Denne nyheten ble annonsert av statssekretær Kyrre Lekve under Forskningsrådets seminarer på EXPO i Shanghai nå i mai.

- Kina har utviklet seg til en forskningsgigant, og i de neste 10 år vil de befeste denne posisjonen. Landet har en ambisiøs målsetning om at forskning skal utgjøre 2.5 prosent av BNP, mot 1.7 prosent i dag, sier Kari Kveseth.

Kari Kveseth, Foto: Siv Haugan Faglig tyngdepunkt i Asia
Hun mener det globale forskningslandskapet vil endre seg på få år.

- Nye faglige tyngdepunkt vil ligge i Asia, og særlig i Kina, mens vi er vant til at disse ligger i USA og Nord-Europa. Kinas posisjonering vil forandre de globale arenaene for konkurransen om kunnskap.

- Norsk forskning må være deltaker i de endringene som skjer for å påvirke og fremheve sin unike kompetanse. Derfor styrkes nå ambassadens kapasitet for å kunne håndtere forskning, og derfor inngikk Norge og Kina i 2008 en avtale om økt forskningssamarbeid, forklarer Kveseth.

Mangfoldige oppgaver
Oppgavene som vitenskapsråd vil bli mangfoldige, og spenne fra rådgivning og veiledning på et politisk nivå, på et faglig nivå og for Forskningsrådet.

Stillingen er opprettet med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets overordnede ansvar, men er rettet inn mot å betjene alle sektordepartementenes interesse for forskning.

- Stillingen er ny, og den første oppgaven jeg skal ta fatt på er å definere rammene for den i samarbeid med ambassadøren, personalet ved ambassaden og Kunnskapsdepartementet.

- Rammebetingelsene er relativt åpne, selv om det selvsagt finnes mye erfaring om hvordan fagråder virker innen andre sektorer. Jeg har i mange år fulgt tett med i utviklingen av tilsvarende stillinger både i Brussel og i Washington, sier Kveseth.

Felles interesser
Kveseth forteller at en viktig oppgave i startfasen vil bli å etablere en posisjon i forhold til viktige partnere i Kina. Neste viktige trinn blir å etablere nær kontakt med andre lands vitenskapsråder i Beijing, med særlig fokus på de nordiske landene og EU.

Hennes første konkrete oppgave blir å følge opp fagseminarene Forskningsrådet arrangerer på EXPO 2010 i Shanghai, hvor temaene er bærekraftig energiteknologi, velferdsforskning, miljøforskning og klima- og polarforskning.

- Norge og Kina har mange felles interesser, og har lange tradisjoner for et åpent og positivt samarbeid innen forskning og høyere utdanning. Denne plattformen vil være viktig for videre utvikling og styrking av samarbeidet, understreker Kveseth.

Uunnværlig dialog
Hun mener forskningssamarbeidet med Kina må drives fram av et interessefellesskap mellom norske og kinesiske fagmiljøer.

- En god og systematisk dialog med aktørene i det norske forskningssystemet er en forutsetning for at jeg skal kunne gjøre en god jobb.

- Samarbeid med Forskningsrådet vil stå sentralt for å kunne utvikle kontakten. Samspillet både med administrasjonen og de ulike programmene i Forskningsrådet innenfor prioriterte områder blir nøkkelen for den videre utviklingen, sier Kveseth.

Ydmykhet
Hun understreker at Kina er et stort, og tildels komplisert land å forholde seg til, og sier hun vil ta fatt på de nye oppgavene med rimelig grad av ydmykhet.

- Jeg tror at min kunnskap om det norske forskningssystemet og om hovedstrukturene i Kina vil være et svært nyttig utgangspunkt for utviklingen av den nye posisjonen som spesialutsending for vitenskap.

- Samtidig vil mine erfaringer fra Forskningsrådet og andre oppgaver jeg har hatt i Norge, være til god hjelp for å kunne sortere ut oppgaver og være selektiv i valg av arenaer av betydning og interesse sett fra et norsk ståsted, sier Kari Kveseth.