Fritidsbåter byr på mye ”mat” for en som vil jobbe med innovasjon. (illustrasjonsfoto: Marex)

Norge har en omfattende og tradisjonsrik fritidsbåtindustri.

Over 20 prosent av alle norske husholdninger eier en fritidsbåt, og annenhver nordmann var minst en tur på sjøen med fritidsbåt i 2011. Mye norsk fritidsbåtproduksjon går også til eksport.

Men når folk føler at det er tøffere økonomiske tider rundt dem, er fritidsbåt noe av det første de slutter å kjøpe.

Svaret fra norsk fritidsbåtbransje kan bli mer riktig designede båter. Slik kan båtbyggerne unngå det forskerne kaller ”overprosessering” når de bygger båtene. Det kan igjen gi oss en mer konkurransedyktig norsk fritidsbåtbransje.

Støtte fra Forskningsrådet

BIA-programmet i Forskningsrådet har støttet fritidsbåtbransjen gjennom flere FoU-prosjekter. I øyeblikket er det tre BIA-finansierte forskningsprosjekter på fritidsbåter. Flere kan komme. Bransjen nyter i tillegg godt av fem Skattefunn-prosjekter, og deltar i ett EU-forskningsprosjekt.

– Det er ikke tvil om at fritidsbåtbransjen lenge har vært inne i en krise, sier Dag Liseth. Han har vært styreleder hos bransjeorganisasjonen NORBOAT fram til 1. mars 2012.

Svaret på krisen er å tenke nytt.

Bjørnar Henriksen er forsker ved Sintef og sentral i forskningen på norsk fritidsbåtbransje. (Foto: Bård Amundsen) Kravet om innovasjon

Bjørnar Henriksen, forsker ved Sintef, mener at kravet om innovasjon merkes av alle i denne bransjen.

– Strategiske endringer må til, og mye handler nå om samarbeid mellom konkurrenter, forteller han.

Klyngesamarbeidet Arena Fritidsbåt samler i dag de viktigste aktørene i bransjen til nettopp et slikt samarbeide. Så forskjellige offentlige aktører som Forskningsrådet og NAV Aust-Agder blir begge trukket aktivt inn i dette samarbeidet. Det samme er Blakstad og Risør videregående skoler blitt. Sist inn er Universitetet i Agder.

– I denne bransjen ser vi nå at aktørene er villige til å dele mer kunnskap enn før.

– Samtidig opplever vi at BIA-programmet i Forskningsrådet muliggjør viktige prosjekter, sier Henriksen.

Riktig design og kvalitet

Fritidsbåter er relativt avanserte produkter. Det er samtidig produkter hvor mye av arbeidet utføres manuelt, og mye av produksjonen foregår i små serier.

Dermed ligger det en god del ”innovasjonsmat” i fritidsbåter. Her er det masse oppgaver å gå løs på for forskere, designere og utviklere som vil gjøre ting enklere, bedre og billigere.

Norsk fritidsbåtbransje har tyngdepunktet sitt i Agder-fylkene. Sintef i Trondheim spiller en viktig rolle i forskningsdelen. (illustrasjonsfoto: Marex) – I dag puttes det sannsynligvis for mye kvalitet og utstyr inn i mange fritidsbåter. Mer enn det folk virkelig behøver. Kan vi gjøre noe med dette, så kan norske fritidsbåter bli billigere og mer konkurransedyktige. De kan også bli mer miljøvennlige, forteller Henriksen.

BIA-prosjektet ”ECO-BOAT MOL” handler i korthet om å lage fritidsbåter ut fra hvordan folk reelt bruker båten sin. Riktig kvalitet er et viktig stikkord.

Sensorer måler bruk

Et av elementene i forskningsprosjektet har vært å utstyre båter med sensorer, som har registrert hvordan båteierne faktisk bruker båten sin. I tillegg til å samle inn data fra sensorene, har forskerne intervjuet ansatte på båtservice-verksteder og de har snakket med båtkjøpere.

Disse dataene er nå blitt samlet, og de kan brukes av båtprodusentene til bedre å beregne dimensjonering og styrke i nye båter, ut fra hva som virkelig er behovet.

Dette BIA-finansierte prosjektet har brakt for dagen at mye i norsk båtbransje kan gjøres både enklere og mindre ressurskrevende.

Dag Liseth, mangeårig leder i båtbransjeorganisasjonen NORBOAT, er ikke i tvil:

– Nå kan vi bli bedre på å designe og produsere båter ut fra reell bruk. Dette kan skape langt mer ressurseffektiv produksjon, og det kan bidra til å gjøre norsk fritidsbåtproduksjon mer bærekraftig, mener han.