Nytt SFI:
Forskningen til angrep på lakselus
På få år har lakselus blitt laksenæringens verste fiende. Lusebekjempelse utgjør nå inntil 10 prosent av produksjonskostnaden for norsk oppdrettslaks. Senter for lakselusforskning i Bergen skal effektivisere kampen mot parasitten.
Lakselus i copepoditt-stadium: Kun 0,7-0,8 millimeter lang, men klar til å feste seg på laks. (Foto: SLRC)
– Lakselus er en av de største miljøutfordringene i norsk havbruksnæring, slo fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen fast under åpningsseremonien for det nyeste Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Universitetet i Bergen.
Næring med hastverk
Både statsråden og havbruksnæringen har store forventninger til Sea Lice Research Centre (Senter for lakselusforskning – SLRC).
Den økte innsatsen ønskes velkommen.
Havforskningsinstituttet rapporterte i sommer om urovekkende høyt nivå av lakselus på villakssmolt og sjøørret. Samordnede avlusingskampanjer blant oppdretterne har imidlertid ført til lave nivåer av lakselus på oppdrettsfisk i alle regioner.
Statistikken avslører at næringen har forsterket innsatsen betydelig de siste årene: Mens oppdrettsnæringen fram til 2007 behandlet om lag like mange laks mot lakselus som den produserte, ble hver laks i gjennomsnitt behandlet mot lakselus tre ganger i 2010.
– Vi er i ferd med å gå tom for virkemidler mot lakselus. Nettopp dette senteret kan bidra til å finne nye måter å håndtere lakselus på, sier markedsdirektør Endre Sæter i EWOS. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
Samtidig trues kampen mot lakselus av økende motstandsdyktighet. Det er konstatert resistens mot hele sju av ni produkter brukt i avlusing.
– Vi er i ferd med å gå tom for virkemidler mot lakselus, sier markedsdirektør Endre Sæter i EWOS.
– Denne kampen kan ikke overlates til enkeltaktører. Til det kreves det alt for store løft. Derfor tror vi at nettopp dette senteret kan bidra til å finne nye måter å håndtere lakselus på, sier Sæter.
Fôrselskapets FoU-selskap EWOS Innovation AS er en av fem bedriftspartnere som bidrar økonomisk til SLRC. De øvrige bedriftspartnerne er Novartis Animal Health, PatoGen Analyse AS, Marine Harvest ASA og Lerøy Seafood Group ASA.
Ifølge næringens egne tall koster lakselus oppdretterne nærmere to kroner for hver kilo laks de produserer.
Parasitten oppfattes som en trussel mot næringens konkurranse- og bærekraft.
Bergen best i verden
SLRC har status som Senter for forskingsdrevet innovasjon (SFI) og skal bidra til mer innovasjon gjennom langsiktig forskning i nært samarbeid mellom forskingsintensive bedrifter og de fremste forskingsmiljøene på området.
Universitetet i Bergen (UiB) ved institutt for biologi er vertsinstitusjon for senteret. Forskningspartnere er Havforskningsinstituttet og Norges veterinærhøgskole.
– Det å få SFI-status henger høyt. Søknaden må både holde høy vitenskapelig kvalitet og den må møte næringslivets behov. Gjennom dette nye tilskuddet på forskningsfronten har Bergen ytterligere styrket sin stilling som marin forskningshovedstad, sier fiskeri- og kystministeren.
SLRC tar sikte på å bli det ledende senteret i verden for forskning på lakselus og lignende parasitter.
– Jeg ønsker dere lykke til med å realisere ambisjonen, og ser fram til å se resultatene av dette, sa fiskeriministeren med adresse til vertsinstitusjonen og senterleder, professor Frank Nilsen. Han erkjenner at han føler forventningspresset.
Professor Frank Nilsen ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen er senterleder ved Sea Lice Research Centre. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
– Ja, absolutt. Ambisjonene og forventingene er høye. Vi skal jobbe hardt for å styrke arbeidet mot lakselus på kort sikt, og på lang sikt har vi mål om å få fram nye idéer og måter å løse utfordringene på, sier professoren.
Rektor Sigmund Grønmo ved UiB er stolt av å være vert for et spennende og ambisiøst forskningssenter, for øvrig et av tre SFI-er som i desember 2010 ble vedtatt plassert i Bergen.
– Vi har ambisjoner om å rekruttere de beste forskerne. Grunnforskningen skal i samarbeid med næringslivet danne grunnlag for mer effektive og mindre skadelige medisiner i lusebekjempelsen, sier UiB-rektoren.
SLRC skal korte ned tiden mellom forskning og anvendbare produkter. Målet er å gi havbruksnæringen nye eller bedre medisiner, fôrtilsetninger og vaksiner.
Senteret skal de neste årene også bidra til et titalls doktorgrader.
– Interessen for SLRC er allerede stor. Vi har lyst ut noen stillinger ved senteret, og har fått 15-20 søkere til hver stilling. Det tyder godt, mener Nilsen.
200 millioner til forskning og innovasjon
Med offentlig og privat finansiering og et tettere samarbeid mellom forskning og næringsaktører, skal det de neste åtte årene brukes 200 millioner kroner på målrettet forskning på lakselus og lignende parasitter ved SLRC. Norges forskningsråd bidrar med til sammen 80 millioner kroner.
Voksen hunnlus: Hunnen slipper befruktede egg ned i to lange sekker som henger fra hennes genitalsegment. En hunn kan lage minst 11 par slike sekker, hver med flere hundre egg. (Foto: SLRC)
– Vi setter stor pris på at viktige aktører fra havbruksnæringen, fôrindustrien og fra farmasiindustrien samarbeider med universitet, høyskole og forskningsinstitutt i dette senteret, sier avdelingsdirektør Eirik Normann i Forskningsrådet.
– Forskningsdrevet innovasjon er et krevende samspill mellom akademiske og kommersielle interesser. Erfaringen fra andre sentre viser likevel at synergiene er store, dersom man får til samarbeid og arbeidsdeling, sier Normann.
Normann håper at SLRC kan møte næringens hastverk i kampen mot lakselus.
– Nettopp fiskehelseforskning kan være et av de forskningsfeltene hvor det er kortest vei mellom basal grunnforskning og anvendelse i kommersielle produkter, sier Normann.
Strengere regelverk
Fiskeri- og kystminister Berg-Hansen understreket under åpningen av det nye senteret at myndighetene tar utfordringene rundt lakselus svært alvorlig.
I løpet av høsten sender hun til høring forslag til et nytt og strengere regelverk for å bekjempe lakselus. De nye retningslinjene vil i større grad bruke påslag av lakselus på villfisk som indikator for tiltak i oppdrettsanlegg.
– Sjømatnæringen selv må ta ansvar. Næringen lanserte i april en tolvpunkts plan og bruker selv mye ressurser på tiltak. Vi vil følge oppmerksomt med på at de gjennomfører det de har lovet. De skal ikke være et sekund i tvil om at departementet er opptatt av dette, at vi vil problemene til livs, og at vi følger med, sa Berg-Hansen.
Forskningsrådets Eirik Normann (til venstre) og rektor Sigmund Grønmo ved Universitet i Bergen signerer SFI-avtalen som sikrer Sea Lice Research Centre 200 millioner kroner i åtte år. Senterleder Frank Nilsen og statsråd Lisbeth Berg-Hansen har store forventinger til at SLRC skal finne løsninger på en av havbruksnæringens største utfordringer i dag. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
| Fakta om lakselus |
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en type krepsdyr og lever som parasitt på laksefisk. Parasitten vokser gjennom flere stadier, og gjennomgår skallskifte når de vokser. Lakselus kan spre seg over flere kilometer i vannmassene. I de siste stadiene beveger lakselusa seg rundt på fisken og påfører den skade. I oppdrettsanlegg behandles fisken mot lus ved hjelp av kjemiske midler og/eller leppefisk. Kilde: Veterinærinstituttet. |
| Fakta om SLRC |
Sea Lice Research Centre (SLRC) er et av syv nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Forskningssenteret skal bli verdensledende på forskning på lakselus og lignende parasitter, blant annet ved å korte ned på tiden fra forskning og utvikling til anvendbare produkter. SLRC skal bidra til økt verdiskaping i havbruksnæringen ved å finne gode og bærekraftige løsninger på et alvorlig sykdomsproblem. Universitetet i Bergen (UiB) er vertsinstitusjon og har med seg Norges Veterinærhøgskole og Havforskningsinstituttet som forskningspartnere. Bedriftspartnere er Novartis Animal Health, EWOS Innovation AS, PatoGen Analyse AS, Marine Harvest ASA og Lerøy Seafood Group ASA. Salmon Louse Research Centre har et samlet budsjett på ca. 200 millioner kroner over 8 år. |
- Publisert:
- 12.09.2011
- Sist oppdatert:
- 12.04.2012
Kommentarer
Mange vil sikkert tenke at vaksinering er en løsning, eller noen midler (naturmidler?). Vår historie har fortalt mange ganger der livsbetingelsene er dårlige, så klarer en ikke å vaksinere seg ut av problemet. Det må skje en mer grunnleggende endring og innstilling til å ha laksen i mærer i de norske fjordarmer. Sørg for frisk god mat, nok vann og nok plass, kanskje noen småfisk som laksen selv ikke vil spise, men som kan være gode "renholdere".
Kanskje litt for enkelt tenkt..............fra en helseforsker som er opptatt av miljøets muligheter.