Publikum fikk smake på mat fra produsenter som satser tungt på forskning og innovasjon. (Foto: Jon Solberg)

Gener, mat og myter var på menyen da Forskningsrådet arrangerte Vitenskap i hverdagen i Mathallen i Oslo onsdag. Publikum fikk innblikk i hvilke muligheter bioteknologi har å by på – og fikk også avlivet noen myter.

Konferansier Åsleik Engmark. (Foto: Jon Solberg) – Er genmodifisering veien å gå? spurte konferansier Åsleik Engmark, som åpnet arrangementet.

Noe ja/nei-svar på dette fikk publikum ikke, men alle de omtrent fire hundre som deltok, fikk mye ny lærdom om feltet.

Fire forskere holdt foredrag om hvordan et bevisst forhold til arvestoffer i husdyravl og planteproduksjon har utviklet landbruket, både i Norge og i resten av verden. Selv om vår tids moderne bioteknologi åpner mange muligheter, er et bevisst forhold til arvestoffer ikke noe nytt.

– Siden tidenes morgen har vi valgt ut de beste avlsdyrene i landbruket. Men det ble ikke ordentlig fart på den genetiske framgangen før vi fikk organisert avl for 50–100 år siden. For eksempel har dagens gris et spekklag på omtrent 6 millimeter, mot omtrent 30 millimeter for 30 år siden, fortalte Eli Grindflek fra Norsvin.

Målet med hennes forskning er å gi best mulig produksjon og en konkurransedyktig gris vi kan avle på i Norge.

Forsker Eli Grindflek. (Foto: Jon Solberg) På spørsmål fra salen om hun var opptatt av å utvikle en lykkeligere gris, eller bare et mest mulig effektiv produksjonsdyr, svarte Grindflek:

– Vår forskning gir ikke en lykkeligere gris, men vi gjør den så lykkelig som mulig. Vi ønsker å produsere mest mulig, med så god dyrevelferd som mulig.

Laksen – Norges friskeste husdyr
Dyrevelferd var også et viktig tema i neste foredrag, som handlet om bioteknologi i lakseoppdrett. Norge produserer omtrent 1 000 000 tonn laks per år, noe som tilsvarer 4 milliarder måltider.

– Vi ønsker å avle fram laks som trives i fangenskap, sa Turid Mørkøre fra NOFIMA. Utsagnet ble fulgt opp av følgende spørsmål fra salen:

– Men hvordan vet du om laksen trives?

Forsker Turid Mørkøre. (Foto: Jon Solberg) – Ti poeng for det spørsmålet. Vi har dårlige metoder for å måle fiskens velferd. Men fisk som har det bra vil spise godt og vokse bra. Hvis vi setter inn villfisk i en merd ser vi fort at den ikke vil trives like godt som fisken som er avlet for å leve i fangenskap, svarte Mørkøre.

Oppdrettsnæringen er stadig gjenstand for konflikt i media. Turid Mørkøre delte scenen med Petter Arnesen fra Marine Harvest, som er en av de største aktørene i laksemarkedet. Forskning på gener har resultert i laks som holder meget høy kvalitet og tåler sykdommer bedre.

Faktisk er laksen Norges friskeste husdyr. Men norsk laks er ikke en genmodifisert organisme (GMO).

– Vi er ikke interessert i GMO-laks i dag. Om vi blir det i fremtiden, kan jeg ikke svare på, sa Arnesen.

– All laks produsert i Norge er foret opp på GMO-fritt fôr. Norsk husdyrproduksjon er kanskje det eneste i  Petter Arnesen fra Marine Harvest. (Foto: Jon Solberg) verden som ikke bruker GMO-fôr. Men det er mulig vi blir nødt til å bruke det for å dekke behovene i fremtiden.

Administrerende direktør i Forskningsrådet understreket viktigheten av bioteknologisk forskning innenfor matfeltet.
– Funksjonell genomforskning kan gi oss sikker tilgang på trygg mat og være en motor i ny næringsutvikling. Dagens datateknologi kombinert med kunnskapen vi har om arvestoff byr på uendelige muligheter, sa han. Programmet Funksjonell genomforskning, FUGE, er en av de største satsingene Forskningsrådet har hatt.

Forsamlingens sorte får
– Jeg har laget mange tusen genmodifiserte planter, og kommer til å lage mange tusen flere, sa neste forsker ut, Atle Bones.

Han er professor i biologi ved NTNU og omtalte seg selv som forsamlingens sorte får, fordi han faktisk modifiserer genene i levende organismer. Men dette er ikke noe fremmed og nytt i verden.

Professor Atle Bones. (Foto: Jon Solberg) – 10 prosent av verdens jordbruksareal brukes til å produsere genmodifiserte planter. Et års produksjon her tilsvarer 400 års produksjon på Norges kornareal. Vi finner GMO-landbruk nesten hele Sør- og Nord-Amerika. Flere land i Europa har tatt det i bruk, også vårt naboland Sverige.

Publikum ville vite om ikke dette er skummelt. Bones var tydelig på at genmodifisering i planter først og fremst byr på muligheter.

– Norsk landbruk klarer ikke å produsere nok mat til å fø oss, så da kjøper vi mat fra andre deler av verden. Men hver dag er det 800 millioner mennesker som ikke får den maten de trenger, og tusener dør av sult. Matforsyning er først og fremst et globalt problem – ikke et norsk. Genteknologi er et av flere foredlingsverktøy som kan bidra til å sikre matforsyningen i fremtiden, sa han.

Bones' forskning går blant annet ut på å studere planter som tåler ekstreme forhold. Etter en av tidenes våteste somre her i Norge, mener han det er liten tvil om at vi for eksempel trenger korn med nye egenskaper, slik at de tåler mer ekstremt vær. På spørsmål om vi tar opp i oss genene i genmodifisert mat, svarte Bones:

– Ja. Vi har gjort forsøk på rotter som fikk servert genmodifisert kål. Vi så at DNA-fragmenter tas opp, men ikke hele gener. Men du får jo også i deg DNA fra helt vanlige planter! Mennesker har alltid spist plantemat. Men vi har ikke fått grønne ører eller blader av den grunn.

Tid for ny GMO-politikk?
Etter sitt foredrag satt Bones i et debattpanel, ledet av professor i biologi Dag O. Hessen. Temaet var fortsatt GMO og mat.

Paneldeltaker og matskribent Andreas Viestad uttrykte skepsis til å satse mer på GMO-mat, fremfor å utnytte de plantene som allerede finnes bedre:

Paneldeltaker Andreas Viestad. (Foto: Jon Solberg) – Det finnes tusenvis av grønnsaker og nyttevekster vi slett ikke spiser. Omtrent 70 prosent av det vi spiser i dag, kommer fra bare fem arter. Da er ikke problemet at vi for eksempel ikke har mer supermais, men rett og slett at vi har for mye mais, sa han.

Viestad mente vi ikke har sett resultater som viser at vi virkelig har behov for GMO.

Forsker og GMO-forkjemper Hilde-Gunn Opsahl Hoen-Sorteberg fra Universitetet for miljø og biovitenskap er enig med Viestad i akkurat det:

– Jeg er realist, og jeg er enig med Viestad om at de første GMO-ene vi har hatt i Norge er helt uinteressante. Men jeg er opptatt av de genmodifiserte produktene man kunne laget og de som er i ferd med å komme. Som for eksempel den svenske genmodifisering er et naturlig verktøy som vi bør velge når det gir de beste mulighetene. Et eksempel er den svenske tørråteresistente poteten. Hadde vi brukt den i Norge, kunne årets elendig potetavlinger blitt mye bedre.

Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemda og Kathrine Kleveland, leder for Norges bygdekvinnelag og representant for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, satt også i panelet.
 

Se video av debatten: