Hvordan gjengi geografien? - I vår kultur er det veldig naturlig å bruke kart og vi anser kart som effektive og funksjonelle selv om vi vet at de ofte ikke stemmer med virkeligheten, sier Eide. I andre kulturer og i tidligere tider i Norge har det ikke vært like vanlig å bruke kart for å beskrive geografi. - Tekst har ofte vært brukt.- Jeg ønsker derfor å undersøke hva tekst kan gjøre med geografi som kart ikke kan og om kanskje tekst har noen fordeler som vi ikke ser så klart i dag, sier Eide.

Eide skal ta utgangspunkt i grenseoppgangen mellom Norge og Sverige på 1700-tallet. Den dansk-norske representanten, Major Schnitler gikk fra Røros til Finnmark og holdt rettsmøter underveis hvor folk uttalte seg under ed om grensen og geografien. Folks uttalelser ble nedfelt i rettsprotokoller og levert til danskekongen på 1740-tallet. I dag er rettsprotokollene digitaliserte og dermed godt egnet for undersøkelsene Eide skal gjøre.

Selvmotsigelser i tekst og figur

- Jeg skal bygge opp en konseptmodell ved hjelp av en database med den geografiske informasjonen som finnes i rettsprotokollene, sier Eide. - Deretter kan jeg teste ulike hypoteser mot modellen, og undersøke i hvilken grad modellen kan uttrykkes på kart. -Dette er et tverrvitenskapelig prosjekt der metodene for å teste hypoteser og gjøre eksperimenter er inspirert av naturvitenskap, mens resultatene skal tolkes i et humanistisk perspektiv, forteller han. - Jeg er opptatt av å se etter selvmotsigelser i tekst og figurer. - Da ser vi hva som ikke kan uttrykkes på kart.

Språkbevisst

- Jeg tror  prosjektet mitt vil avdekke at det finnes geografiske strukturer og fenomener som ikke kan uttrykkes på kart uten at mening blir borte, sier Eide.  - Dette kan gi ny innsikt i hvordan folk snakker om geografi og at språk har betydning for hvordan slike beskrivelser kommer til uttrykk. - Jeg håper også at prosjektet kan danne grunnlag for å si noe om hvorfor noen kulturer er orientert mot kart, mens andre ikke er det, når det gjelder å gjengi geografi.

The area told as a story er ett av 15 prosjekter som er finansiert av Forskingsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO) innenfor humaniora (FRIHUM) i 2009. FRIPRO er Forskingsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, grunnleggende forskning innefor et bredt spekter av fagområder. Bevilgninger til FRIPRO utgjør 449 millioner kroner og i overkant av 15 % av Forskningsrådets totale årsbudsjett.