Kunnskapsminister Tora Aasland ville ikke tallfeste hvor mye mer som skulle gå til grunnforskning og frie prosjekter da hun la frem forskningsmeldingen fredag i forrige uke, men lovte at bevilgningene skulle økes, og at andelen forskningsmidler som gikk til frie prosjekter skulle øke.

Vil styrke grunnforskning

- Grunnforskning er viktig fordi det er gjennom den vi finner svarene på de spørsmålene vi ikke visste vi burde stille, sa kunnskapsministeren. Med det sendte hun ut et sterkt signal om at regjeringen vil styrke grunnforskningen. Forskningsmeldingen slår fast at ordningen med frie prosjekter i regi av Norges forskningsråd skal prioriteres.

Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén er glad for regjeringens signal om å styrke grunnforskningen og øke bevilgningene til fri prosjektstøtte.

- Det er et nødvendig signal, og vi forventer nå at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2010. Forskningsrådets forslag om å videreutvikle den frie prosjektstøtten med bidrag fra sektordepartementene og øke bevilgningene med 163 millioner kroner til neste år, er fremmet nettopp for styrke den grunnleggende forskningen og den åpne kvalitetsarenaen som sikrer finansiering til de beste prosjektene uavhengig av fag, tema eller teknologier, sier Hallén.

Foto: Shutterstock Nye runder med SFF og SFI

Regjeringen slår fast at ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) skal videreføres, og tar sikte på nye utlysninger hvert femte år. På pressekonferansen lovte Tora Aasland dessuten at de fremragende forskningsmiljøene som allerede er bygget opp, fortsatt skal bli tatt vare på, og at regjeringen vil be Norges forskningsråd om å anbefale hvordan man best skal ta vare på de sterke miljøene som er skapt.

- Sammen med Norges Forskningsråd vil regjeringen finne ordninger som ivaretar og viderefører den kompetansen som er bygget opp ved SFFene, sa Aasland.

Analyserer ressursallokeringen

En rød tråd i den nye forskningmeldingen er regjeringens ønske om å få en oversikt over hvordan de økte ressursene som er tilflytt norsk forskning de siste årene er brukt, og vurdere forskningssystemet utfra konklusjonene av en slik analyse. Også finansieringen av grunnforskingen tas opp til revisjon:

Forskningsmeldingen varsler at regjeringen vil vurdere ressurssituasjonen og ressursdisponeringen i universiteter og høyskoler, og undersøke hvordan finansieringsmodellen påvirker kvaliteten i norsk forskning, med tanke på eventuell ny modell for finansiering av norsk grunnforsking.

– Institusjonene må gis økt autonomi og større ansvar i årene framover. Derfor er dette en prosess Forskningsrådet ønsker velkommen, sier Arvid Hallén.

For mange gode søknader avslås

I den nye forskingsmeldingen peker regjeringen på lav innvilgelsesprosent på søknadene for fri prosjektstøtte.

Søkningen til den frie prosjektstøtten og de høye avslagstalene viser et stort uutnyttet potensial i norsk forskning, heter det i meldingen. En ”rimelig andel av midlene til norsk forsking” skal lyses ut på en åpen konkurransearena, der de beste prosjektideene har muligheter til å få finansiering, selv om de faller utenom andre politiske prioriteringer, heter det i meldingen.

- Potten til fri prosjektstøtte er for lav i dag og må økes, sa kunnskapsministeren, men til tross for gjentatte spørsmål fra pressen, ville hun ikke tallfeste hvor stor en ”rimelig andel” var.

I sitt budsjettforslag for 2010, har Forskningsrådet foreslått å videreutvikle den frie prosjektstøtten og øke bevilgningene med 163 millioner kroner til neste år. Forslaget innebærer at også sektordepartementene skal bidra til å finansiere den frie prosjektstøtten.

Legger fortsatt vekt på realfag

Grunnforskning med vekt på kvalitet og realfag var en gjennomgående strukturell prioritering i den forrige meldingen, og ligger fast i den nye.