Forskningsrådet ønsker større oppmerksomhet rundt miljøgifter som samfunns- og helseproblem.

Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har tidligere vurdert faren for cocktaileffekter av helseskadelige stoffer som «liten» og «ikke bekymringsfull». (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Konsekvenser for helsen kan for eksempel være misdannelser av kjønnsorganer. Fostre av hannkjønn er særlig utsatt for slike misdannelser, som er et tegn på ufullstendig maskulinisering.

Det viser forskning utført ved Fødevareinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

– Det er ingen tvil om at samvirkning av ulike hormonforstyrrende stoffer har vært undervurdert, sier forsker Sofie Christiansen ved DTU. Hun har forsket på mulige samvirkninger av ulike kjemikalier i flere år, og har sett dramatiske effekter.

Onsdag 18. januar finner en stor miljøgiftkonferanse sted i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet og Norges forskningsråd. Christiansen skulle ha kommet til Oslo for å legge fram sine resultater på konferansen, men måtte i siste liten melde avbud. Hun forteller her litt om sine funn: 

Misdannelser

– I våre studier har vi tatt utgangspunkt i stoffer som vi vet kan virke hormonforstyrende når mengdene blir store nok. Vi har så satt sammen en cocktail av små mengder av flere ulike stoffer. Resultatene har vist oss at mengder som var under faregrensen hver for seg, i en slik cocktail har ført til misdannede kjønnsorganer og andre kjønnsforstyrrelser hos avkommet, sier Christiansen.

I én studie ble drektige rotter utsatt for en kombinasjon av to sprøytemidler fra landbruket og ett legemiddel, som alle hemmer det mannlige kjønnshormonet testosteron. De tre kjemikaliene ble gitt i doser som hver for seg er uskadelige. Likevel fikk hannrottene feminine karaktertrekk som brystvorter og alvorlig misdannede kjønnsorganer.

60 prosent av hannene ble født med hypospadi, det vil si at urinrøret munner ut på undersiden av penis. I en annen studie undersøkte man virkningen av en kombinasjon av andre sprøytemidler. Der var en av effektene at en økt andel av hunnrottene ikke fødte barn.

Ligner kjente helseeffekter hos mennesker

Christiansen karakteriserer funnene som spesielt bekymringsfulle fordi man det er observert at det er blitt flere lignende skader også hos mennesker de siste årene.

– I Danmark blir nå nesten 5 prosent av alle guttebarn født med en grad av hypospadi. Mange unge menn har dårlig sædkvalitet, og ufrivillig barnløshet rammer stadig flere. I vår forskning på cocktaileffekter av hormonforstyrrende stoffer er det nettopp slike virkninger vi har sett. Og vi vet at rotter er meget gode modeller for mennesker når det gjelder utvikling av kjønn, sier Christiansen.

– Bør få endret praksis

Hun mener forskningen tilsier at praksis for risikovurdering av stoffer må bli endret.

– Man kan ikke lenger se bort fra at mange stoffer har samvirkende effekter. Det kan bety at det derfor ikke er nok å se på et stoff av gangen. Danmark forsøker nå å få gjennomslag for et EU-forbud mot fire ulike ftalater, som brukes som mykgjører i mange plastprodukter, nettopp med den begrunnelsen at de kan virke hormonforstyrrende sammen med andre ftalater, sier Christiansen.

Om danskene lykkes, vil det være første gang at et forbud er pålagt basert på "cocktail-effekten", som betyr at man regulerer på bakgrunn av den samlede effekten av flere ftalater samtidig.

Hverdagsprodukter

Mange kjemikalier som brukes i hverdagsprodukter, er kjent for eller mistenkt for å ha hormonforstyrrende egenskaper.

Som eksempler på kjente, hormonforstyrrende stoffer trekker Christiansen fram ftalater, bisfenol A (brukes i plast, maling, lakk og lim) parabener (brukes i kosmetikk) og PCB (har vært forbudt i mange år, men er en tungt nedbrytbar miljøgift som forekommer spredd i natur og miljø).

Mindre strenge i Norge

Norske regler og myndighetsutøvelse på dette området skiller seg fra de danske på flere måter.

Danmark har forbudt bruk av visse parabener i kosmetikk til barn under tre år. De samme stoffene er tillatt brukt i tilsvarende produkter i Norge.

Danske myndigheter har gått ut med generelle advarsler mot bruk av kosmetikk både for gravide, ammende og til babyer. Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har tidligere vurdert faren for cocktaileffekter av helseskadelige stoffer som «liten» og «ikke bekymringsfull».

Behov for mye mer viten

Forskningsrådet mener det er behov for langt mer kunnskap om miljøgifter.

Arvid Hallén. (Foto: Eva Brænd) – Det er helt avgjørende for å kunne nå "generasjonsmålet" om utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer innen 2020, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet og innleder under konferansen.

– Ikke minst trenger vi mer kunnskap om samvirkende effekter av flere stoffer som innebærer en betydelig risiko når disse brukes sammen med andre og får en såkalt cocktail-effekt, sier Hallén. 

Publisert i vitenskapelige tidsskrifter

De danske forskningsresultatene inngår som en del i et stort EU-prosjekt om effekter av hormonforstyrrende stoffer. Her kan du lese en beskrivelse av prosjektet på engelsk.

Resultatene er offentliggjort i vitenskapelige artikler i tidsskriftene Toxicological Sciences, Environmental Health Perspectives, International Journal of Andrology og Miljø og sundhed.

Følg presentasjonene fra konferansen i nett-tv via denne lenken.