I løpet av de siste tiårene er det gjennomført flere forskningsprosjekter for å kartlegge eventuelle giftstoffer i nordområdene. De fleste miljøstudiene har imidlertid vært konsentrert rundt høyere trofisk nivå, det vil si fisk, sjøfugl og pattedyr, hvor hovedsakelig arter i det pelagiske miljøet er studert.

Kunnskapen om biologisk mangfold og forurensning blant organismer som ikke lever i de frie vannmassene, men som lever på havbunnen i det såkalte benetiske miljøet, er langt mer mangelfull.

– Det er gjort noen miljøstudier av havbunnen rundt Svalbard, men i det åpne Barentshavet vet vi altfor lite, forteller JoLynn Carroll, assisterende direktør ved Akvaplan-niva og FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø.

– Det er viktig å sørge for at indikatorene som brukes for å overvåke organismene på havbunnen, er sensitive nok til å fange opp konsekvenser fremover når det skjer utslipp fra industrien og klimaendringer eller endringer i næringsinteressene og endrede premisser som følger av nye politiske og forvaltningsmessige beslutninger.

Tre arter utpekt som forskningsobjekter

Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet som Carroll og hennes kollegaer startet i 2008. De ønsket å finne gode indikatorer og bedre referansenivåer for å overvåke i hvilken grad bentiske organismer, såkalte bentos, ble utsatt for giftstoffer.

Carroll forteller at tre arter ble valgt som indikatorer på miljøstatus. Den ene var en muslingart, Chlamys islandica.

– Muslinger brukes ofte som indikatorer, og spesielt Chlamys islandica finnes i rikelig omfang i dette havområdet. Det gjør det enkelt å hente dem opp for analyse. I tillegg påvirker størrelsen på skjellene eller alderen på muslingene i liten grad giftnivået i muslingene.

Den andre arten var en blåskjellart, Mytilus edulis. Selv om dette blåskjellet ikke er så utbredt i Barentshavet som langs Norskekysten, har Mytilus edulis tidligere blitt utsatt for forurensning. Således finnes det allerede mye data om dette blåskjellet.

Også den atlantiske torsken, Gadus morhua, ble plukket ut. En viktig årsak var at torsken hovedsakelig lever av organismer på havbunnen. Dermed vil analyser av fisken kunne gi indikasjoner på om giftstoffene tas opp i næringskjeden.  

Atlantisk torsk tatt opp for å analysere om fisken er forurenset. (Foto: Jasmine Nahrgang)

Lavere giftnivå på havbunnen 

– En viktig grunn til at nettopp havbunnen i dette området er så spennende, er den sterke forbindelsen som eksisterer i det arktiske økosystemet mellom organismene på havbunnen og næringskjeden over. I prosjektet har vi hentet opp bunndyr fra helt ned på 350 meters dyp, opplyser Carroll.

I studiene fremkom det at nivået på miljøgifter blant bentos var generelt lavere enn blant pelagiske arter, men at variasjonen mellom artene kunne være betydelig. For eksempel hadde prøver som var samlet inn i områder med polare havstrømmer, generelt lavere giftnivå enn prøver samlet inn i områder med atlantiske havstrømmer. I tillegg var det relativt store sesongmessige variasjoner på nivået av miljøgifter mellom pelagiske arter.

– Også artene på havbunnen har ulike giftnivåer, men forskjellen synes mindre markant enn hva vi ser blant pelagiske arter. Opptak av miljøgifter i pelagiske arter bestemmes i stor grad av de rådende vannmasser, hvor giftnivået i vannet påvirkes av faktorer som is, temperatur, smelting og dermed innslag av ferskvann. Disse faktorene påvirker i mindre grad de benetiske organismene, opplyser Carroll.

Viktig med felles metodeverk

Selv om giftnivåene som ble påvist denne gangen generelt lå på et lavt nivå, er det for tidlig å friskmelde Barentshavet, mener Carroll. Hun fremhever at utviklingen må sees over tid. Da er det spesielt viktig med et felles sett av indikatorer og referansenivåer, som kan benyttes av flere fagmiljøer.

– Prosjektet har gitt oss gode overvåkningsteknikker og et solid metodeverk for å overvåke økosystemet fremover. Uavhengig av hvilke interesser som tar dem i bruk. Vår forskning og våre metoder kan dermed gi en mer helhetlig og langsiktig retning for gjennomføring av miljøtiltak, slik at plante- og dyreliv i de norske havområdene sikres for kommende generasjoner, avslutter hun.