Sven Samuelsen og Astrid Brenna i BIA samlet igjen sentrale personer i det norske vareproduksjon-miljøet til Sundvolden-konferanse. Den vareproduserende industrien er viktig for BIA-programmet i Forskningsrådet. Den nyter godt av nesten 25 prosent av BIAs budsjett. I praksis vil det si nærmere 100 millioner kroner.

Den 16. og 17. januar samlet vareproduksjonsgruppen i BIA for 12. gang bedriftspartnere, forskere og folk fra bransjeforeninger og departementer til et lukket arrangement på Sundvolden.

– Vi har satt et tak på 80 deltagere. Men vi kunne nok ha vært langt flere, for også denne gangen var vi fulltegnet allerede før vi hadde rukket å lage et program, forteller Sven Samuelsen, leder for fagområdet vareproduksjon i BIA.

Populært

– Vi får hvert år svært gode tilbakemeldinger på dette arrangementet, og det samme har vi fått i år. I floraen av seminarer og andre arrangementer, ser vi at mange prioriterer Sundvolden-konferansen vår. Det synes vi selvfølgelig er hyggelig.

Sundvolden-konferansen er et sted bransjefolk og forskere kan utveksle informasjon, hente inspirasjon og bygge relasjoner. Slik er arrangementet med på å fylle Forskningsrådets rolle som tilrettelegger av møteplasser.

Tre kjente ansikter innenfor norsk vareproduksjon: Sverre Narvesen (Raufoss), Odd Myklebust (Trondheim) og Ottar Henriksen (Raufoss). Virkemidler i sammenheng

Årets konferanse viste tydelig hvordan flere av bedriftene og forskningsinstitusjonene innenfor norsk vareproduksjon er blitt gode på å få de ulike virkemidlene fra Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører til å henge sammen.

Bedrifter som Madshus, Jøtul og Volvo Aero fortalte om hvordan de får til dette.

– Vi ser nå at ulike virkemidler som SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon), med en horisont på opptil ti år, settes i sammenheng med mer kortvarige innovasjons- og kompetanseprosjekter fra blant andre BIA. Vi ser også at bedriftene blir stadig bedre på å forankre prosjekter strategisk i sin egen virksomhet, sier Samuelsen.

På Sundvolden-konferansen fikk deltagerne også demonstrert hvordan BIA og andre virkemidler har vært helt avgjørende for å bringe flere norske bedrifter fram dit de er i dag.

EUs storsatsing

Odd Myklebust fra Sintef i Trondheim fortalte at nesten alle EU- og EØS-land nå satser på egne nasjonale teknologiplattformer for vareproduksjon som speiler EUs Manufutureplattform. Den norske heter Manufuture Norge.

I EUs nye storsatsing på forskning fra år 2014 – Horizon 2020 – vil samfunnsutfordringene få en større plass. Dette gjelder ikke minst i den EU-støttede næringslivsforskningen.

I alt 80 deltagere fikk være med på årets konferanse.

Myklebust, som har fulgt EU sin satsing på vareproduksjon gjennom ulike rammeprogrammer, forteller at EU nå – i krisetider – vil øke sin forskningsinnsats kraftig. Samtidig fortsetter EU den sterke vektleggingen av små og mellomstore bedrifter.

– Det kommer utrolig mange spennende utlysninger i EU-sammenheng, sa Myklebust, med klar oppfordring til norske bedrifts- og forskningsmiljøer om å følge med og delta.

”Den gode naboen”

Ottar Henriksen fra Sintef på Raufoss fortalte også om hvordan EU i økende grad legger vekt på å møte de samfunnsutfordringene, som nødvendigvis skapes gjennom å fortsatt ha industriproduksjon i Europa.

– Mye i EUs satsing handler nå om at bedriften må bli ”den gode naboen”, dersom folk i Europa skal være villige til å ha industrivirksomheter i nærheten av seg.

– Samtidig blir det stadig klarere at EU ikke vil gi opp volumproduksjon av varer, og overlate dette helt til Kina og andre land. Her handler det om nye IKT-løsninger og økt effektivisering, sa Henriksen.

Sverre Narvesen, leder av NCE Raufoss og en sentral skikkelse i Raufoss-miljøet, la i sitt innlegg vekt på at dersom vi her i Norge fortsatt skal produsere ulike ”dingser” for eksport, så hviler mye på at vi klarer å utnytte fordelene vi har gjennom den grunnleggende materialforståelsen vi har opparbeidet oss.

– Fortsatt produktutvikling er helt avgjørende for norsk vareproduksjon, slo Narvesen også fast.

Roboter

Kjell Opedal, styreleder i ABB-eide Robot Norge AS og i Manufuture Norge, fortalte at 1500 av verdens 1 million roboter står og jobber i Norge.

– Dette er ikke mange. Og nå er det Kina som tar i bruk flest nye roboter.

– Robotene har ikke overtatt norske arbeidsplasser, de har tvert imot skapt nye. Skal vi bli bedre til å utnytte fordelen med roboter, må vi forske enda mer og slik forberede oss på de store omstillingene som vil måtte komme i industrien vår, mener Opedal.

Fra LO deltok Anthony Kallevig på konferansen. Han slo fast at også fagbevegelsen er klar over at norsk industri står overfor utfordringer som krever nye løsninger.

– Ved hjelp av roboter har vi fått vekk mange helsefarlige arbeidsoperasjoner. Men glem ikke medarbeidermedvirkningen i innovasjonsarbeidet, advarte Kallevig.

Forsker på lean

Lean er et sentralt stikkord når forskere og ledere i norsk vareproduserende industri møtes.

Monica Rolfsen fra NTNU fortalte at hun første gang ble interessert i nye produksjonsmetoder da hun besøkte Harley-Davidson-fabrikken i Pennsylvania. Nå leder hun et nytt kompetanseprosjekt på nettopp lean, med blant andre Hydro, REC, Telenor, Storebrand og Benteler som deltagere.

Rolfsen pekte i sitt foredrag på at det er spesielle utfordringer i Norge knyttet til det å drive standardisert produksjon. Det er ikke noe man bare kan sette i gang med, uten videre. Norge er også et spesielt land, fordi det her hos oss er så helt vesentlig å få til medarbeider-medvirkning om man vil lykkes, fortalte Rolfsen. Slik sett er norsk arbeidsliv mer ”japansk” enn det er ”amerikansk”.

Flere artikler

Du kan i ukene framover lese flere artikler om norsk vareproduksjon her på BIA sitt nettsted. Disse vil blant annet handle om:

Den ideelle fabrikk
Fritidsbåtbransje i krisetider
Madshus vinner med forskning