Et år etter at forskningsaktiviteten startet på "Europa i endring"
oppsummerte prosjektlederne sine erfaringer og foreløpige funn
på konferansen 9. oktober.

Konferansen viste at forskningsaktiviteten er godt i gang i satsingen
"Europa i endring".

Ulike holdninger i øst og vest
Åse Berit Grødeland ved Christian Michelsens institutt er prosjektleder for "Rettskulturer i endring og betydningen av europeisk integrasjon". Målet med prosjektet er å gi et bilde av rettslige kulturer i europeiske land. Foto: Shutterstock

Prosjektet er en casestudie basert på kvalitative data fra Norge, Storbritannia, Polen, Bulgaria og Ukraina. Senere vil materialet bli utvidet med surveydata fra de samme landene.

Grødelands foreløpige funn viser blant annet at det er ulike holdninger i Øst- og Vest-Europa når deg gjelder tilpasning til nye lover.

- I Øst-Europa er tendensen at folk gjerne vil ha de økonomiske fordelene som EU-tilpasningen gir, men at viljen til å følge og implementere EU-regelverket ikke er like sterk.

Mange østeuropeiske land sliter også med rettslig kapasitet når det gjelder å håndheve lover.

Generelt er det en trend at personene som er intervjuet sterk tro på det europeiske prosjektet. Det er enighet om at generelle verdier, som for eksempel menneskerettigheter og rettferdighet skal ligge til grunn for lover.

Grødeland understreket at hennes funn kun er foreløpige og ikke er representative ennå.

EØS-avtalen - en husmannskontrakt?
- En undersøkelse i 2008 viste at EØS-avtalen er populær i Norge. 58 prosent av de spurte ville ha EØS-avtalen, mens 23 prosent var i mot avtalen, sa Erik Oddvar Eriksen, fra ARENA - Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, og prosjektleder for "Transformasjon og bærekraft i den europeiske orden".

ARENAs prosjekt ser på fire dimensjoner av den nye europeiske politiske orden: Den administrative-regulative dimensjonen, den konstitusjonelle-demokratiske dimensjonen, den kognitive-kulturelle dimensjonen og den eksterne dimensjonen.

Som illustrasjon på forskning knyttet til den konstitusjonelle-demokratiske dimensjonen fremholdt Eriksen studier av muligheten for demokrati i det europeiske flernivå-systemet.

En ting er da samspillet mellom styresettene i medlemslandene vis á vis den demokratiske standarden på EU-nivået. Et annet interessant eksempel for oss her i Norge er de demokratiske aspektene ved Norges nære tilknytning til EU, men uten det formelle medlemskapet.

Norge har beholdt EØS-avtalen som den viktigste tilknytningen til EU og den inkorporerer EU i landenes rettssystem innenfor Det indre marked. Formålet med avtalen er å gjøre lovverket i Norge, Island og Liechtenstein lik EU-landenes på dette området.

Eriksen understreket at EØS-landene mangler en plass ved beslutningsbordet og dermed er uten politisk innflytelse. Han mener at avtalen på den måten er en ubalansert avtale mellom svært ulike parter.

Nye regler fra EU blir ikke automatisk en del av EØS-avtalen, men må godkjennes av Stortinget. Norge har reservasjonsrett, men det kan være dramatisk for Norge å reservere seg.

Eriksen mener at reformprosessene i EU, som gjør EU mer overnasjonalt, er med på å marginalisere Norge ytterligere. - Mer overnasjonalitet gir mindre rom for mellomstatlig forhandling, mener Eriksen.

Foto: Shutterstock

Fri bevegelighet?
I EU står "det indre markedet" sentralt. Markedsintegrasjonen har utviklet seg både i bredden, geografisk, og i dybden, senest spesielt med forsterket vekt på tjenestesektoren. Dette betyr stadig nye problemstillinger for nasjonale arbeidsrettslige systemer, aktører og rettslige institusjoner.

Stein Evjus forskningsprosjekt "Fri bevegelse, arbeidsmarkedsregulering og flernivåstyring i et utvidet EU/EØS i et nordisk og komparativt perspektiv (FORMULA)" studerer disse prosessene.

Gjennom overordnede perspektiver og komparative studier skal FORMULA-prosjektet bidra til økt innsikt i rettslige institusjoner og prosesser på området så vel nasjonalt som europeisk.

Prosjektets temafelt er EU/EØS-rettens regler om fri bevegelighet, spesielt av tjenester og arbeidskraft. Det ser også på disse reglenes innvirkning på arbeidsrettslig regulering på nasjonalt plan.

Prosjektet retter spesiell oppmerksomhet mot Utstasjoneringsdirektivet og Tjenestedirektivet og studerer utviklingen av og anvendelsen av disse regelverkene. Dette gjøres gjennom en flerfaglig tilnærming og kompartivrettslige analyser

Infrastruktur for europeisk samfunnsforskning
Professor Kristen Ringdal fra NTNU ga avsluttende kommentarer på konferansen og viste til at det finnes flere internasjonale datasett som kan være til nytte i studier av Europa.

Ringdal trakk fram  European Social Survey (ESS), som en særlig verdifull infrastruktur for samfunnsforskning i Europa.

- Disse dataene er fritt tilgjengelige for alle. Her finnes oppdaterte data fra 30 europeiske land om blant annet holdninger til velferd og velferdsstat, trenddata og målinger av verdier, sier Ringdal.

European Social Survey er internasjonale spørreundersøkelser, som gjør det mulig å kombinere mikro- og makrodata.