for å få inn synspunkterl fra alle berørte parter som grunnlag for en revidert strategi, sier Arvid Hallén, adm. direktør i Forskningsrådet.

- I løpet av prosessen har vi møtt forskningsmiljøer, næringsliv, organsiasjoner og forvaltning, sentralt og i de nordlige fylkene og på Svalbard. Vi har hatt mange nyttige diskusjoner og fått verdifulle innspill som er innarbeidet i den reviderte strategien, sier Hallén.

- Til sammen kom det inn over 80 høringsuttalelser, noe som vitner om et bredt og positivt engasjement for å styrke nordområdeforskningen, påpeker han.

Strategiske hovedgrep

For å oppnå målene i strategien legges det opp til tre strategiske hovedgrep: Frambringe best mulig kunnskap for forvaltning, samfunn og næringsliv; styrke det internasjonale forskningssamarbeidet og bidra til å styrke den forskningsbaserte næringsutviklingen i Nord-Norge.

Forskning.nord.to prioriterer seks satsingsområder:  

  • Den internasjonale og arktiske dimensjonen
  • Miljø og biologiske ressurser
  • Energi, petroleum og mineralressurser 
  • Samfunnsutvikling i nordområdene
  • Kunnskapsbasert næringsutvikling
  • Unike forskningsmuligheter

Til hvert av temaene foreslår strategien tiltak og peker på hva det overordnede kunnskapsbehovet er.

Den nye nordområdestrategien vil bli grundig presentert og diskutert på årets Nordområdekonferanse som arrangeres i Bodø 14. - 15. november. 

Utvikling av kunnskap for forvaltning, samfunn og næringsliv, internasjonalt samarbeid og kunnskap for ansvarlig forvaltning av ressurser er viktige stikkord i ny forskningsstrategi for nordområdene. Bildet viser sommernatt i Lofoten. Foto: Shutterstock Utvikling av kunnskap for forvaltning, samfunn og næringsliv, internasjonalt samarbeid og kunnskap for forvaltning av ressurser er viktige stikkord i ny forskningsstrategi for nordområdene. Bildet viser sommernatt i Lofoten. (Foto: Shutterstock)

Nye virkemidler

Siden den første strategien ble lagt er det kommet til nye, nasjonale virkemidler som er integrert i den nye strategien. Det gjelder blant annet Barents 2020, Regionale forskningsfond og nye programmer i Forskningsrådet.

Videre er nye institusjoner på plass i Nord-Norge. Sammenslåingen av Universitetet og Høgskolen i Tromsø har gitt et nytt universitet i nord, og en ny samisk høgskole er blitt til gjennom sammenslåing av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. SINTEF har etablert aksjeselskapet SINTEF Nord, FRAM-senteret er blitt etablert, og Høgskolen i Bodø er blitt Universitetet i Nordland.

Politiske interesser

Delelinjeavtalen i Barentshavet har gitt helt nye forutsetninger for transport, ressursforvaltning og samarbeid med Russland.

- Det politiske klimaet for samarbeid med Russland er blitt enda bedre. Samtidig er effektene av klimaendringene blitt tydeligere og gir grunn til bekymring. Den økende nasjonale og internasjonale interessen for naturressursene i nord gir forvaltningsmessige utfordringer, men også store næringsmessige muligheter i nord, kommenterer Hallén.

- I likhet med tidligere vil vi bruke hele landets forskningsressurser for å utvikle kunnskap som underlag for næringsutvikling og forvaltning i nord, understreker han.

Strategien virker

Målene i den første strategien for nordområdeforskning er langt på vei oppfylt. Det er vedtatt en nasjonal strategi for marin bioprospektering, og det er etablert en marin biobank (Marbank) og et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor bioprospektering. Det er også satt i gang nye satsinger som Forskningsløft i nord, ARKTEK (program for å utvikle samspillet mellom akademiske miljøer og næringsliv i Nord-Norge) og programmet NORRUSS, som skal utvikle kunnskap om Russland.

Andre programmer i Forskningsrådet har fått utvidet perspektiv gjennom nordområdesatsingen, som er organisert på tvers av Forskningsrådets divisjoner og omfatter alle relevante programmer og aktiviteter.

- Strategien uttrykker Forskningsrådets oppfatning av kunnskapsbehovet på bred basis. Vi vil bruke våre finansielle virkemidler til å implementere strategien på ulike områder, også i samarbeid med andre aktører. Jeg håper strategien blir lest med interesse og at den finner gjenklang hos de mange aktørene som må gå sammen og dra i lag for den videre utviklingen av nordområdene, framholder Arvid Hallén.  

Nordkapplatået. Foto: Shutterstock Nordkapplatået. (Foto: Shutterstock)

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 22.06.2011
Sist oppdatert:
23.08.2011