Janne Bondi Johannessen er professor ved Institutt for nordiske og lingvistiske studier ved Universitetet i Oslo og skal lede prosjektet som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og NTNU.

Sammenligner dialekter i Norden - Syntaks i dialekter er lite belyst i norsk språkforskning, sier hun. - Det er for eksempel ikke klart hvor dialektgrensene går når det gjelder ordstilling.  - Derfor skal vi samle data fra hundre steder i Norge. - Dataene skal stamme fra fire personer på hvert sted, hvorav to er menn og to er kvinner, to er gamle og to er unge.

Den samme undersøkelsen gjøres i de andre nordiske landene. - Egentlig er alle nordiske dialekter variasjoner av samme språk, sier Johannessen.

- Det er derfor fruktbart å se setningsbygging i dialekter ut over det norske og i et komparativt perspektiv med dialekter i de andre nordiske språkene.

Viktig datainnsamling

Datainnsamlingen er en viktig del av dette prosjektet, siden vi ikke har data av denne typen fra tidligere undersøkelser, forteller Johannessen. - Dataene skal blant annet basere seg på samtaler mellom to personer som snakker samme dialekt. - Alt som sies transkriberer vi ortografisk og fonologisk. - Personene skal også evaluere 150 testsetninger mot sin dialekt. Disse eksemplifiserer ulike grammatiske konstruksjoner som ikke er så sannsynlige å finne i korte samtaler.

Å bygge opp en søkbar database og korpus er en annen viktig del av prosjektet. Alle data fra både den norske og de nordiske undersøkelsene legges inn her. Databasen, som allerede er påbegynt takket være mindre prosjektmidler fra andre kilder, vil ha et godt brukergrensesnitt og en søkefunksjon der blant annet nøkkelord vises i den konteksten de forekommer i.

Undersøkelsen kan komme mange språkforskere til gode Flerbruk av funn

- Funnene fra prosjektet vil være nyttige for alle typer språkforskning -  som syntaks, morfologi, fonologi, semantikk, pragmatikk og sosiolingvistikk.- Dataene kan også brukes til å sammenligne kvinners og menns språk og se likheter og forskjeller i språkbruk mellom generasjoner, sier Johannessen. -Siden variasjonene mellom dialekter er små, kan vi stille konkrete hypoteser og si noe om hvilke fenomener som må være til stede for at andre skal forekomme. - Vi håper dermed å kunne utvikle mer avanserte språklige modeller når vi får dialektdataene på plass, sier hun.