Trygve Riis leder møtet i CSLF. (Foto: Claude R. Olsen) – Global kunnskapsdeling må til for å drive utviklingen fremover. Nå går det tungt med kommersialisering av CO2-håndtering, og i en slik nedgangsperiode er det viktig å holde aktivitetene og samtalene i gang, sier spesialrådgiver Trygve Riis i Forskningsrådet.

Norge har en uttalt politikk om å dele forskningsresultatene globalt.

– Norge er langt fremme og vi har en veldig offensiv politikk for CO2-håndtering. Fra myndighetssiden har vi vært opptatt av at det vi gjør skal vi dele med andre, sier avdelingsdirektør Tone Skogen i Olje- og energidepartementet.

Skogen åpnet det tekniske møtet i Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) som ble arrangert i Bergen 12 .-14. mai. Slike møter er mer formelle i formen enn vanlige konferanser. Delegatene sitter i hestesko bak navneskilt på sitt land og eget flagg.

– Norge deler gjerne kunnskap om CO2-håndtering, sier Tone Skogen i OED. (Foto: Claude R. Olsen) – Vi erkjenner at det er mange utfordringer. Derfor er vi opptatt av at vi skal gjøre mye hjemme og samtidig samarbeide og dele erfaring i fora som CSLF. Ved å utveksle erfaring og dele kunnskap kan vi raskere nå målene om større utbredelse av CO2-håndtering, også globalt, sier Skogen.

Strategisk viktig

Norge har formannskapet i den tekniske gruppen i Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), med Trygve Riis som leder.

CSLF samler alle de viktige landene som jobber med fangst, transport og lagring av CO2; fra USA og Canada i vest via Europa til Kina, Japan og Sør-Korea i øst og Sør-Afrika og Australia i sør. 24 land er i dag medlemmer.

– Hvis utviklingen hadde gått så bra som EU og USA så for seg for tre år siden, ville det vært mindre behov for CSLF. Nå er det betydningsfullt å holde på organisasjonen. Vi trenger et samarbeidsorgan som CSLF som åpent utveksler informasjon og erfaringer, sier Riis.

Kunnskapsdeling er helt i tråd Forskningsrådet internasjonale strategi, der forskningsinstitusjoner og bedrifter stimuleres til å forsterke det internasjonale samarbeidet.

– Forskningsrådet arbeider for at Norge deltar i felles programmer på tvers av landegrenser når dette er viktig for å møte felles utfordringer eller for å styrke norsk forskning og kunnskapsbasert næringsliv, sier han.

Blant virkemidlene er tiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeids- og konkurransearenaene.

Tre nye prosjekter

CSLF godkjenner hvert år viktige demonstrasjonsprosjekter. Organisasjonen har ikke penger å gi til prosjektene, men anerkjennelsen gir dem økt synlighet. På møtet i Bergen ble tre amerikanske prosjekter godkjent:

• Illinois Basin – Decatur Project. Lagringsprosjekter startet injeksjon i 2011 og skal pumpe ned en million tonn CO2 lagres i løpet av 2013.

• Illinois Industrial Carbon Capture and Storage Project. Prosjektet fanger CO2 fra en bioetanolfabrikk og skal lagre en million tonn CO2 per år i en saltvannsformasjon. Fangstanlegget skal stå klart i 2013.

• Air Products Capture form Hydrogen Facility Project. Et anlegg som produserer hydrogen fra naturgass, skal skille ut CO2 som sendes til et oljefelt i Texas som trykkstøtte for å øke oljeutvinningen. Anlegget skal stå ferdig i 2015.
 

Delegater fra 24 land møttes for å dele erfaringer om CO2-håndtering på CSLF-møtet i Bergen. (Foto: Claude R. Olsen)

Om CSLF

The Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) er et internasjonalt forum på ministernivå for utvikling av forbedrede og kosteffektive teknologier for fangst, transport og lagring av CO2.

CSLF skal legge til rette for å utvikle og ta i bruk CO2-teknologier ved å jobbe sammen om viktige tekniske, økonomiske og miljømessige hindre.

Arbeidet i CSLF er helt åpent. All informasjon som blir presentert blir lagt ut på nettsidene og alle kan komme på møtene.