Det var kun innenfor offshore wind at norske forskere fikk snakke alene. Tirsdagen var viet fornybar energi; solenergi, vindmøller til havs og bioenergi. Onsdag sto blant annet fangs og lagring av CO2 på programmet. På disse forskningsfeltene ligger norske miljøer langt framme, og det syder av prosjektmøter og nettverksaktivitet utenfor auditoriet.

- Programmene ved Berkeley er sterkt fokusert på fornybar energi, klimaendringer, systemer for karbon-håndtering, energieffektivitet og metoder for å få innovasjoner fra laboratoriene omgjort til produkter, sa Vice Chancellor Graham Flemming ved åpningen.

Gjennom hele programmet er det gjensidige presentasjoner fra norske og lokale miljøer. I tillegg til UC Berkeley er Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL) er tungt aktør. Det har også vært bidrag fra Stanford.

Mye innovativ forskning

Don dePaolo presenterte energiprosjektene ved Lawrence Berkeley National Laboratory. Sammen med UC Berkeley har de alene større budsjett enn Forskningsrådet. Ass. direktør ved LBNL Don dePaolo trakk opp rammene for et av deres prosjekter kalt «Carbon Cycle 2.0». – Vi har vært for lite opptatt av å forstå hele karbonsyklusen, ikke bare den delen som handler om karbonutslipp til atmosfæren, sa han. Målet med prosjektet er å trekke på den stadig bedre kunnskapen om ulike deler av syklusen til et helt bilde.

- Utslippene av CO2 til atmosfæren fra den naturlige syklusen er på 0,15 gigatonn pr. år. I dag slipper vi ut i størrelsesorden 9 gigatonn pr. år. Målet for en mer bærekraftig karbonsyklus må være en tredjedel av utslippene. Samtidig trenger vi å doble, eller tredoble, energiproduksjonen, sa dePaolo.

Han presenterte en lang rekke innovative enkeltprosjekter ved LBNL. De jakter på de riktige bakteriene eller enzymer for å bryte ned organisk materiale til biobrennstoff, de prøver ut nanoteknologi i forsøk på å lage kunstig fotosyntese og bruker også nanoteknologi i utvikling av mer effektive batterier, og det ser på muligheter for å bruke trykkluft i kombinasjon med CO2 lagring i geologiske strukturer til energiproduksjon.

Joint BioEnergy Institute er en del av LBNL. Her forsker de blant annet på hvilke planter som egner seg best til produksjon av biodrivstoff. Programmet rommet også en Kavli-forelesning av fjorårets prisvinner i astrofysikk Roger Angel. Han viste hvordan hans forskergruppe har prøvd å løse utfordringene knyttet til storskala solenergianlegg ved å konsentrere solenergien ved hjelp av store parabolformede speil. De har trukket på erfaringene sine med konstruksjon av teleskop. Nå er gruppen i ferd med å bygge prototyper og de bruker 3-lags paneler (semiconductors) som fanger ulike bølgelengder og dermed er mer effektive en de panelene som nå er ute i markedet.

Ingen ubetinget optimisme

Et fellestrekk i presentasjonene er imidlertid ikke ubetinget optimisme. Utrullingen av ny fornybar energi, så vel som CO2 håndtering har nærmest stoppet fullstendig opp. Så å si alle alternativer til dagens fossile energisystemer er for dyre og alle fokuserer sterkt på behovet for kostnadsreduksjon.

Peter Haugan fra NORCOWE antydet at 40 prosent kostnadsreduksjon vil være nødvendig for at vindmøller til havs skal bli tilnærmet kommersielt bærekraftig. Dessuten har havvindmøllene ennå ikke «vært ute på dypt vann».
John Olav Tande fra NOVITECH supplerte med å vise til at selve anlegget utgjør bare en fjerdedel av kostnaden, og at det er store utfordringer både med hensyn til teknologi og kostnader i forbindelse med f.eks. installasjon, vedlikehold og etablering av grid.

Erik Marstein fra IFE var litt mer optimistisk når det gjelder solenergi: - Det krever ikke en revolusjon for at solstrøm skal bli konkurransedyktig, sa han. Solcelleanlegg vil fortsette å komme ut på markedet i raskt tempo, mente han, men erkjente samtidig at industrien sliter tungt og at prisene skal videre ned og effektiviteten må øke.

Nils Røkke fra SINTEF mer enn antydet at det skjer mye spennnende omkring CCS i laboratoriene, men lite andre steder. SINTEFs klimadirektør Nils Røkke ga uttrykk for utålmodighet når det gjelder testanlegg for CO2 fangst og lagring (CCS). Det er et 10-talls testanlegg rundt om i verden. - Dette er en delløsning på klimautfordringen som det er umulig å komme utenom, mente han. – Samtidig er det i dag lite som tyder på at investeringsviljen står i forhold til de svært ambisiøse målene.

Både norske og amerikanske forskere hadde mye å vise til når det gjelder teknologiske framskritt, særlig knyttet til lagring av CO2 i geologiske strukturer.

Transatlantic Science Week 2011 er lagt til University of California Berkeley og Stanford University i dagene 25.-27. oktober. I år er det fokus på energi, IKT, bioteknologi, romforskning og innovasjon. Dette er et viktig møtested som skal fremme samarbeid over Atlanterhavet innen forskning, innovasjon og høyere utdanning. Interessen har vært stor og økende. I år er det hele 350 deltakere, litt over halvparten er fra Norge.