Gå direkte til innhold
 

En halv milliard investert i forskningsutstyr

Med dagens tildeling får landet 16 nye moderne og nødvendige forskningsinfrastrukturer, i form av laboratorier, databaser og utstyr. Dette legger grunnlaget for banebrytende forskning, fremtidig verdiskaping og attraktive forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor/The office of the Prime Minister) En språklab, en bølgetank, et petroleumslaboratorium, et senter for gensekvensering og et laboratorium for moderne medisinsk teknologi er blant de 16 nye forskningsinfrastrukturene som får finansiering fra Norges forskningsråd fra 2014. Med denne tildelingen på 505 millioner kroner, har Forskningsrådet finansiert utstyr for til sammen 1,5 milliarder siden Kunnskapsdepartementet øremerket midler til forskningsinfrastruktur i 2009.

- Regjeringen ønsker å trappe opp forskningsinnsatsen og legge vekt på langsiktighet i forskningspolitikken. Samfunnets kunnskapsbehov blir ikke mindre med tiden, og det er derfor viktig å møte den utfordringen på best mulig måte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Realiserer prosjekter fra veikartet

Det er fortsatt er stort udekket behov for utstyr i norsk forskning. Til denne utlysningen kom det inn 70 søknader. Til sammen ble det søkt om nesten tre milliarder kroner.

Flere av prosjektene som blir realisert har stått på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur i fire år. Veikartet er en oversikt over investeringsklare infrastrukturprosjekter, som allerede er vurdert som strategisk viktige og faglig meget gode.

Administrerende direktør Arvid Hallén. Administrerende direktør Arvid Hallén. (Foto: Scanpix/Erlend Aas) - Moderne forskningsinfrastruktur bidrar til å bygge gode forskningsmiljøer på strategisk viktige områder for Norge, for eksempel helse, energi og klima. Investeringene støtter også opp under noen av våre fremste forskere og styrker deres gjennomslagskraft internasjonalt. Med moderne infrastruktur stiller vi sterkere i konkurransen om både talenter og penger fra EUs rammeprogram, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

Tilgang til moderne laboratorier, utstyr og databaser er en forutsetning for banebrytende forskning og fremtidig verdiskapning og sikrer høy kvalitet i utdanningsinstitusjoner.

- Det er også en sterk sammenheng mellom kvalitet i forskningen og kvalitet i utdanning. Verdens ledende institusjoner for høyere utdanning har også de beste forskningsmiljøene, og de har tette koblinger mellom forskning og utdanning, sier Hallén.

Prioriterte helse, bioøkonomi, energi, klima og miljø

Forskningsrådet flagget i utlysningen at de ville prioritere søknader innenfor helse og velferd, bioøkonomi, klima og miljø, energi og miljøvennlig teknologi. Infrastrukturer av særskilt høy kvalitet og stor strategisk relevans skulle imidlertid kunne få finansiering uansett fagområde.

Sykepleiere Velferd og helse

Prosjektene som får finansiering innenfor fagområdet helse og velferd er Helseregistre for forskning (HELSEREGISTRE), Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital (NorMIT) i Trondheim, og Historisk befolkningsregister i Tromsø (HISTREG). Til sammen foreslår Forskningsrådet å investere 115 millioner kroner i disse i prosjektene.

oljefat og vindmølle Energi og miljøvennlig teknologi

Om lag 74 millioner kroner investeres i forskningsinfrastrukturer som har tilknytning til energi, miljøvennlig teknologi og klima. Flerfaselaboratoriene (MULTIPHASE), Smartgrid-laboratoriet og CEDREN-laboratoriet for forskning på fornybar energi får midler i denne tildelingen.

Åker Klima og miljø

Tre infrastrukturer innenfor fagområdet klima og miljø får finansiering. De tre er Norsk marinrobotlaboratorium (NORMAR), Barcode-prosjektet NorBOL og Laboratoriet for sedimentanalyser (EARTHLAB). De tre får omlag 87 millioner kroner tilsammen. 
 

DNA Bioøkonomi

To prosjekter innenfor området bioøkonomi er med på listen over forskningsinfrastrukturer som får finansiering fra 2014. Norsk sekvenseringssenter (NSC-II) og Norsk Bioraffineri Laboratorium (NorBioLab), får tilsammen om lag 80 millioner kroner.


nuller og ettall Stor strategisk betydning

Andre forskningsinfrastrukturer med spesielt stor strategisk betydning for norsk forskning som får finansiering fra 2014 er MARINTEK, Språklaboratoriet ved UiO (LIA), en ny, norsk NMR-plattform (NNP), den nasjonale datalagringfasiliteten Norstore og Oslo geomagnetisk laboratorium (OGL).

Flere av prosjektene er relevante på mer enn ett fagområde.

Ingen av søknaden som gjelder deltakelse i felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer (ESFRI-prosjekter) fikk bevilgning i denne omgangen. Forskningsrådet vil imidlertid kunne gi noe støtte til norske deltakere i den videre planleggingen etter at EUs finansiering av den forberedende fasen er avsluttet. Derfor utvides Forskningsrådets løpende utlysning "Støtte til norsk deltagelse i etablering av forskningsinfrastruktur på ESFRI Roadmap 2010" for å kunne ivareta dette behovet.

Setter nye prosjekter på veikartet

Alle prosjektene som gikk videre til trinn 2 i søknadsbehandlingen vil bli vurdert til det oppdaterte veikartet for forskningsinfrastruktur. 29 søknader om storskala infrastrukturprosjekter og 7 søknader om databaser – til sammen 36 søknader - gikk videre til andre trinn av søknadsbehandlingen.

Oppdatert veikart blir publisert på Forskningsrådets nettsider i begynnelsen av 2014. 

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
29.10.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016