Gå direkte til innhold

Nordområdekonferansen:

Ikke noe kappløp om Arktis

Seniorrådgiver Otto Mamelund i Utenriksdepartementet brukte innlegget sitt på Forskningsrådets nordområdekonferanse til å gå i rette med dem som hevder at det pågår et kappløp om ressursene i Arktis.

- Samarbeidspotensialet i Arktis er stort, konfliktpotensialet lite, sa seniorrådgiver i UD, Otto Mamelaund, under nordområdekonferansen 26. november. Foto: Brita Skuland - Samarbeidspotensialet i Arktis er stort, konfliktpotensialet lite, sa seniorrådgiver i UD, Otto Mamelaund, under nordområdekonferansen 26. november. (Foto: Brita Skuland)

 
- Vi står ikke lenger med ryggen mot Polhavet, sa Mamelund. - Nordområdene får større oppmerksomhet – både fra dem som kan noe og dem som ikke kan noe om området. I motsetning til det som ofte sies, det er svært lite konfliktpotensial i regionen, samarbeidspotensialet er svært stort. At enkelte helter av Sovjetunionen markerer seg med spektakulære tokt under isen, endrer ikke på dette.

Utenriksdepartementets mann avviste også forestillinger om en opptrapping av aktiviteten: - Vi går fra en situasjon med tilnærmet null menneskelig aktivitet i Arktis, til en ny situasjon med tilnærmet null aktivitet. Det blir ikke noen ny boom på land på grunn av økt aktivitet til havs i overskuelig framtid. Utviklingen går svært langsomt. Det er ikke noe kappløp om Arktis.

Ikke regionalpolitikk

Nordområdekonferansen ble også denne gangen en presentasjon av lange lister av gode og særs viktige formål som enten må få større oppmerksomhet, eller bedre rammevilkår og mer penger. Når store forventninger om regionale ringvirkninger henges på relativt begrensede satsinger, kan det slå tilbake i form av skuffelse over manglende leveranse, påpekte flere. Mamelund ga sitt bidrag til å rydde i krattet:

- Regjeringens nordområdesatsing skal ikke være regionalpolitikk i tradisjonell forstand. Vi har andre virkemidler få å nå regionalpolitiske mål, som satsingen spiller sammen. Nordområdesatsingen er et nasjonalt løft. Nord-Norge er viktig for hele Norge.

- Målet for økt satsing på nordområdeforskningen er selvsagt å skaffe mer kunnskap. Kunnskap er både nav og motor i satsingen. Forskningen må selvsagt skje på forskningens egne premisser. Og ja, vi tror på at kunnskap må være grunnlaget også for framtidig verdiskapning i regionen.

Han innrømmet at det finnes de som er skeptisk til om satsingen på forskning virker.

- Skeptikerne deler seg i to leire: De som liker og de som ikke liker Ottar Brox. De som liker Brox mener dette ikke virker fordi fiskerbøndene fortsatt blir færre, og de tror ikke resultatene vil få betydning for andre enn elitene. De som ikke liker Brox, mener at satsingen er for liten til å kunne bidra til noe næringsutvikling av betydning.

Sideeffekter av forskningen

Mamelund understreket imidlertid at UD også er opptatt av det han kalte ”sideeffektene” av forskningen. - Det er mer utenrikspolitikk per innbygger i Nord-Norge enn på Møre, som han uttrykte det.

- Forholdet til Russland er svært sentralt. Tenkt på ringvirkningene av det langvarige samarbeidet om kartlegging og forvaltning av marine ressurser. Tenk på polarforskningen. Nå kommer det et felles behov for kompetanseoppbygging omkring offshorevirksomhet under arktiske forhold.

Han pekte også på at styrket norsk nærvær på Svalbard i stor grad hviler på forskningsvirksomheten. For Norge har det svært stor betydning å ha en sentral plass i det sirkumarktiske bildet. Det har vi i dag, sa Mamelund. Blant annet ligger sekretariatet for Aktisk Råd, som er den viktigste internasjonale organisasjonen i området, fortsatt i Tromsø, selv om Norge ikke lenger har formannskapet. Foto: Brita Skuland For Norge har det svært stor betydning å ha en sentral plass i det sirkumarktiske bildet. Det har vi i dag, sa Mamelund. Blant annet ligger sekretariatet for Aktisk Råd, som er den viktigste internasjonale organisasjonen i området, fortsatt i Tromsø, selv om Norge ikke lenger har formannskapet. (Foto: Brita Skuland)

Internasjonalt samarbeid

- Et sterkt arktisk kunnskapsmiljø gir oss også større legitimitet i internasjonalt samarbeid. Det er også en sideeffekt. For Norge har det svært stor betydning å ha en sentral plass i det sirkumarktiske bildet. Det har vi i dag, sa Mamelund. Han viste blant annet til at sekretariatet for Aktisk Råd, som er den viktigste internasjonale organisasjonen i området, fortsatt ligger i Tromsø, selv om Norge ikke lenger har formannskapet.

- I motsetning til noen andre arktiske stater, vil Norge ha én internasjonal dialog om nordområdene. Vi må ikke bli proteksjonistiske. Det er vår holdning at det ikke er mulig å ha et fornuftig samarbeid uten at Russland er med. Områder i Russland utgjør halve Arktis. Det som skjer i Arktis har dessuten global betydning, og vi må regne med stor interesse fra verdenssamfunnet.

Svalbardhistorikeren Tor Bjørn Arlov mente i spørsmålsrunden at UD framstår som vage når det gjelder Svalbard. - Er det bare nærvær som teller eller har dere også en mer dynamisk tilnærming? Hvorfor er det ikke mer diskusjon – har traktatfundamentalistene helt tatt grepet om Svalbardpolitikken?

- Jusen diskuterer vi ikke. Vår tolkning stemmer med folkeretten, og den tolkningen har blitt styrket i det siste, svarte Mamelund. - Vi ser ingen problemer, hva er det dere vil vi skal diskutere?

Alle peker på UD

Under paneldebatten på slutten av konferansen ble det en slags enighet på ett punkt. Som divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet uttrykte det: - Det er de globale problemstillingene knyttet til raske endringer i Arktis som er vår desidert største utfordring. Vi må satse videre på å bygge kunnskap og kompetanse om nordområdene for å kunne spille en legitim rolle når det gjelder å søke løsninger på disse utfordringene. Da er det ikke uten grunn at alle peker på Utenriksdepartementet når det gjelder å samordne satsingene. 

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
 27.11.2009
Sist oppdatert:
04.12.2009