Forskerne jobber frem nye grasarter som tåler frost og hyppig høsting (Foto: Shutterstock)

– God eng kan gjøre bonden mindre avhengig av kraftfôr. Det fører igjen til en mer bærekraftig og økonomisk husdyrproduksjon, forteller Odd Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi.

Han arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og har nylig avsluttet et fireårig forskningsprosjekt hvor de har vurdert fôrkvalitet og overvintringsevne til nye grasarter.

Kraftfôr er kostbart. Nye grasarter som har høy fôrkvalitet vil redusere behovet for kraftfôr og gjøre produksjonen mer kostnadseffektiv.

– Vi har utviklet genetiske ressurser som gir grunnlag for utvikling av nye sorter tilpasset det norske klimaet, forteller Rognli.

Klimaendringer

De forventende globale klimaendringene vil føre til høyere temperaturer, lengre vekstsesonger og flere slåtter. Ifølge Rognli er det derfor nødvendig å utvikle nye grassorter som tåler hyppig høsting og som har god fôrkvalitet og overvintringsevne.

– Med de klimaendringene vi står overfor, er dette arbeidet mer relevant enn noen sinne, forteller Rognli.

Prosjektet er støttet med midler fra Matprogrammet i Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Jordbruksavtalen (JA).

– Å ha sorter med høy kvalitet og som er tilpasset klimaet vårt, er en grunnleggende forutsetning, og allerede i dag merker norske bønder at de sortene de bruker ikke er godt nok tilpasset, sier seniorrådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Norges forskningsråd.

Ifølge Anker-Nilssen er det naturlig for Norge å ha fokus på overvintringsegenskaper, for temperatur- og lysforholdene her i landet er annerledes enn de fleste andre som satser på grasforedling.

Tøffere gress

Timotei er den viktigste grasarten som brukes til grovfôr i Norge i dag. Den tåler imidlertid ikke hyppig høstning særlig godt og engas varighet blir da dårlig.

Behandlet på riktig måte har timotei meget god overvintringsevne og varighet. Grasarten har imidlertid ikke best fôrkvalitet.

– Det gjelder å få dyrene til å spise mest mulig grovfôr med høy næringsverdi på kortest mulig tid. Da vil de kunne dekke mye av sitt energibehov for produksjon av melk og kjøtt, sier Rognli.

Forskerne har derfor sett seg om etter andre grasarter. En av dem er engsvingel, som er den nest viktigste grasarten som brukes i Norge. Denne arten kan høstes hyppigere enn timotei og tåler frost godt.

Gressfeltet viser variasjon i overvintring mellom norske krysninger av raisvingel (engsvingel x flerårig raigras) (Foto: Liv Østrem)

Den andre arten som har vekket forskernes interesse, er flerårig raigras. Ifølge Rognli er dette den dominerende grasarten ellers i Vest-Europa. Den tåler hyppig høsting og har høy fôrkvalitet.

Så hva var mer naturlig enn at forskerne prøvde å krysse raigras og engsvingel for å kombinere de beste kvalitetene i graset? Denne hybridarten kalles raisvingel (Festulolium).

– Raisvingel tåler flere høstinger, har god næringsverdi og noen typer har også god overvintringsevne, forteller Rognli.

For selv om vi forventer mildere vintre i fremtiden, kan vi ikke garantere oss mot overraskende frostangrep.

– Frosttoleranse er derfor en svært viktig egenskap som gode grassorter må ha, forteller Rognli.

Pionerarbeid

Hybrider av raisvingel har blitt utviklet og foredlet i både Europa og USA siden 1970-årene, men det er først de siste årene at gode nok sorter er kommet på markedet. Odd-Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi, (Foto: UMB)

I dette prosjektet har forskerne utviklet og testet raisvingel som er tilpasset norske dyrkingsforhold. Tre forskerinstanser har samarbeidet.

UMB har stått for grunnleggende genetiske studier av frosttoleranse og utviklet ressurser for genomanalyser.

Bioforsk utviklet nye raisvingelhybrider i samarbeid med Graminor. De har også studert vekst, utvikling og overvintring, samt gjennomført fôringsforsøk med okser. Det viste seg at raisvingel ga både svært god tilvekst og god slaktekvalitet.

– Jeg vil omtale dette prosjektet som et pionerprosjekt. Vi har inkludert hele verdikjeden fra grunnforskning til anvendelse. Jeg kjenner ikke til at et slikt prosjekt er gjennomført innen denne delen av næringen før, sier Rognli.

Tidkrevende

Rognli understreker at utviklingen nye grassorter er tidkrevende.

– Det kan ta inntil 20 år å utvikle en ny sort. Man skal gjøre tusenvis av krysninger og teste disse for mange ulike egenskaper.

I prosjektet har forskerne blant annet utviklet nye genomressurser for raisvingel. De har fokusert på utvikling av molekylære (DNA) markører generelt og studert frosttoleranse spesielt. Genomressursene som er utviklet kan effektivisere foredlingen av nye og bedre sorter.

Norsk raisvingel er ennå ikke godt nok utviklet til at bonden kan ta slike sorter i bruk.

– Vi har først og fremst utviklet mye grunnleggende kunnskap som vil ha stor betydning for videre forskning og foredling av engvekster - både i Norge og internasjonalt, sier Rognli.

Foredlingsfirmaet Graminor AS har dessuten økt sin kunnskap og utviklet sitt metodearbeid.

– Prosjektet bidrar til at Graminor kan holde tritt med utviklingen når det gjelder foredlingsmetodikk, sier Rognli.