Gå direkte til innhold

Bedre bakst med sekvensert hvete

Korn som gir bedre bakst, tåler dårlig vær og er motstandsdyktig mot sykdom. Det er viktige mål i et internasjonalt samarbeid om å kartlegge det enorme arvestoffet til hvete.

Får du ikke helt dreisen på brødene? Med vitenskapen i ryggen kan du hevde at det ikke nødvendigvis er din feil. Det er nemlig forskjell på hvetemelets bakeegenskaper.

Brødsteking Hvete har unike bakeegenskaper. Forklaringen er høyt proteininnhold som gjør at brøddeigen hever seg og ikke faller sammen ved steking. (Foto: Shutterstock)

– Utfordringene knyttet til hvete er ulike fra land til land. I Norge er vi spesielt opptatt av å utvikle korn med enda bedre bakeegenskaper, forteller professor Odd-Arne Olsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Han leder den norske biten av et internasjonalt prosjekt som skal kartlegge det samlede arvestoffet, eller genomet, til brødhvete.

Ikke genmanipulering
 

– Hvis vi kjenner gensekvensen i et genom, har vi et godt utgangspunkt for å forstå hvilke gener som påvirker hvilke egenskaper. Da kan vi utvikle redskaper for å plukke ut planter med de egenskapene vi ønsker å foredle. Det er ikke snakk om genmanipulering, understreker Olsen.

Planteforedlingsfirmaet Graminor AS som er samarbeidspartner i prosjektet, har bidratt til at norsk hveteproduksjon har tatt seg kraftig opp de siste 20 årene. Men de varslede klimaendringene byr på store utfordringer.

– Det betyr at sykdomsangrepene vil øke, og vi må derfor foredle korn med bedre sykdomsresistens. Slike gener er allerede funnet, og nye vil trengs i framtida, forteller Olsen.

Fem ganger større
 

Menneskets arvestoff ble i hovedtrekk kartlagt allerede for ti år siden. Forklaringen på at vi ennå vet relativt lite om hvetegenomet, er overraskende nok at det er så avansert.

– Genomet til hvete er faktisk fem ganger større enn vårt, og vi har tidligere ikke hatt gode nok metoder for sekvensering. Med dagens teknologi satser vi på å ha kartlagt genomet innen fem år, sier Olsen.

Resultatene fra prosjektet skal brukes internasjonalt, og vil også være tilgjengelig for utviklingsland, som har spesielt stort behov for å forbedre hveteproduksjonen.
 

Skrevet av:
Marianne Nereng Seniorkonsulent 22 03 71 81 mn@forskningsradet.no
Publisert:
 19.10.2011
Sist oppdatert:
20.10.2011