Gå direkte til innhold

Nytt FRIPRO-prosjekt

Tar friheten tilbake

Filosofene har hatt monopol på å jobbe med frihetsbegrepet lenge nok, mener Gunnar C. Aakvaag. Nå skal sosiologen studere friheten og dens betingelser i Nordvest-Europa.

Aakvaag avslutter sin periode som stipendiat før jul, og kan gå rett over i postdoktorprosjektet ”The Social Conditions of Freedom in Contemporary Modernity”. Det fire år lange prosjektet er blant annet finansiert av Forskningsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO).

Frihet til ytring, frie utdanningsinstitusjoner, fritt marked, fire valg: Sosiolog Gunnar C. Aakvaag mener friheten kanskje er den viktigste verdien i det norske samfunnet. Frihet til ytring, frie utdanningsinstitusjoner, fritt marked, fire valg: Sosiolog Gunnar C. Aakvaag mener friheten kanskje er den viktigste verdien i det norske samfunnet. (Foto: Shutterstock)

- Samfunnsviterne har i altfor stor grad overlatt friheten til filosofene. Det er egentlig ganske merkelig, når frihet kanskje er den viktigste verdien i samfunnet vårt. Vi har frihet til å si hva vi vil, et fritt marked, velfungerende demokratier - kort sagt står friheten enormt sterkt i Nordvest-Europa. Men det finnes nesten ingen samfunnsvitere som har studert friheten empirisk. I siste versjon av Sosiologisk leksikon er ikke engang frihet et oppslagsord, forklarer Aakvaag, som skal lede prosjektet ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Hva er egentlig frihet?

Friheten er grunnleggende uforutsigbar - og dermed vanskelig å studere. Det kan være en av årsakene til at få samfunnsvitere hittil har grepet fatt i problemstillinger knyttet til frihetsbegrepet. Det er også årsaken til at prosjektet hans rommer store og vanskelige spørsmål: Hva er egentlig frihet, hvilke dimensjoner består friheten av, kan frihet studeres empirisk - og i tilfelle hvordan? Aakvaag skal studere frihetens betingelser fra et helhetlig perspektiv, med utgangspunkt i en samtidsdiagnose. Hans interesse for frihet er først og fremst faglig, men inspirasjonen til prosjektet ble også hentet fra privatlivet.

- Etter at jeg hadde avsluttet hovedfaget mitt, opplevde jeg hvordan friheten skrumpet inn rundt meg. Jeg måtte jobbe, betale for leiligheten og hadde fått meg samboer. Jeg følte at friheten min var satt under press. Jeg tror det er typisk for min generasjon. Vi opplever stor frihet i utdanningsfasen, og dermed blir frihetssjokket desto større i møtet med voksenlivet, forklarer Aakvaag.

Positiv sosiologi

Gunnar C. Aakvaag mener det er merkelig at sosiologene ikke har forsket mer på friheten - kanskje den viktigste verdien i samfunnet vårt. Gunnar C. Aakvaag mener det er merkelig at sosiologene ikke har forsket mer på friheten - kanskje den viktigste verdien i samfunnet vårt. (Foto: Universitetet i Oslo) Han tror sosiologer ikke har hatt problemer med å få tildelt midler til å studere likhet og brorskap i Norge, mens penger til studier av frihet har glimret med sitt fravær. Noe som igjen har ført til stor fokus på de negative sidene ved samfunnet vårt - forhold som truer likhet og solidaritet.

- Jeg sier at den forutsigbare og kritiske sosiologen i meg bare leter etter hva som gir ulykkelige liv. Den positive sosiologen peker på hva som faktisk fungerer i samfunnet vårt. Frihetsforskningen er et eksempel på positiv sosiologi: Vårt samfunn, med den utvidete norske middelklassen, er sannsynligvis det frieste samfunn som noensinne har eksistert. Sammenlignet med alle historiske samfunn har det aldri lykkes å gi så mange mennesker så mye frihet. Derfor er det viktig å finne fram til de sosiale ordningene som både underbygger og begrenser friheten, mener Aakvaag.

Skrevet av:
Tom Erik Økland
Publisert:
 01.11.2011
Sist oppdatert:
24.01.2013