Gå direkte til innhold

Ny viten om oljeboring:

Ikke bevis for mer sårbarhet i nord

Utslippene har negativ effekt på livet i havet, men omfanget av skadene er mindre enn antatt.

Ti års forskning på norsk oljeutvinning gir viktige bidrag til debatten om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og i Barentsregionen.

Resultatene fra 65 prosjekter, gjennomført i perioden 2002-2011, gir unik tverrfaglig kunnskap og et særdeles viktig kunnskapsgrunnlag for konsekvensene av petroleumsaktivitet til havs.

– Denne forskningen har blant annet bidratt til bedre modellverktøy for miljøovervåking på norsk sokkel. Overvåkingen har redusert bekymringen for effekten av tidligere tiders deponering av oljeforurenset avfall. Forskningsresultatene gir grunnlag for en informert og saklig debatt om spørsmål som er viktige for oljenasjonen Norge, sier Fridtjof Unander, direktør for Forskningsrådets divisjon for energi, ressurser og miljø.

Undersøkte langtidsvirkninger

Petroleumsaktiviteten i årene fremover vil tilta i de nordlige havområdene. Dette er havområder som av mange anses som mer sårbare enn sørligere havområder, eksempelvis Nordsjøen. I tillegg har Barentshavet et særdeles rikt økosystem, mens havområdet utenfor Lofoten kanskje regnes som den aller viktigste gyteplassen på den nordlige halvkule for flere fiskearter.

Målet med forskningen innenfor Forskningsrådets programmer PROOF og PROOFNY har vært å avdekke mulige langtidsvirkninger fra operasjonelle og utilsiktede utslipp i sjøen fra olje- og gassindustrien. Med langtidsvirkninger menes virkninger som strekker seg over én generasjon, eller som fører til langsiktig negativ endring i økosystemet.

Foto: Kristin Strand By Hvilke langtidsvirkninger kan operasjonelle og utilsiktede utslipp fra olje- og gassindustrien ha på sjøen? (Foto: Kristin Strand By)

Ikke bevis for mer sårbarhet i nord

Ingenting i resultatene tyder på at arktiske og sub-arktiske marine organismer er mer sårbare for utslipp enn lignende organismer ellers på sokkelen. Riktignok er det påvist forskjeller i sårbarhet mellom arktiske og tempererte arter, både for utslipp av produsert vann og boreavfall, men forskjellene er imidlertid små og går i begge retninger. Det ser heller ut til at effektfremkallende prosesser går noe langsommere under sub-arktiske forhold. Dette gjelder også nedbrytningen av olje.

Enkeltarters sårbarhet er midlertid bare én faktor som bestemmer om det arktiske økosystemet håndterer utslippene på samme måte som tempererte økosystemer. Faktorer som klima, økologisk sesongvariasjon, romlig fordeling av bestander og samfunn, samt utslippsforhold vil trolig dominere det totale konsekvensbildet for operasjonelle og utilsiktede utslipp. Derfor er det viktig å studere disse faktorenes betydning ytterligere. Dette også for å avklare om det er mulig å koble utslippsmønstre, påvirkningsfaktorer og konsekvens på en forutsigbar måte.

Noe bekymring knyttet til produsert vann

Illustrasjon: Jon Solberg Faren for at produsert vann kan gi miljøskade er moderat, men det utelukkes ikke risiko for økologiske effekter over tid. (Illustrasjon: Jon Solberg) Forskningsresultatene viser at konsekvensene av produsert vann gir mest grunn til bekymring. Årsaken til det er at det produserte vannet består av flere mer eller mindre giftige stoffer. Blant annet viser studiene at komponenter i produsert vann kan gi flere negative effekter for helsetilstand, funksjon og reproduksjon i enkeltindivider av fisk og virvelløse dyr. Overvåkingsresultater og gjennomførte risikovurderinger viser imidlertid at potensialet for miljøskade er gjennomgående moderat, og at de konsentrasjonene som gir effekter normalt ikke forekommer lengre enn én kilometer fra utslippsstedene. Det er likevel ikke mulig å utelukke risikoen for at svake virkninger på enkeltarter kan ha akkumulerende økologiske effekter, selv om sannsynligheten for dette er liten.

Borevæske gir begrenset effekt

Risikoen for langsiktige effekter av vannbasert borevæske er ikke avklart, men undersøkelser har vist at slik borevæske kan gi effekter som er alvorlige for de individene som blir eksponert. Imidlertid er effektene begrenset i tid og rom, noe som samsvarer med funn fra miljøovervåkingen. Likevel har ikke resultatene utelukket helt at vedvarende utslipp over tid kan gi mer omfattende virkning på bunnsedimentene.

Viktig bidrag

Rapporten til PROOF- og PROOFNY-prosjektene vil være et viktig bidrag for å forstå hvordan offshorevirksomheten påvirker havmiljøet og til å unngå vesentlige negative effekter.

Fakta om oljeboring og utslipp til sjø
Produsert vann er vann som følger med olje og gass fra reservoaret. Det består både av naturlig vann fra formasjonene og vann som er injisert for å øke utvinningen.

Borevæske smører borekronen, stabiliserer brønntrykket og brønnveggene under boring etter olje og transporterer borekaks opp fra borehullet. Borevæsken består hovedsakelig av vann eller olje, og et vektstoff, oftest barytt. Vannbasert borevæske er den typen det brukes mest av på norsk sokkel.

Borekaks er knust steinmasse fra borehullet som under boring etter olje og gass blir transportert opp til overflaten sammen med borevæske.
 


 

PROOF/PROOFNY:
«Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten»

PROOF:
Eget forskningsprogram i perioden 2002-2005.
Mål: å fremskaffe økt kunnskap om hvordan utslipp fra petroleumsvirksomheten kan påvirke havmiljøet på lengre sikt.

Videreført som PROOFNY fra og med 2006

PROOFNY:
Delprogram i forskningsprogrammet Havet og kysten

Felles problemstillinger:

  • Langsiktige virkninger av operasjonelle utslipp fra produksjon og boring.
  • Arktiske organismers følsomhet for utslipp av olje og kjemikalier fra petroleumsindustrien med spesiell vekt på isdekkede farvann.
  • Utvikling av nye og forbedrede metoder for miljøovervåking og tidlig varsling om effekter.
  • Virkninger av akutte utslipp av olje med spesiell vekt på vannsøylen, strandsonen og isfylte farvann.

Til sammen har PROOF og PROOFNY i alt 65 prosjekter i perioden 2002-2011.
I tillegg kommer noen prosjekter som startet i slutten av perioden og fortsatt er i gang.

Programmene er finansiert gjennom Forskningsrådet av Oljeindustriens landsforening (OLF), Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.
 

 

Skrevet av:
Sven Øvergaard og Mari Susanne Solerød
Publisert:
 23.04.2012
Sist oppdatert:
24.04.2012