Slik åpnet ekspedisjonssjef i UD, Elisabeth Walaas årskonferansen til programmet Europa i endring, som samlet i overkant av 60 deltakere fra departementer, forskningsmiljøer og ambassader.

Fase 1 i programmet Europa i endring avsluttes til neste år, og Forskningsrådet er i gang med planlegging av fase 2 som skal starte opp i 2013. Tema for årets konferanse var derfor både hvilke kunnskapsbehov departementene har på området og hvilke nye spørsmål som er viktige for forskningen om EU og Norges forhold til Europa i dag.

Krevende for Norge

Walaas åpnet med å spørre om hva dagens store krise i Europa gjør med befolkningen, og ikke minst de unge uten jobb. De store utfordringene setter
smarbeidet på prøve og kan føre til raskere endringer enn noen gang før. Å ivareta Norges interesser blir desto mer krevende når det EU vi skal tilpasse Elisabeth Walaas oss stadig forandrer seg.

– Norge er i en spesielt krevende situasjon siden vi både er utenfor og innenfor samarbeidet. Det er derfor av stor betydning for den løpende politiske håndteringen at vi styrker kunnskapsgrunnlaget om EU og ikke minst om Norges forhold til EU, sa Walaas.

Seniorrådgiver Carlo Thomsen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet pekte på at nye styringsformer i EU påvirker forvaltningens handlingsrom på mange områder i Norge. Det er derfor et stort behov for kunnskap om EU.

Kunnskapsbehov i forvaltningen

– Behovet går både på det å forstå hvordan EU er bygget opp og hvordan EØS-avtalen legger føringer for norske regler og virkemidler. Denne kunnskapen er avgjørende for at vi også selv skal kunne påvirke utviklingen, sa Thomsen.

Han viste til at kunnskapsnivået i den norske forvaltningen er variabel i dag og at det er et økende behov for denne kunnskapen i departementene: - Vi må øke innsatsen for å møte dette behovet både ved å utvikle ny kunnskap og utnytte den eksisterende kunnskapen bedre enn i dag.

Avdelingsdirektør Jon Holm i Avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet understreket at resultatene så langt viser at forskning initiert av myndighetene virker. Fokuset har ligget på europeiske forhold og ikke så mye Norges forhold til Europa:

– Det er viktig at sektordepartementene viser at de ønsker mer forskning på dette feltet. Vi er nå i dialog med flere om deres behov for forskning innenfor de ulike politikkområdene, sa Holm.

Etterlyser samfunnsøkonomisk forskning

Etter presentasjon av de tre forskningsprosjektene i programmet oppsummerte professor Barbara Törnquist-Plewa fra Lunds Universitet, som er medlem av styringsgruppa, resultatene i programmet så langt. Hun understreket at temaområdet rett og demokrati i Europa har fått størst oppmerksomhet og at det er bygget opp mye kompetanse her. Også innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk er det gjort en del.

Barbara Törnquist-Plewa I likhet med flere av de andre innlederne påpekte hun at programmet i liten grad har fokusert på den økonomiske utviklingen og integrasjonen i EU. Lederne av Europautredningen Fredrik Sejersted og Ulf Sverdrup presenterte sitt syn på norsk europaforskning generelt og EU-forskningen spesielt. De etterlyste også samfunnsøkonomisk forskning om utviklingen i Europa og hvilke konsekvenser dette har for Norge: - Her har vi et kunnskapshull i norsk forskning, sa de.

Törnquist-Plewa ønsket seg også mer oppmerksomhet om de kulturelle endringsprosessene i EU-området: – Det foregår en stor diskusjon om multikulturalismens krise og hvilken rolle Europa bør ha som eksportør av demokrati og menneskerettigheter i Europa i dag. Dette er det lite fokus på i norsk forskning, sa hun.