Tidligere er det gitt ut flere bøker som presenterer et fag eller tema i form av brev til unge mennesker, med Rainer Maria Rilkes klassiker Letters to a Young Poet som forbilde. Lesningen av Ian Stewarts Letters to a Young Mathematician fra 2006, fikk kjemiprofessor Abhik Ghosh ved Universitetet i Tromsø til å savne en slik bok for kjemifaget. Resultatet ble boka Letters to a Young Chemist.

Brev fra framstående kjemikere

Boka er skrevet med tanke på elever på videregående skole og bachelorstudenter. Vi møter Angela som er en ung student som lurer på hvilket fag hun skal studere. Hun stiller seg spørsmålet: skal jeg velge kjemi som karriere? I 17 brev forteller ledende kjemikere den oppdiktede studenten hva de gjør, hvordan de gjør det og hvorfor de er så glad i faget sitt. Brevene handler om grunnleggende prinsipper i faget, viktige spørsmål i dag og hvilke utfordringer kjemifaget står foran.

– Boka var min idé. Jeg ble kontaktet av forlaget Wiley for å skrive en bok om et tema innen kjemi som jeg ikke hadde tid til akkurat da. Jeg svarte at jeg heller ville lage en bok som kunne vekke interesse for faget, sier Ghosh, og fortsetter:

– Jeg ble veldig glad da redaktøren tente på ideen, og jeg kunne gå i gang med å få kollegaer, ikke minst fra USA, til å skrive om spesialfeltene sine. Nesten halvparten av dem er kvinner og mange er framstående på sine felt. I boka skriver de personlig om hva det egentlig vil si å være kjemiker ut fra en grunnleggende kjærlighet til faget.

Kjemi – den sentrale vitenskap

Alle de sentrale områdene i faget er dekket i boka. I fire deler tar den for seg bruk av kjemiske bestanddeler, kjemi og biologi, funksjonelle materialer og kjemi og energi. Kjemi kalles ofte «den sentrale vitenskap» fordi den fletter sammen ulike grener fra naturvitenskapen som astronomi, fysikk, materialteknologi, biologi og geologi. Faget kan karakteriseres ut fra størrelsen på enhetene som studeres – de ligger mellom fysikkens fundamentale partikler og biologiens fokus på molekyler, celler og hele organismer.

Boka er gitt ut i forbindelse med Det Internasjonale Kjemiåret som feirer hva kjemien har oppnådd. Men bokas fokus er et litt annet. I forordet skriver Professor Stephen J. Lippard fra Massachusetts Institute of Technology at der Kjemiåret ser bakover, retter boka blikket framover for å motivere neste generasjon kjemikere.

Kjemiens bidrag

Ghosh, som kom til Norge fra USA for 15 år siden, var blant de første som ble utpekt som Yngre Fremragende Forskere (YFF) av Forskningsrådet i 2004. Han leder avdeling for Uorganisk- og materialkjemi ved UiT og hans forskningsinteresser ligger i skjæringspunktet mellom såkalt biouorganisk-, material- og utregnende kjemi. Han er opptatt av hvordan kjemien spiller en viktig rolle på mange områder som har stor verdi for samfunnet.

Syntetiske versjoner av klorofyll som lages i Ghosh sitt forskningslaboratorium (Modell: Abhik Ghosh)

– Flere kapitler handler om hvordan kjemikere kan bidra til å utvikle fornybar energi. Selv jobber jeg i stor grad med å lage solceller basert på syntetiske versjoner av klorofyll – det grønne stoffet som er i planter. Det er altså en form for kunstig fotosyntese, forteller Ghosh.

Han legger til at kjemisk forskning også er avgjørende for å løse andre store problemer i vårt århundre og nevner som eksempler det å komme fram til nye og mer effektive medisiner og utvikle avanserte materialer, som i nanoteknologi.

– Jeg vil også understreke at det fortsatt er mye grunnleggende forskning som må gjøres innenfor kjemifaget. Det er for eksempel mange typer kjemiske bindinger mellom elementer som er vanskelige å lage, sier Ghosh.

Abhik Ghosh (Foto: Universitetet i Tromsø)

Om å beholde de beste

Ghosh har laget boka fordi han er svært engasjert i å gjøre kjemifaget attraktivt for unge studenter. Men han er også opptatt av å holde på talenter i Norge. Han er derfor bekymret for at en del av de beste studentene forsvinner ut av landet.

 På flere besøk på Nordvestkysten av USA har jeg truffet påfallende mange skandinaviske kjemikere som har fått jobb ved universitetene der. Jeg er urolig for at vi taper de beste studentene i Norge til USA, Canada og Australia. De norske universitetene må prøve å tiltrekke seg de beste studentene og tilby dem jobb. Det må lønne seg å være god i Norge, sier Ghosh.